16. april 2026
Sør-Korea stopper brutal bjørneindustri: Nå settes dyrene fri
Bjørnegallefarmer er en fortid i Sør-Korea. Det kan bli et oppgjør med flere tiår med mishandling av bjørner i Asia.
Foto: Simon Infanger, Unsplash
– Jeg kan fortsatt se det for meg, forteller Taegyu Choi til Verdens Beste Nyheter Danmark, over en forbindelse fra Sør-Koreas hovedstad Seoul.
Det er midt på 1990-tallet. Taegyu Choi er 11 år gammel, og han konfronteres for første gang med de såkalte bjørnegallefarmene. Han sitter hjemme i stuen foran TV-en, da sørkoreanske nyheter viser bilder av bjørner i små bur som både lider og er frustrerte.
Bjørnegallefarmer er en industri som på det tidspunktet er i rask vekst i Sør-Korea som en del av den økonomiske bedringen. Industrien selger galle, en væske som utskilles av leveren og oppbevares i galleblæren. Den har blitt brukt i tradisjonell asiatisk medisin i hundrevis av år, og nyheten på TV-en handler om at industrien har utviklet en ny teknologi som gjør det mulig å tappe gallen direkte fra kroppen til bjørnen, mens de er i live.
– Jeg husker at jeg ser en lidende bjørn med et metalbelte rundt livet. Det var sjokkerende, sier Taegyu Choi.
I dag – 30 år senere – er Taegyu Choi dyrlege og aktivist, og grunnlegger av NGO-en Project Moon Bear, som kjemper for å stanse lidelsene som tusenvis av bjørner i Asia lever under.
– Jeg startet organisasjonen fordi det virket rart for meg at vi fortsatt har denne gamle, grusomme industrien i Sør-Korea, sier han.
Taegyu Chois arbeid er en av grunnene til at bjørnegallefarmene i Sør-Korea har blitt ulovlige fra 1. januar i år. Beslutningen markerer avslutningen på industrien i landet, og det er forhåpentligvis begynnelsen på slutten på flere tiår med lidelser for tusenvis av bjørner på bjørnefarmer rundt omkring i Asia.
●Det er typisk Himalayabjørn som avles på gallefarmene. Himalayabjørn ligner den amerikanske svartbjørnen, men er en type brunbjørn. Den lever primært i våtskogen i den sørlige delen av Asia, men finnes også mot nord i Russland, Korea, Japan og Taiwan.
Bjørnegallefarmer er mest utbredt i Kina, men de finnes også i mindre omfang i andre østasiatiske land. Grafikk: Teo Olsen / Caroline Yin
Asiatisk medisin
Selv om asiatisk medisin er kjent som alternativ behandling, hvor flere behandlinger ikke har dokumentert effekt, har gallevæsken faktisk en dokumentert virkning på feber, høyt kolesterol og leversykdom. Men folk bruker også gallen til alt fra å kurere bakrus og til å behandle kreft.
For å få så mye galle som mulig, har avlere opprettet bjørnegallefarmer. Her lever bjørnene ofte i mindre bur. Noen av burene er store nok til at bjørnen kan gå litt rundt, mens andre er så små at dyrene bare kan være der. Dyrene får dårlig kost, dårlig behandling og ingen dyrlegehjelp hvis de blir syke.
– Bjørnene lever et forferdelig liv, sier Jan Schmidt-Burbach, som er dyrlege og leder for forskning på ville dyr, og veterinærfaglig ekspertise hos dyrebeskyttelsesorganisasjonen World Animal Protection Danmark, hvor han har jobbet de siste 18 årene med å stoppe bjørnegallefarmene.
Når eiere skal ha galle fra bjørnene, skjer det alt for ofte mens de er i live. Det er både smertefullt og livsfarlig for bjørnene, som tidligere fikk stukket et metallrør ned i bukhulen for å nå galleblæren. I dag får de beroligende medisin og blir stukket med en nål, men det er også farlig, forklarer Jan Schmidt-Burbach, som selv har besøkt bjørnegallefarmer under sitt arbeid i Vietnam.
Han var på besøk i en liten landsby i Vietnam, sammen med en representant fra regjeringen. Der kikket de på butikker langs byens hovedgate. En av butikkene hadde mange hetteglass med forskjellige væsker i. De gikk inn gjennom butikken og ut til butikkens bakgård.
Der møter han 14 brølende bjørner i små bur.
– Det var så absurd å gå inn i denne butikken, og plutselig er det 14 bjørner i små bur som går amok, fordi en fremmed går inn i bakgården. Tanken på at de lever hele livet deres i disse små burene var virkelig forstyrrende, forteller Jan Schmidt-Burbach og fortsetter:
– I dag er det fortsatt en av de mest forferdelige opplevelsene i karrieren min.
Bjørnegallefarmer er i dag særlig utbredt i Kina, men de finnes også i mindre omfang i Laos og Myanmar. Det er fortsatt rester av industrien i Vietnam og Sør-Korea, selv om industrien nå er ulovlig i de to landene.
I Sør-Korea er det fortsatt mer enn 200 bjørner i fangenskap som venter på plass i et bjørnereservat, som fortsatt er under utvikling av den sørkoreanske regjeringen og lokale NGO-er.
Sør-Koreas store satsning
Det er kun de siste 40 årene at bjørnegalle har blitt industrialisert. På 1980-tallet så kineserne en mulighet til å fange bjørner i naturen for gallen deres, og det fikk etterspørselen til å stige.
Samtidig så den sørkoreanske regjeringen på bjørnegallefarmer som en god investering, og oppfordret befolkningen til å kjøpe seg inn i den.
Men istedenfor et stort pengeeventyr, endte industrien med å sette Sør-Korea i et dårlig internasjonalt lys for å putte de ville bjørnene deres i fangenskap for å deretter mishandle dem. Det oppsto også motstand fra Sør-Koreas miljøorganisasjoner.
Derfor utga Sør-Koreas regjering retningslinjer for bjørnehold i 2005. Samme år ble industrien gjort ulovlig i Vietnam. I 2014 besluttet den sørkoreanske regjeringen at alle bjørnene på farmene skulle steriliseres for å forhindre industrien i å fortsette. Det ble også gjort ulovlig å ta gallen fra bjørnen mens den er i live.
Bjørnegalleindustrien ble en tapersak for bjørnene, regjeringen og avlerne, forklarer Taegyu Choi:
– Det er så dumt. For avlerne er på en måte også ofre i denne saken. De har ikke lyst til å holde industrien i live, men bjørnen er levebrødet deres.
Derfor startet Taegyu Choi Project Moon Bear i 2018 for å kjøpe bjørnene fri fra avlere som ikke lenger var interessert i å eie dem.
Så langt har han kjøpt 13 bjørner, som fortsatt bor i større bur hos sine tidligere eiere. Project Moon Bear har ingen reservat til bjørnene, så de har ikke noe annet sted å bo, da de ikke kan klare seg i naturen etter deres harde liv i fangenskap. Derfor kjører han og resten av NGO-en ut til bjørnene én dag i uken for å ta vare på dem ved å passe på, stelle og mate dem.
I 2021 presenterte Sør-Koreas regjering i fellesskap med avlere, eksperter og NGO-er et forbud mot bjørneoppdrett, med sluttdatoen januar 2026.
Myndighetene vil ikke avlive bjørnene. Målet er at de skal bo i et reservat og få et bedre liv. Derfor kompenserer de eierne for matutgiftene frem til alle reservatene er klare. Noen av bjørnene er flyttet til nye reservater, mens andre venter på at myndighetene skal få bygget nok til alle. I mellomtiden kan bjørnene bare håpe på at eierne deres tar godt vare på dem.
Taegyu Choi sitt oppdrag om å gi bjørnene et bedre liv fortsetter stadig. Han er utålmodig med myndighetene, så han er i gang med å samle inn penger til sitt eget, private reservat.
Der hvor det er plass nok i buret til noen av bjørnene, har han blant annet hengt opp hengekøye til dyrene. De fungerer som myke senger, slik at bjørnene ikke skal sove på den harde, kalde betongen.
– Etter de fikk hengekøyene, kunne jeg se en tydelig forskjell i ansiktsuttrykket deres. Man kan se smilet i ansiktet på bjørnen på samme måte som hos hunder. Gleden deres rører meg, sier Taegyu Choi.
●Prisen på bjørnegalle steg i løpet av 1990-tallet. Sør-Korea var landet hvor prisen på bjørnegalle var høyest. Her kostet det helt opp til 2088 kroner per gram.
Veganske og syntetiske alternativer
Som dyrlege hos World Animal Protection Danmark samarbeider Jan Schmidt-Burbach med behandlere, produsenter og forhandlere innen tradisjonell asiatisk medisin.
Målet er å redusere bruken av ingredienser som skader ville dyr, og isteden gjøre det lett for behandlere å velge veganske og syntetiske alternativer som visstnok skal ha samme effekt.
Han har blant annet vært med på å utvikle en nettbasert database på engelsk og kinesisk med veganske og syntetiske alternativer til produkter som bjørnegalle, og også andre produkter som antilopehorn, hjortegevir og tigerknokler.
Databasen gjør det enkelt for behandlere å finne etiske alternativer til de ingrediensene som brukes til behandling av pasientene deres.
Begynnelsen på slutten
Selv om Sør-Korea nå har satt en stopper for den grusomme bjørnegalleindustrien, finnes den fortsatt i stor stil i Kina, hvor over 20 000 bjørner lever i fangenskap fordelt på 68 farmer, ifølge en rapport fra World Animal Protection.
Jan Schmidt-Burbach mener det er flere økonomiske årsaker fremfor kulturelle årsaker som bidrar til å holde industrien i live. En endelig avslutning på industrien krever særlig at menneskene som har kjøpt seg inn i industrien kommer seg ut av den.
Derfor kan vi ikke bare stenge bjørnegallefarmer hver dag. Slik som i Sør-Korea, skal man fase ut industrien langsomt.
– Da er vi sikre på at vi sakte får eierne inn i mer bærekraftige industrier, sier Jan Schmidt-Burbach.
Etter Sør-Korea og Vietnam sine forbud, mener dyrlegen at vi ser mot en fremtid hvor bjørnegallefarmer forhåpentligvis snart er fortid.
– Jeg er ekstremt håpefull om at vi ser på begynnelsen på slutten for bjørnegallefarmene. Nå mangler vi bare Kina, men der ser vi også store forandringer. Jeg tror at vi om 10 år ser tydelige tegn på at industrien er på vei vekk, sier han.
I Kina har noen bjørnegallebedrifter begynt å investere i veganske alternativer i stedet, og interessen for å droppe dyreprodukter er stigende, forklarer Jan Schmidt-Burbach.
Selv om restene av en mislykket og grusom industri fortsatt hjemsøker Sør-Korea, gir Jan Schmidt-Burbach den sørkoreanske regjeringen ros for å ikke bare etterlate bjørnene, men også for å opprette statslige reservater til dem. Han håper at det kan inspirere særlig Kina, når de forhåpentligvis forbyr industrien.
– At Sør-Koreas regjering tenker på velferden til dyrene er ikke en selvfølge. Det skal de ha ros for. Selvfølgelig kan det være bedre, og det er mer jobb som gjenstår, men vi er på riktig vei, sier han.
