23. juni 2026

Skeiv seier: Nå må EU-land sikre retten til rett kjønn i passet for transpersoner

For mange transpersoner kan det å krysse landegrenser være krevende. Men en ny EU-dom kan gjøre det enklere å reise til og fra EU-land.

Veldig positive: Luca Dalen Espseth (t.v.) og Frende Lorentzen (t.h.) fra PKI Foto: Victoria Steen Hansen

Se for deg at du er på flyplassen, på vei til ferie. Du har med bok, headset, pass og snacks, og telefonskjermen lyser opp med flybilletten. Alt er klart. Men så blir du stoppet i passkontroll. Kjønnet i passet stemmer ikke overens med kjønnet ditt og hvordan du presenterer deg selv. 

Dette er realiteten for mange transpersoner verden over. Men en ny EU-dom gjør dette forbudt. I mars i år besluttet EU-domstolen at EU-land må tilby ID-dokumenter som samsvarer med transpersoners faktiske kjønnsidentitet, heller enn kjønn tildelt ved fødsel. 

Beslutningen kommer i kjølvannet av at Bulgarias høyesterett sendte saken til EU-domstolen, da landet var usikkert på om Bulgaria kunne gi nye ID-dokumenter til en transkvinne. Retten i Bulgaria kom nemlig frem til at tjenestemenn ikke kunne endre en persons navn, kjønn eller personnummer. Ser man til menneskerettighetene bryter dette med transpersoners rett til å kunne bevege seg fritt og beskyttelse mot diskriminering.

EU-domstolen kom frem til at et EU-land som ikke lar personer i befolkningen endre kjønn for å bruke sin bevegelsesfrihet, bryter loven i EU. En lov som trumfer nasjonal lovgivning. Beslutningen la vekt på at dokumenter som ikke reflekterer en persons kjønnsidentitet kan skape store hindringer både på reise og i hverdagen.

En stor seier

Luca Dalen Espseth og Frende Lorentzen fra PKI, Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens, er veldig positive til beslutningen.

– Det er helt fantastisk og en stor seier. Jeg tenker at det er kjempebra at man ser det i sammenheng med retten til fri bevegelse mellom landene, fordi det er helt reelt for transpersoner at det å krysse grenser kan være veldig vanskelig, sier Lorentzen.

De mener det i praksis er to seire. Den ene seieren er at det nå blir EU-rett å la personer endre juridisk kjønn i EU-land. Den andre seieren er at hvis man endrer juridisk kjønn i ett land, skal det også gjelde for andre land.

Lorentzen forteller også om hvor vanskelig det er å krysse grenser med ID-dokumenter som ikke reflekterer den du er, for eksempel med utdaterte bilder eller et kjønn som ikke “matcher med sånn du blir lest av andre”.

Illustrasjon: Victoria Steen Hansen

Bulgarske Gabriella sultestreiket for reform i Sofia

En av dem som har kjent ubehaget av å ikke ha et ID-dokument som reflekterer den du er på kroppen, er Gabriella Bankova.  Hun har kjempet for å få lov til å endre kjønn i Bulgaria. I november 2023 nektet retten å endre kjønnet i ID-dokumentene hennes fra mann til kvinne. Da begynte hun en 12 dagers sultestreik på utsiden av tinghuset i Sofia.

Det at Bankovas kjønnsidentitet ikke samsvarer med ID-dokumentene hennes har gjort det vanskelig i hverdagen. Hun har opplevd å bli nektet helsehjelp og medisiner, leiekontrakter og arbeid fordi bulgarske helseinstitusjoner, og andre, trodde hun hadde falske ID-papirer.

Men nå har Bankova endelig loven på sin side.

Mange opplever å ha ID-papirer som ikke matcher

Det er ikke kun Bankova som opplever at sin kjønnsidentitet ikke stemmer overens med kjønnsmarkøren i passet hennes. Ifølge både Lorentzen og Espseth er dette vanlig for transpersoner, også i Norge, og dette dukker spesielt opp når man reiser.

Espseth påpeker at om man skal forstå menneskerettighetene som universelle, er det viktig å kunne slippe å reise fra “gode rettigheter” til “dårlige rettigheter” når man krysser grensene.

– Skeive folk forholder seg allerede til det å vurdere hvilke land man kan reise til og hva som er risiko og ikke. Det gjelder særlig transfolk, som opplever å ha ID-papirer som ikke matcher den du faktisk er eller ser ut som, forteller han.

Jeg er nysgjerrig på hvilken påvirkning denne EU-dommen kan ha på andre land. Espseth trekker frem at avgjørelsen er et positivt signal som kan skape ringvirkninger:

– Det vil jo sette en slags presedens eller kunne få noen positive ringvirkninger utover den konkrete avgjørelsen. Det er også et veldig positivt signal i tiden vi lever i, hvor vi ser at land som Storbritannia og USA trekker tilbake rettigheter til transfolk, påpeker han.

Mens Espseth trekker de store linjene ut i verden, lurer Lorentzen på hva beslutningen betyr her hjemme i Norge. De undrer seg over hvordan denne seieren vil implementeres i det norske systemet:

– Det blir veldig interessant å se hvordan Norge har tenkt til å forholde seg til alle de EU-landene som jo faktisk har tredje juridisk kjønnskategori, fordi én ting er at staten har valgt å ikke opprettholde retten til rett kjønn for ikke-binære her fram til 2032, men kan de faktisk velge å ikke opprettholde EU og fri bevegelsesrett fram til 2032, spør Lorentzen.

De sikter til at dagens system der man finner en persons juridiske kjønn gjennom personnummeret, der det tredje sifferet er enten oddetall for mann eller partall for kvinne, ikke “skrus av” før i 2032. Det vil si at å innføre en tredje juridisk kjønnskategori er satt på pause frem til systemet byttes ut om 7 år. Mange land har allerede innført en tredje juridisk kjønnskategori, som Danmark, Island og Canada.

Forskjeller i rettigheter til transpersoner og ikke-binære

Når jeg spør om ståa for transpersoners rettigheter i Norge i dag får jeg et todelt svar. Espseth og Lorentzen peker på opplevelsen av en svært ulik oppfyllelse av rettigheter for binære transpersoner og ikke-binære transpersoner.

– Binære transfolk i Norge har jo relativt gode rettigheter. Vi kan endre juridisk kjønn med kun begrensning om at du må være over 6 år, forteller Espseth.

Men når det kommer til ikke-binære sier han at rettighetene derimot er “relativt dårlige» og at det ikke er “noe anerkjennelse i det hele tatt”. Lorentzen, som selv er ikke-binær, forteller om møtet med Skatteetaten, som er instansen som kan innvilge søknad om å endre juridisk kjønn:

– Jeg prøvde å sende en forespørsel til Skatteetaten, som har disse systemene, for å spørre om det var mulig å få en annen kjønnsmarkør som ikke-binær, og da fikk jeg beskjed om at det ikke går på grunn av personnummeret, forteller de.

Hva betyr binært og ikke-binært kjønn, og en tredje juridisk kjønnskategori?

Binært kjønn betyr kjønn som to kategorier, mann og kvinne. Binære transfolk betyr transpersoner som passer inn i kategorien mann eller kvinne.

Ikke-binære mennesker passer ikke inn i de to kategoriene mann og kvinne. For eksempel kan de føle seg som hverken mann eller kvinne, eller både mann og kvinne. En tredje juridisk kjønnskategori betyr en kategori for kjønnsidentiteter som ikke passer inn i de to kategoriene mann eller kvinne, ofte markert med X i for eksempel pass.

Når vi er inne på ikke-binæres rettigheter spør jeg om Lorentzen og Espseth mener det er på tide med en tredje juridisk kjønnskategori. Ja!, kommer det enstemmig fra dem begge. Avslutningsvis legger Espseth til:

– I år er det 10 år siden vi sluttet å kastrere transfolk i Norge for å kunne endre juridisk kjønn, så et stort bedre tidspunkt å gjøre det på skulle man lete lenge etter. Jeg tenker at hvis det hadde skjedd med 10 000 ciskvinner, at de plutselig av en systemglipp ble registrert som juridiske menn, og så hadde det kostet 2 milliarder å fikse det, så hadde jo ingen tvilt på at vi skulle bruke de 2 milliardene på å fikse det. Man hadde tenkt at “Herregud, du kan ikke ha feil juridisk kjønn”, og vi må faktisk anerkjenne at det er det som er virkeligheten til ikke-binære folk i dag. Man tvinges til å ha feil juridisk kjønn. 

Beslutningen i EU-domstolen er et lysglimt i et Europa og en verden der skeives rettigheter, ikke minst transpersoners rettigheter, reverseres i mange land. Forhåpentligvis vil reisen fra nå av bli litt lettere for transpersoner som må gjennomgå passkontrollen i EU-land, en kontroll av gangen.

Cis betyr det kjønnet man ble tildelt ved fødsel. En ciskvinne er dermed en kvinne som også ble født som kvinne. Trans betyr det motsatte, at kjønnet man har i dag ikke samsvarer med det man ble tildelt ved fødsel.