I Paris koster parkering snart over 130 kroner i timen - innbyggerne har selv valgt det

Paris er kjent som “byenes by”. Men siden etterkrigstiden har den sjarmerende hovedstaden også vært bilenes by. Det holder på å endre seg og forandringene i den franske storbyen skjer rask og bevisst. 

For bare et par måneder siden stemte byens innbyggere for enda et forslag som skal gjøre byen mer grønn og sykkelvennlig: Parkeringsprisene for de største personbilene, såkalte SUVer, blir tredoblet til 18 euro (ca. 210 kroner) i timen. 

– De økonomiske virkemidlene i forhold til å begrense biler er veldig effektive, særlig i kombinasjon med etablering av attraktive alternativer som god kollektivtransport og sikker sykkelinfrastruktur, forklarer Marianne Weinreich, som er mobilitetsekspert og styreleder for Cykelambassaden, som har som mål å fremme sykling i både Danmark og resten av verden. 

Selv om sykkelløpet Tour de France tradisjonsrikt slutter av med en etappe ned Champs-Élysées så er Paris ikke en by med utpreget sykkelbruk blant sine innbyggere. Hvilket heller ikke er underlig, fordi sykkelstier var i mange år stort sett ikke-eksisterende. 

– Pass på! Bilene er konge i Paris og de ser dere ikke, ropte en lokal, ifølge Politikens journalisten Allan Graubeæk, da han for ti år siden beskrev en dag som turist på sykkel i Paris med overskriften: Tag på cykeltur i bilernes og byernes by – hvis du tør. 

Bilfri borgermester

Paris sin sosialistiske borgermester, Anna Hidalgo, blir ofte tilskrevet æren – eller skylden – for de raske forandringene av byens infrastruktur. Hun ble valgt første gang i 2014 og har siden hatt store ambisjoner om å gjøre Paris til en sykkelhovedstad – blant annet med et mål om å doble antall sykkelstier. 

Også kom korona. Det er ikke mye godt å si om koronapandemien, men da viruset spredte seg utover Europa i 2020, betød nye avstandskrav og smittefrykt at busser og tog plutselig kjørte rundt stort sett uten passasjerer. Til gjengjeld begynte en del europeiske byer å lage midlertidige sykkelstier i rasende fart, som Verdens Bedste Nyheder blant annet også har skrevet om i denne artikkelen. 

I Paris poppet det opp 50 kilometer med “pop-up” sykkelsti. 

– Det som virkelig skjøt fart i sykkelkulturen i Paris, var pandemien. De nye sykkelstiene fikk mennesker, som ellers aldri hadde syklet før, til å gjøre det. Det ble i en periode faktisk vanskelig å kjøpe sykler, fordi det var så mange som skulle ha, forklarer Marianne Weinreich. 

Selv om korona-stiene, som franskmennene kalte dem, nettopp var tenkt som midlertidige og satt opp med trafikkjegler og maling, så betød populariteten deres at flere av dem nå har blitt en permanent del av byens infrastruktur. Anne Hidalgo ble gjenvalgt som borgermester sommeren 2020, etter en valgkampanje som hadde stort fokus på Paris som grønn sykkelby. 

I slutten av 2020 var antall daglige sykkelturer i byen anslått til 400 000, hvilket tilsvarer én sykkeltur for hver femte borger. Og siden koronanedstigningene er ytterligere 130 kilometer sykkelsti i gang med å bli lagt, og bruken av sykkelen som transportmiddel har bare økt – ifølge ordførerkontoret hele 71 prosent frem til 2030. 

Utviklingen betyr også at bilene i stigende grad må gi plass til syklene. Bilveier og parkeringsplasser blir sløyfet (og prisene for parkering siger), og miljøkravene til bilene blir strengere. I 2030 skal det være helt slutt med biler som kjører på fossilt brennstoff i de parisiske gatene.

Denne type tiltak gjør det ikke bare lettere for de tohjulede trafikantene å bevege seg rundt. Det har også stor effekt på byens luftkvalitet og grønne omstilling. 

Marianne Weinrich spår at sommerens OL i Paris vil hjelpe byens nye sykkelby-image. 

– De vil gjøre det lett å komme seg rundt i byen for både atleter og turister i forbindelse med OL. Så sykkelmulighetene er en stor del av planleggingen her. Paris føles fremdeles ikke like sikker for syklister som København. Men de er på vei og det har krevd stort politisk mot å gjøre det. Det er en følelsesladet debatt for mange, da forandringene betyr endringer i hverdagen og vanene deres, sier Marianne Weinrich.