27. april 2026
Kroatia er endelig minefritt – etter 30 år
Kroatia er endelig erklært minefritt etter tre tiår med rydding. Nå kan mennesker vende hjem, og lokalsamfunn kan bygges opp igjen.
Kroatia er erklært minefritt. Avbildet er Dubrovnik som også er ryddet for landminer. Foto: Priyanka Sethy, Unsplash
I historiebøkene kan du ofte lese om kriger med en start- og sluttdato. Det som ofte ikke får så stor plass, er hva som skjer med et samfunn og dets befolkning etter en krig.
Skade på sivile og ødeleggelse av landområder stopper nemlig ikke nødvendigvis selv om en krig på papiret ender.
Et eksempel på dette er personer som flyktet under selvstendighetskrigen i Kroatia mellom 1991 og 1995. For mange var det ikke enkelt å returnere hjem ved krigens slutt. Etterlatte landminer gjorde det nemlig utrygt å bo der.
Men etter 30 år er Kroatia erklært minefritt.
– Frykten er borte. Folk kan bevege seg fritt, sier Kristina Đurić, seksjonsleder for politikk i Norsk Folkehjelp.
Kristina Đurić ble født i Serbia da det tilhørte Jugoslavia. Hun husker konfliktene fra 90-tallet, og forteller at det å se at nabolandet nå er erklært minefritt viser hva som kan gjøres med nasjonal og internasjonal innsats. Serbia er fortsatt påvirket av landminer og spesielt klaseammunisjon fra konfliktene på 90-tallet.
Historisk milepæl
Over 600 mennesker er blitt skadet, mens 207 sivile og 40 mineryddere har mistet livet siden krigen endte i 1995 og frem til 2024, som følge av landminer og ueksplodert, etterlatt ammunisjon.
FN har tidligere estimert at det var over 13 000 kvadratkilometer i Kroatia som potensielt hadde landminer etter krigen.
Landminene kunne du hovedsakelig finne i skogsområder og dyrket mark til landlige lokalsamfunn – og spesielt sistnevnte gjorde det vanskelig for internt fordrevne personer og flyktninger å returnere hjem.
Og vi skal ikke lenger tilbake enn til 2021 da fortsatt 7 av de 21 fylkene i Kroatia var påvirket av landminer, ifølge en rapport fra Norsk Folkehjelp.
Men nå er usikkerheten rundt å miste livet til landminer og sprengladninger i Kroatia over. Hele 1835 kvadratkilometer med land er nå klarert fra landminer og udetonerte sprengladninger.
– Etter nesten 30 år har vi fullført destruksjonen av alle antipersonellminer i mineområder. Nesten 107 000 landminer og 470 000 udetonerte sprengladninger er funnet og destruert, fortalte Visestatsminister og innenriksminister Davor Božinović i kunngjørelsen.
Božinović understrekte at dette ikke bare er en teknisk suksess, men også en moralsk forpliktelse for ofrene og deres familier.
Det at Kroatia ikke har vært minefritt har nemlig gjort det vanskelig for personer å returnere hjem, få tilgang til landområder de har vært avhengige av for inntekt, og i den store skalaen har det også vært store landområder som økonomisk har vært bakpå når det gjelder utvikling.
Frykten er borte. Folk kan bevege seg fritt.
Kristina Đurić, seksjonsleder for politikk i Norsk Folkehjelp.
●En antipersonell mine er "en mine som er konstruert for å sprenges ved nærhet eller kontakt av en person og som lammer, skader eller drepe en eller flere personer,” ifølge Minekonvensjonen.
Maskiner som pløyer minefelt kan kontrolleres på trygg avstand. Foto: Anti-Personnel Mine Ban Convention
Nasjonal innsats har gjort suksess
Ifølge Kristina Đurić skyldes suksessen særlig en ting – og det er sterk nasjonal styring.
– Kroatia har arbeidet for å bli minefritt, og hatt en god nasjonal strategi som har funket, forklarer Đurić og fortsetter:
– Kroatia tok eierskap til problemet tidlig, utviklet en tydelig strategi og bygget opp en solid nasjonal kapasitet til å møte problemet med.
Internasjonale aktører, blant dem Norsk Folkehjelp, bidro også særlig på 2000-tallet. Norsk Folkehjelp som Đurić selv jobber for, hadde en stor rolle i arbeidet mellom 2001 og 2010.
Norsk Folkehjelp fjernet over 6 000 eksplosive objekter, det inkluderer blant annet landminer og klaseammunisjon. Når det gjelder område, har de frigitt over 26 millioner kvadratkilometer, ifølge Đurić.
Det er likevel kroatiske myndigheter som har ledet arbeidet og stått på fronten.
Samtidig har Landminekonvensjonen og Konvensjonen om klaseammunisjon vært avgjørende drivkraft bak arbeidet. De har satt en tydelig standard for hva som er akseptabelt i krigføring, og forpliktet land til både å rydde opp etter fortiden og forhindre fremtidig bruk av antipersonellminer.
– Landminekonvensjonen forbyr bruk, produksjon og lagring av antipersonellminer, og forplikter land til å rydde og hjelpe ofre, forklarer Đurić, og fortsetter:
– Den har reddet liv, stoppet produksjon og bidratt til å gjøre enorme landområder trygge igjen.
For Kroatia har disse rammeverkene vært avgjørende for å holde tempoet oppe og sikre at arbeidet faktisk ble fullført. Samtidig har det bidratt til noe større: å gjøre det stadig mer uakseptabelt å bruke slike våpen.
Landminekonvensjonen og Konvensjonen om klaseammunisjon
Landminekonvensjonen (Ottawa-konvensjonen) ble vedtatt i Oslo i 1997 og trådte i kraft 1. mars 1999. Det er en juridisk bindende avtale mellom stater som forbyr antipersonellminer og forplikter stater til rydding, destruksjon av lagre og støtte til ofre. Statspartene har til sammen destruert over 53 millioner landminer, og avtalen har bidratt til å gjøre enorme landområder trygge for sivil bruk. Mer enn 80 prosent av alle land i verden har signert konvensjonen. Mer enn 30 land har fullført rydding av landminer siden konvensjonen trådte i kraft. Landminer er likevel fortsatt en trussel i nesten 60 land, ifølge Norsk Folkehjelp.
Konvensjonen om klaseammunisjon trådte i kraft i 2010. Norge var en stor pådriver for konvensjonen. Konvensjonen forbyr enhver bruk, produksjon, lagring og salg av denne typen ammunisjon. Det er en lovlig-bindende avtale mellom stater som også har laget en sterk norm imot disse typer våpen. Stater som har sluttet seg til avtalen er nødt til å ødelegge disse våpnene om de har lagret dem – for å unngå fremtidig bruk av dem.
Sivile rammes hardest av landminer
Landminer er laget for krig, men det rammer sivile hardest. For når de først er lagt ut, så er de helt ute av kontroll. Dette påvirker mennesker og landområder i generasjoner.
– Landminer blir lagt som en militær strategi for å forhindre adgang til et område, men med en gang en krig er ferdig – er det helt ute av kontroll hvem som kan tråkke på disse landminene, forklarer Đurić, og fortsetter:
– Du vet aldri hvem som trår på dem. Det kan være et barn eller en bonde. Og de blir liggende i generasjoner etter at krigen er over, forklarer Kristina Đurić.
For Kroatia var problemet enormt. Rundt én million mennesker – altså en fjerdedel av befolkningen – ble direkte berørt. Miner blokkerte jordbruk, infrastruktur, og tilgang til hjem.
– Du kan ikke dyrke jorden din, sende barna på skolen eller bygge opp samfunnet igjen når bakken kan eksplodere under deg, forteller Đurić.
Livet etter landminer
Konsekvensene av et minefritt Kroatia er allerede merkbare.
Tidligere mineområder kan nå brukes til jordbruk, turisme og infrastruktur. Veier, jernbane og vannveier er åpnet. Samtidig kan flyktninger og internt fordrevne endelig vende hjem.
– Antipersonellminer er en blokkering av liv. Når de fjernes, kan samfunnet begynne å fungere igjen, forklarer Kristina Đurić.
Også økonomisk gir dette nye muligheter. Ressursene som har gått til minerydding kan nå brukes på for eksempel utvikling, helse og utdanning.
Og det vil nok merkes, for hele 1,2 milliarder euro (tilsvarer over 12 milliarder norske kroner) har siden krigen endte blitt brukt på opprydningsarbeid og alle kostnader som følger med det arbeidet.
Du kan ikke dyrke jorden din, sende barna på skolen eller bygge opp samfunnet igjen når bakken kan eksplodere under deg.
Kristina Đurić, seksjonsleder for politikk i Norsk Folkehjelp.
Funn av landminer i Kroatia. Foto: Norsk Folkehjelp
Landminer skal aldri brukes
Kroatias milepæl viser at det er fullt mulig å rydde etter krig. Det gjør det mulig for fordrevne personer å returnere hjem, og trygt bygge opp et samfunn igjen.
Samtidig viser alle ressursene som er brukt og tiden det har tatt – hvor mye som faktisk kreves for å rydde etter en krig.
Det understreker viktigheten av at landminer aldri skal brukes.
– Bruk av antipersonellminer er uakseptabelt– uansett tid, sted og aktør. De gir liten militær effekt, men har enorme humanitære konsekvenser, understreker Kristina Đurić.
Budskapet hennes er klart:
– Verdens land, inkludert Norge, må ikke bare slutte seg til forbudet, men også forsvare det. Nå må stater stå opp for Landminekonvensjonen. For vi vet at landminer dreper og skader sivile. Det er ingen unnskyldninger for å bruke disse våpnene.
