20. april 2026
Internasjonale avtaler funker – hullet i ozonlaget forsvinner
Hvert år blir ozonlaget, også kalt for jordens solkrem, tykkere. Takket være global innsats og det FN-sambåndet omtaler som “en av tidenes mest vellykkede avtaler”, viser ozonlaget i dag betydelige tegn til bedring. Det er et konkret bevis på at internasjonale miljøavtaler og kollektive tiltak både lønner seg og funker i praksis.
Foto: Iuliu Illes, Unsplash.
Visste du at jorden har sin egen solkrem? Ozonlaget er en naturlig gass i jordens stratosfære som beskytter jordkloden mot skadelige UV-stråler fra solen. Men på tidlig 1980-tallet oppdaget forskere en kraftig fortynning i ozonlaget over Antarktis, som gjorde det mulig for UV-stråler å treffe jordens overflate i større grad.
Denne fortynningen av ozon blir også omtalt som “hullet” i ozonlaget.
Høyere nivåer av UV-stråler kunne føre til blant annet flere tilfeller av hudkreft og andre helseskader, samt skader på økosystem på lang sikt.
Allerede i 1979 brukte forskerne dette “hullet” som en metafor for å beskrive områder i atmosfæren hvor konsentrasjonen av ozongassen var fortynnet og falt under den historisk lave grensen på 220 Dobsonenhet (DU). Men på 90-tallet sank ozonnivået ytterligere til under 100 Dobsonenhet, som etter hvert ble den nye beskrivelsen av “hullet”. Det laveste nivået av ozon noensinne ble målt i september i 1994, da konsentrasjonen falt til 73 Dobsonenhet.
– Når vi snakker om “hullet” i ozonlaget som ble oppdaget på 1980-tallet, refererer vi til en kraftig fortynning i ozonlaget over Antarktis. Dette hullet dannes mellom september og november hvert år, og høye konsentrasjoner av menneskeskapte KFK-gasser har vært en avgjørende faktor, forklarer Tove Svendby, seniorforsker ved NILU – Norsk institutt for luftforskning.
KFK-gasser, altså klorflourkarbonbaserte drivgasser, er en type syntetiske kjemikalier som ble brukt i ulike hverdagslige produkter før verden ble bevisst på de ødeleggende konsekvensene, fordi de var stabile og ikke brennbare.
– KFK-gasser ble blant annet brukt i kjøleskap, aircondition-anlegg, i skumplastindustrien og som drivgasser i spraybokser, forklarer Tove Svendby.
Forskere slo alarm, og heldigvis lyttet verden.
Miljøavtalen som ble innført raskt etter oppdagelsen av nedbrytingen av ozonlaget, har blitt omtalt som “en av tidenes mest vellykkede internasjonale avtaler”. Og hvis de globale tiltakene fortsetter, anslås det at ozonlaget kan nå nivåer fra før 1980-tallet, altså før ozonlagets fortynning, allerede i 2040 globalt, i 2045 over Arktis og i 2066 over Antarktis.
La oss se nærmere på tiltakene og avtalen som har gjort gjenopprettelsen mulig, og hvordan dette har skjedd på bare noen tiår.
●Solen sender UV-stråler som kan være skadelige, og strålingen er sterkest om sommeren og jo nærmere ekvator man befinner seg. UV-stråling kan blant annet føre til hudkreft og skade på øyet, og derfor er det viktig å beskytte seg med solkrem og andre forebyggende metoder.
●Dobsonenhet, eller Dobson Unit på engelsk, er en måleenhet brukt til å måle konsentrasjonen og tykkelsen av ozongass i atmosfæren. Den gjennomsnittlige mengden av ozongass i atmosfæren ligger på rundt 300 Dobsonenhet, og når forskere referer til “hullet”, beskriver de områder hvor gassen ligger på under 100 Dobsonenhet.
●Jordens atmosfære består av mange lag: troposfære, stratosfære, mesosfære, termosfære og eksosfære. Troposfæren er det nederste laget, også kalt for værsonen. KFK-gasser kan sirkulere i troposfæren i mange år uten å bryte ned eller reagere med andre gasser. Men når disse gassene drives opp til det ytterste laget av stratosfæren, forbi ozonlagets beskyttelse, reagerer KFK-gassene med ultrafiolett lys fra solen. Da slippes det ut skadelig klorgass som bryter ned ozonlaget.
Illustrasjonen viser mengden ozon før og etter oppdagelsen av ozonnedbrytende stoffer som fortynnet ozonlaget. “Hullet”, markert som rødt, viser til området over Antarktis der konsentrasjon av ozon ligger på under 100 Dobsonenhet. Kilde: NASA Ozone Watch / NILU
Hva er ozonlaget og hvorfor blir det kalt “jordens solkrem”?
Ozonlaget er et gasslag som befinner seg på omtrent 15 til 30 kilometer over bakkenivå, i stratosfæren.
Ozonlaget beskytter jordens overflate mot skadelige UV-stråler fra solen, ved å absorbere deler av denne strålingen før den treffer bakken.
Konsentrasjonen av ozon i atmosfæren er alltid varierende, da det foregår en naturlig prosess av produksjon og nedbryting, hvor reduksjon av ozon-nivå blir etterfulgt av gjenopprettelse. Men det var i starten av 1970-tallet hvor forskere oppdaget at det foregikk en nedbryting i ozonlaget langt utover den naturlige prosessen, som skyldtes menneskeskapte ozonnedbrytende gasser i atmosfæren.
Montrealprotokollen er en av tidens mest vellykkede internasjonale miljøavtaler
Da nedbrytingen av ozonlaget ble oppdaget av forskere på 80-tallet, ble man bevisst på de skadelige effektene som menneskelig aktivitet kan ha på atmosfæren.
– Det var handlekraftige politikere som så utviklingen i ozonlaget og som fikk vedtatt et regelverk for å fase ut de ozonødeleggende stoffene, sier Tove Svendby.
I 1987 ble Montrealprotokollen vedtatt – en internasjonal avtale for å beskytte ozonlaget mot skadelige stoffer, med mål å fase ut bruken av disse giftige KFK-gassene. Per 2025 har 197 land, samt EU, forpliktet seg til protokollen. Avtalen trådte i kraft i 1989.
Montrealprotokollen har vært avgjørende både for å beskytte ozonlaget og for å begrense klimaendringer.
Men hvordan ble avtalen så vellykket?
– Montrealprotokollen regnes som en av de mest vellykkede internasjonale miljøavtalene fordi den kombinerte tydelige og bindende mål med et solid vitenskapelig grunnlag og en bred internasjonal oppslutning, forklarer Svendby, og peker videre på andre effektive virkemidler som har gjort protokollen til en suksess:
– Den inneholder juridisk bindende tidsfrister, mekanismer for jevnlige innstramninger basert på ny kunnskap, og et fond som hjelper utviklingsland med teknologi og finansiering.
Montrealprotokollen er den første avtalen som har fått oppslutning fra alle verdens land.
Protokollen, og ikke minst den globale innsatsen, demonstrerer at klimafremskritt er mulig, dersom politikere og verdensledere handler effektivt og passende i takt med forskerne sine advarsler. Og det gjorde de den gangen.
For etter at avtalen trådte i kraft, har utslippene av skadelige gasser blitt redusert dramatisk, og derfor blir avtalen omtalt som en av de mest vellykkede internasjonale avtalene noensinne.
Kan samme tiltak innføres for å håndtere andre klimautfordringer?
Den gang da det ble oppdaget en kobling mellom KFK-gasser og nedbrytningen av ozonlaget, gikk det kort tid mellom oppdagelsen og konkret handling. Avtaler og tiltak ble innført raskt. Men når det gjelder klimautfordringer som verden står overfor i dag, er det andre faktorer som spiller inn, som gjør det vanskelig å få gjennomslag for de nødvendige klimatiltakene.
– Det var imidlertid relativt enkelt å finne gode erstatningsstoffer til disse KFK-gassene. Sånn sett fikk KFK-restriksjonene liten betydning for folks dagligliv, forklarer Svendby.
Men i møte med dagens klimautfordringer vil de nødvendige tiltakene i mye større grad påvirke folks liv. Derfor kan politikere som fremmer klimatiltak risikere å bli upopulære.
– Vi må redusere utslippene av CO2 og kutte bruken av fossilt brensel for å begrense global oppvarming. Dette er en stor utfordring ettersom samfunnet er avhengig av energi og folk flest er motvillige til å gi avkall på materielle goder og reiser, sier Svendby.
I tillegg vil klimaendringer først og fremst bli en utfordring i kommende generasjoner, og høy økonomisk vekst og kortsiktig gevinst er politisk ledende i mange land.
Hun peker på Parisavtalen, som ble vedtatt i 2015, og omfatter nesten alle verdens land og har som mål å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader celsius.
– Det har imidlertid vært vanskelig å bli enige om juridisk bindende utslippskutt for de ulike landene, sier hun videre.
Illustrasjonen viser mengden ozon før og etter oppdagelsen av ozonnedbrytende stoffer som fortynnet ozonlaget. “Hullet”, markert som rødt, viser til området over Antarktis der konsentrasjon av ozon ligger på under 100 Dobsonenhet. Kilde: NASA Ozone Watch / NILU
Selv om utfordringene knyttet til ozonlaget og klimaet delvis henger sammen, er de drevet av ulike årsaker. Tiltakene som kreves for å løse klimautfordringene er derfor langt mer omfattende og inngripende enn tiltakene som blir brukt for å redde ozonlaget.
Det er derfor ikke like lett å innføre de samme tiltakene for å håndtere dagens klimautfordringer, som det var å redde ozonlaget.
Men Svendby legger til, at Montrealprotokollen og det sterke internasjonale samarbeidet som ble etablert i den forbindelsen kan absolutt være en motivasjon for klimaarbeidet.
Hvordan blir ozonlaget påvirket av klimaendringer?
Dagens klimautfordringer kan påvirke ozonlagets positive utvikling – både på godt og vondt.
Tove Svendby, seniorforsker ved NILU, forklarer at klimaendringer påvirker temperaturen og sirkulasjonen i stratosfæren, altså i 15 til 50 kilometers høyde, noe som igjen påvirker ozonkjemien. Økt konsentrasjon av CO2 vil for eksempel føre til avkjøling i stratosfæren, som faktisk bidrar til mindre nedbrytning av ozon.
Samtidig vil en kaldere stratosfære over Arktis og Antarktis kan gi økt dannelse av polare stratosfæreskyer som øker ozonnedbrytningen i disse områdene.
Derfor er utviklingen tett koblet til både klimapolitikk og fremtidige utslipp.
Et eksempel på at global innsats og klimatiltak virker
I dag er ozonlaget på bedringens vei.
Montrealprotokollen har ført til utfasing av KFK-gasser og andre ozonreduserende stoffer, som er svært kraftige klimagasser. Derfor bidrar bedringen av ozonlaget også til å begrense global oppvarming til en viss grad.
Ifølge Verdens meteorologiorganisasjon, anslås det at Montrealprotokollen har bidratt til å begrense global oppvarming med 0,5 grader frem til 2100.
– Reduksjonen av disse KFK-stoffene har derfor hatt en positiv effekt på klimaet. Effekten på global oppvarming er imidlertid relativt liten sammenlignet med effekten av CO2 og andre langlivede klimagasser, sier Svendby.
FNs miljøprogram poengterer i tillegg at uten Montrealprotokollen og effektive tiltak for å reversere skadene, hadde fortynningen av ozonlaget tidoblet seg innen 2050 sammenlignet med dagens ozonnivåer. Dette hadde potensielt ført til flere millioner tilfeller av føflekkreft og andre hudkrefttyper, samt øyesykdommer som grå stær.
Montrealprotokollen har dermed beskyttet både menneskeliv, dyreliv og økosystemer for høyere nivåer av skadelige UV-stråler.
Det at ozonlaget er på vei til full gjenopprettelse er en milepæl i seg selv, og en stor seier for klimaet og livet på jorden. I 2025 var hullet det minste det har vært på fem år, noe som peker på at utviklingen går i riktig retning, takket være global innsats. Og hvis tiltakene fortsetter, kan full gjenopprettelse ozonlaget forventes i 2045 over Arktis, i 2066 over Antarktis og rundt 2040 for resten av verden.
Det vellykkede globale samarbeidet og gjenopprettelsen av ozonlaget er et konkret bevis på at tiltak og handling faktisk virker.
