Vedtatt FN-resolusjon: Land får nå juridisk ansvar for å begrense klimaendringer

Har du kjent på følelsen av at klimakampen kan virke litt for stor til å kjempe som individ? 

Du står der kanskje med et pappsugerør som løser seg opp halvveis gjennom juicen, mens oljeutvinningen fortsetter, kullkraftverket bygges ut og verdens utslipp fortsetter å stige? 

Da kan denne nyheten fra FN kjennes ut som et godt tegn på at ansvaret for klimaendringene i større grad flyttes dit mange mener det hører hjemme: til statene og de store systemene i stedet for individet.

Onsdag denne uken vedtok FNs generalforsamling en historisk resolusjon som slår fast at land har et juridisk ansvar for å begrense klimaendringene. 

Med andre ord er ikke klimakrisen lenger bare et politisk spørsmål, men i økende grad et spørsmål om rettslig ansvar.

Et tydelig signal fra verdens land 

Totalt stemte 141 land for resolusjonen i FNs generalforsamling i New York. Norge var blant dem. 

Kun åtte land stemte imot vedtaket: Belarus, Iran, Israel, Liberia, Russland, Saudi Arabia, USA og Jemen. 28 land avstod fra å stemme, blant dem Tyrkia – som er vertsland for årets klimatoppmøte.

– Denne resolusjonen er et viktig skritt i retning av å holde 1,5-gradersmålet i live, og å sikre at alle land bidrar til å ta sin del av ansvaret i klimakampen, sier Lillian Bredal Eriksen, fagrådgiver på klima i Forum for utvikling og miljø.

Resolusjonen fastslår at stater har et juridisk ansvar for å begrense klimaendringer. Det betyr at land nå kan holdes ansvarlig for skader de gjør på klimaet, slik som utslipp av fossil energi. Det betyr også at land kan bli holdt ansvarlig for å ikke ha gjort en god nok jobb for å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Det kan være slik som manglende tiltak for å få i gang en grønn omstilling, eller ikke tilstrekkelig nok internasjonal finansiering for å begrense klimaendringer.

Vedtaket peker dermed på et viktig skifte i klimadebatten: Ansvar for klimaendringer handler ikke bare om individuelle valg, men også om hvilke beslutninger stater og myndigheter tar.

Skal sikre fremtidige generasjoner

I Grunnloven § 112 I Norges grunnlov står det allerede at alle har rett til et sunt miljø.

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.»

Kort forklart betyr det at staten har ansvar for å beskytte naturen og sikre at framtidige generasjoner kan leve gode liv.

Samtidig er Norge en av verdens største eksportører av olje og gass. Det er nettopp dette som gjør klimapolitikken så krevende: Fossil energi har gjort Norge rikt, men utslippene fra olje og gass bidrar også til klimaendringer som rammer mennesker over hele verden både i dag og de neste generasjonene. 

Derfor kan den nye FN-resolusjonen få betydning også her hjemme.

Den kan gi mer tyngde til framtidige klimasøksmål mot stater som ikke gjør nok for å nå Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

– Resolusjonen sender et kraftfullt signal til verden om at verdens ledere lytter til unge mennesker og er forpliktet til å handle for å fremme rettferdighet og likeverd mellom generasjoner, sier Matilde Angeltveit, seniorrådgiver for klimapolitikk i Redd Barna. 

Klimarettferdighet er i ferd med å bli internasjonal politikk

De siste årene har stadig flere klimaavgjørelser kommet fra domstoler.

I Nederland vant miljøorganisasjonen Urgenda fram mot staten etter at domstolen slo fast at myndighetene måtte kutte utslipp raskere.

I Tyskland har landets høyesterett slått fast at manglende klimatiltak krenker unge menneskers frihet og rettigheter i framtiden.

Og i Norge vil nok dette vedtaket påvirke fremtidige klimasøksmål. 

Førdefjorden-saken illustrerer en pågående konflikt mellom sivilsamfunnet, norske myndigheter og næringsinteresser, og viser hvordan ICJ-uttalelsen kan styrke argumentet for at Norge har en plikt til å forebygge alvorlig miljøskade og sikre et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag før inngrep tillates, sier Lillian Bredal Eriksen, fagrådgiver på klima i Forum for utvikling og miljø.

Vedtaket må følges opp med reelle tiltak

Det store spørsmålet er selvfølgelig: hva skjer nå? Til tross for at dette er en historisk seier for planeten, vil ikke mirakler skje over natta.

Men det er en stor seier som kan dra planeten i riktig grønn retning.

Vedtaket peker også på hvem som er den store stygge ulven i klimapolitikken. I lang tid har det vært fokus på individuelle handlinger slik som å reise mindre, kildesortere, og spise mindre animalsk.

Samtidig som dette er sant – trengs systemendring for å begrense klimaendringene. Og det er nettopp det som dette vedtaket viser til: de store motorene bak klimaendringene, slik som stater, må holdes ansvarlige.

Og med det så må også tiltak nå igangsettes mer effektivt og strukturert. Kun slik kan land, også Norge, holde seg unna fremtidige klimasøksmål. 

– Nå må vedtaket følges opp med raske utslippskutt, mer naturvern og reell omstilling bort fra fossil energi, også fra land som Norge, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.