23. juni 2026
Pelskåper byttes ut med dyrevelferd - flere sier nei til uetisk oppdrett
Pelsdyroppdrett har vært kontroversielt i mange tiår. Nå legger flere europeiske land ned forbud mot næringen.
Pelsdyrnæringen har lenge blitt kritisert for å være uetisk. Norge var tidligere kjent på det internasjonale pelsmarkedet for mink- og reveskinn. Getty Images
Er bestemor sin gamle pelskåpe fortsatt ikonisk, eller er den utdatert? Mange har fått øynene opp for pelsdyroppdretten sine mørke sider, og nå kommer det tydelige signaler fra både moteindustrien og lovgivere – dyrevelferd veier tyngre enn trend.
I Europa innfører flere land forbud eller strenge restriksjoner mot oppdrett av dyr for pelsens skyld. Dette er en stor seier for dyrevernsaktivister, som har pekt på pelsindustriens problematiske sider i flere tiår. Spesielt reagerer aktivistene på dyrenes forhold på pelsfarmene, og at en stor andel av dyrene som brukes er rovdyr, som ikke egner seg for å leve i fangenskap.
Håp om et pelsfritt EU
På tvers av EU-land drepes over 6 millioner dyr hvert år for pelsen sin, ifølge organisasjonen Humane World for Animals.
Nå har 17 land i EU vedtatt forbud eller utfasing av pelsindustrien, og flere har innført strenge reguleringer. Samtidig arbeides det for at EU skal vedta et forbud, slik at alle EU-land blir pelsfrie.
I 2023 ble det samlet inn over 1,5 millioner underskrifter fra europeiske borgere som ønsker at EU innføre å forby pelsfarmer og salg av pels på det europeiske markedet. Etter planen skulle forslaget besvares av Europakommisjonen i mars 2026, men foreløpig har det ikke kommet oppdateringer i saken.
Likevel sender utviklingen over de siste årene tydelige signaler om at et forbud på tvers av EU er ønsket, både av lovgivere, aktivister, og den generelle befolkningen. Denne holdningsendringen er et viktig steg i prosessen mot et regionalt forbud.
En tradisjonsrik næring
I Norge ble det innført forbud mot pelsdyroppdrett i 2019, og eksisterende pelsdyrfarmer fikk fram til 2025 å avvikle driften. Da hadde dyrevernere kjempet for et forbud i 30 år.
Avl av pelsdyr startet i Norge allerede i 1905, og rakk derfor å bli en næring som har blitt drevet av flere generasjoner. De fleste pelsdyrgårdene var små, familiedrevne gårder. Norge var spesielt kjent på det internasjonale pelsmarkedet for mink- og reveskinn. I 2004 ble det omsatt 700 000 skinn, til en verdi av 250 millioner kroner. At pelsdyroppdrett har blitt forbudt, betyr derfor også at bønder på pelsdyrgårder mister hele, eller deler av, levebrødet sitt.
På grunn av dette, har også forbudet møtt mye motstand.
Norges Pelsdyralslag, pelsdyrsoppretterenes interesseorganisasjon, har blant annet pekt på at pelsdyrnæringen var en viktig distriktsnæring, og at mange gårder brukte oppdretten som en verdifull tilleggsnæring til annen primær gårdsdrift. Dette bidro til mer sysselsetting og eksportinntekter til flere distriktsamfunn rundt omkring i Norge.
Likevel var pelsdyrnæringen tydelig minkende, allerede før forbudet kom i 2019. I 2006 fantes det rundt 650 pelsdyrgårder i Norge. Da loven ble vedtatt, var antallet nede i 170. Dette tyder på at pelsdyroppdretterne allerede hadde begynt å omstille seg vekk fra næringen før 2019.
Vaskebjørn og rev i bur i en pelsfarm i Kina. Foto: Animal Equality International, lisens: CC BY-NC 2.0.
Miljøvennlig pels?
Et annet argument som brukes for opprettholdelsen av pelsdyrnæringen, er at pels er et naturlig produkt. I motsetning til fuskepels laget av plast, kommer pels fra dyr, og er nedbrytbart.
Både forskere og dyrevernorganisasjoner peker dog på at pels ikke nødvendigvis er så miljøvennlig.
Organisasjonen CE Delft, som driver med forskning på miljømessige spørsmål, konkluderte i 2011 med at pels påfører miljøet betraktelig mer belastning enn både ull, polyester, polyacryl og bomull.
Dessuten krever den naturlige pelsen ofte flere runder med behandling av kjemikalier, før den selges til en forbruker. Denne kjemikaliebruken finnes det ingen fullstendig oversikt over. Dyrevernorganisasjonene NOAH og Dyreveralliansen, peker begge på forskningsfunn som viser at pels kan inneholde giftstoffer som kan forårsake både allergier og kreft.
Utrendy med pels
Ettersom pels hovedsakelig selges som klær eller tilbehør, har flere aktivister bedt klesbransjen komme på banen i kampen mot pels.
Fortsatt anser mange pels som å være et ikonisk statussymbol, men flere store motehus som H&M og Zara har valgt å slutte med pels i sine kolleksjoner. Motemagasiner som Vogue og Elle har også innført forbud mot å vise pels i sine utgaver.
Mindre pels i motebildet kan føre til mindre etterspørsel for det. At de uetiske sidene av pelsindustrien løftes fram av ulike bransjer, er viktig for en varig holdningsendring i samfunnet. Dette gjør det også enklere for lovendringer å bli vedtatt.
Slik kan motebransjens stempling av pels som “utrendy” forhåpentligvis bidra til at enda flere land velger å forby en uetisk pelsdyrnæring.
