6. juni 2025
Pride 2025: En feiring av fremskritt- og en påminnelse om kampene som gjenstår
Mens noen land har gjort betydelige fremskritt både juridisk og sosialt for LHBTQIA+ personers rettigheter, går andre i motsatt retning ved å innskrenke lovverk, begrense ytringsfrihet, og kriminalisere LHBTQIA+-personer.

Farger pryder Pride-parader verden over. Foto: Patrick Perkins, Unsplash.
I juni farges gater over hele verden i regnbuens farger. Pride-måneden er en fest – en feiring av kjærlighet, frihet, mangfold og retten til å være seg selv.
Men bak glitter og parader ligger også en alvorlig påminnelse: For utallige av mennesker er det fortsatt farlig å leve åpent som den man er. I mange land kan det å delta i en prideparade føre til fengselsstraff. For noen er det selve eksistensen – kjærligheten, identiteten – som kriminaliseres.
“For oss er Pride så mye mer enn en årlig feiring – det er en fryktløs og kompromissløs erklæring om synlighet, verdighet og selvbestemmelse,” sier Chepkirui Ronoh Tuimising, programutvikler i LHBTQIA+-organisasjonen Galck+,og fortsetter:
“Hver parade og hvert trygge rom vi skaper er et direkte svar på år med usynliggjøring og frykt.”
Pride er en markering av seirene som er vunnet, og en påminnelse om det som gjenstår. Her er et globalt tilbakeblikk på globale fremskritt og tilbakeslag LHBTQIA+ personer har møtt siden Pride 2024.
●LHBTQIA+ er en paraplybetegnelse som refererer til personer med seksuell orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk som bryter med cis-heteronormative sosiale forventninger. Bokstavene står for lesbisk, homofil, bifil, transperson, queer/skeiv, intersex, aseksuell og pluss (+).
●Galck+ er en kenyansk LHBTQIA+ paraplyorganisasjon som samarbeider med regionale og internasjonale aktører. Galck+ tilbyr blant annet nødssikkerhetshjelp, mental helseprogram, strategisk rettssaksarbeid, og kjemper mot kriminalisering av LHBTQIA+ personer som ble innført i kolonitiden.
Rettigheter som målestokk
Det å bruke lovverk og rettigheter som en målestokk på LHBTQIA+ personers trygghet og levekår er omdiskutert.
På den ene siden er det et vestlig rammeverk som ofte krever at personer identifiserer seg etter vestlige definisjoner for å bli inkludert. Fokuset på rettigheter kan også overse interseksjonelle utfordringer til kryssdiskriminering.
Samtidig gir rettighetsbasert lovverk formell beskyttelse og kan reflektere et samfunns moralske verdier knyttet til mangfold og inkludering, og kan derfor være en pekepinn på levestandarden til LHBTQIA+ personer. Formelle lovverk blir også brukt til å kobles til hvorvidt et land beveger seg mot bærekraftsmål 5 og 10 som handler om likestilling mellom kjønn og ulikheter i og mellom land.
Tuimising understreker viktigheten av separasjonen på at det er forskjell på å ha rettigheter og å bli sosialt inkludert og akseptert.
“Rettighetskrav er en viktig indikator på hvor langt vi har kommet juridisk, men de gjenspeiler ikke nødvendigvis realiteten folk møter i hverdagen. Anti-diskrimineringslover er utenfor rekkevidde uten sosial aksept, riktig håndhevelse og trygg tilgang. For at rettigheter skal bli reelle, må vi også jobbe med folks holdninger,” forklarer Tuimising.
ILGA World sin database på rettslige lovverk og ILGA World sin nyhetsmonitor blir likevel brukt som en pekepinn på hvilke fremskritt og tilbakeslag som har tatt sted siden Pride 2024. Sammen med perspektiver fra grasrotorganisasjoner og LHBTQIA+ personers levde erfaring.
●Interseksjonalitet brukes for å beskrive hvordan ulike sosiale kategorier som kjønn, rase, etnisitet, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne, kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår.

Pride-paraden markerer viktigheten av mangfold og LHBTQIA+ personers rettigheter. Foto: Patrick Perkins, Unsplash.
Ett steg frem og ett steg tilbake
Det siste året har vist tydelige to-delte trender: noen land skaper rettslige rammeverk som i økende grad respekterer kroppslig autonomi og selvbestemmelse, mens økende høyreekstremisme og autoritære regimer kriminaliserer og innskrenker LHBTQIA+ personers rettigheter i andre land.
Fremskritt
Danmark og Tsjekkia har endret lov på blodgivning fra menn som har sex med menn. Mens det i Danmark var lovlig for homofile menn å donere blod med forbehold, var det ulovlig for homofile menn i Tsjekkia. Lovene er nå relativt like: blodbanker har ikke lov til å stille spørsmål vedrørende seksuell orientering, men det skal kreves av blodgiver ikke har hatt analsex med ny(e) partner(e) de siste fire måneder, uavhengig seksualitet.
Namibia har fjernet koloniale lover som kriminaliserte homoseksualitet. Thailand og Liechtenstein er blant land som har tatt steget videre ved å legalisere likekjønnede ekteskap. Det betyr at det nå er 38 land i verden som har legalisert likekjønnede ekteskap.
Polen fjernet sin siste «LHBT-frie sone» i Łańcut. Etter fem år der byer i Polen diskriminerte og stigmatiserte LHBTQIA+ personer ved å innføre praktiser som «beskyttet barn mot moral korrupsjon», ifølge Human Rights Watch, er dette et stort steg for lovlig og sosial inkludering av LHBTQIA+ personer i Polen.
Tyskland, Italia og Sverige har lovliggjort juridisk kjønns anerkjennelse basert på selvbestemmelse på nasjonalt nivå. De er nå blant de totalt 24 landene i verden som gjør det samme. Nederland har tatt steget videre med å planlegge kjønnsnøytrale ID-kort slik 18 andre land gjør. Det er et viktig steg for intersex-personer og ikke-binære personer.
Høyesteretten i Kenya fattet en banebrytende avgjørelse i oktober 2024 om at to menn som ble utsatt for tvunget analtesting og HIV-testing etter å ha blitt arrestert for seksuell omgang “utenfor naturens orden” mottok erstatning for brudd på rettighetene deres. Til tross for at arbeidet for full avkriminalisering av LHBTQIA+ personer foregår, understreker Tuimising at det er et steg i riktig retning.
Tilbakeslag
Georgia undertegnet i oktober 2024 en omfattende lovgivning som forbyr “LHBT-propaganda”. Dette svekker rettigheter i et land som allerede forbyr likekjønnede par ekteskap og adopsjon, og hvor konverteringsterapi er lovlig. Georgia, i likhet med Ungarn og Bulgaria, har også ulovliggjort prideparader.
Mali har siden Pride 2024 innført lov som kriminaliserer samtykkende samleie mellom likekjønnede. Dette representerer en stor innstramming av LHBTQIA+ personers rettigheter i et land der den marginaliserte gruppen allerede er svært diskriminert og utsatt for fysisk og psykisk vold. Mali ble det 64. landet som kriminaliserte samtykkende samleie mellom likekjønnet. I 7 av disse landene er det dødsstraff.
Høyesterett i Storbritannia begrenset i år definisjonen av “kvinne” til “biologisk kvinne”. Dette medfører negative sosiale, økonomiske, medisinske og lovlige konsekvenser for spesielt transpersoner som allerede er marginaliserte. Det har, ifølge The New York Times, vært spesielt diskusjoner rundt konsekvenser for transpersoner i det offentlige rom slik som på skoler, arbeidsplasser, sykehus og sportslige arenaer.
Etter at Donald Trump kom tilbake til makten i USA, har det vært en markant økning i anti-LHBTQIA+ lovgivning, særlig rettet mot transpersoner, ikke-binære og intersex-personer. Flere delstater har vedtatt lover som forbyr kjønnsbekreftende behandling for personer under 18 eller 19 år (avhengig av delstat), og sivile rettigheter som tidligere har beskyttet LHBTQIA+ personer har blitt rullet tilbake. Trump har også kuttet betraktelig ned på USAID bistandskutt som har tvunget organisasjoner verden over som arbeider for LHBTQIA+ personers rettigheter til å legge ned.
En bølge av anti-rettighetsgrupper har ankommet Kenya som et motsvar på fremskritt i forhold til LHBTQIA+ personers rettigheter og aktivisme i 2023. Disse gruppene, slik som Kenya Christian Professionals Forum, foreslår lover som “beskytter familien”. I realiteten, som Tuimising påpeker, handler de egentlig om å kriminalisere ulike kjønns-og seksuelle orienteringer, og begrense seksuelle og reproduktive rettigheter, seksualundervisning, og offentlige helsetjenester.

Pride er for alle. Foto: Lindsey Lamont, Unsplash.
Pride: Mer enn en feiring
Pride er på mange måter en feiring av seire for kroppslig autonomi og selvbestemmelse som markeres med ikoniske parader fylt med mangfold, glitter, farger, regnbuer, dans og sang. Det er en gledens dag hvor det feires at mange av oss trygt kan være den vi er, og elske den vi elsker.
Tilbakeslagene siden sist Pride er likevel en viktig påminnelse om de mange kampene som gjenstår å vinne. Vinne for at mennesker kan være mennesker akkurat som vi er, uten å bli diskriminert, kriminalisert og drept.
Pride er en global bevegelse for menneskeverd. Og selv om den først og fremst handler om skeives rettigheter, er den også universell.
“Pride handler om friheten til å leve, elske og blomstre i alle våre farger – uten frykt,” understreker Tuimising.
Cis-heteronormative forventninger former oss alle – bevisst eller ubevisst. Enten du er skeiv eller ikke, angår dette deg.
Så ta på deg regnbuearmbåndet eller heise flagget for å vise solidaritet. Kle deg i farger, dans, syng, og feire kjærligheten – og husk hvorfor vi både feirer og protesterer.
Gledelig Pride!