15. mai 2026

I mange år har vi brukt myggnett og myggmiddel mot malaria: Nå rulles vaksiner ut i rekordfart

Malariavaksiner har raskt blitt tatt i bruk i en rekke afrikanske land. Det har bidratt til å redde millioner av menneskeliv. Nå jobber forskere med å utvikle en vaksine som kan stoppe malaria allerede hos myggen. 

Foto: Gavi/2025/Jjumba Martin

I januar ble Guinea-Bissau det 25. afrikanske landet som vaksinerer befolkningen mot den livstruende sykdommen malaria. 

Det er et stort fremskritt innen helse, ettersom vaksinen er et av de beste våpnene mot den farlige malariaparasitten. På verdensbasis er det flest på det afrikanske kontinentet som rammes, og det er nettopp her at en av de raskeste utrullingene av en vaksine noensinne foregår. 

Malaria er den klart største årsaken til at mygg er verdens farligste dyr. Det lille insektet er én av to verter for malariaparasitten.

– Malariaparasitten lever både i mygg og mennesker. I myggen gjør den ikke skade, så vidt vi vet, men i mennesket gjør den skade, sier Michael Theisen.

Han er seniorforsker ved det danske forskningsinstituttet Statens Serum Institut, og i mer enn 30 år har han jobbet med å utvikle vaksiner, blant annet mot malaria.  

Journalist Anna Gudmann Hansen i danske Verdens Bedste Nyheder ringer han for å snakke om de to malariavaksinene R21 og RTS,S, som altså blir brukt i flere og flere afrikanske land. Men samtalen ender opp med å ta en ny vending: En vaksine mot malaria – for mygg. Det kommer vi tilbake til.

Den første malariavaksinen RTS,S, ble godkjent av Verdens helseorganisasjon (WHO) til barn under fem år i 2021. Allerede året etter hadde én million barn fått det viktige stikket.

Malaria er en livstruende sykdom. I 2024 var det på verdensbasis 282 millioner malariatilfeller og 610 000 dødsfall.

Selv om folk i alle aldre kan bli smittet, er det spesielt små barn som dør av malaria. Man kan nemlig bli smittet flere ganger, og hvis man ikke har blitt smittet før, er kroppen ikke klar til å kjempe mot parasitten.

– Et modent immunsystem er mer mottakelig. Etter hvert som barnet blir friskere etter malariasykdom gjentatte ganger, bygges det opp en form for immunitet, sier Michael Theisen. 

 – Det er derfor det er farlig for de små og mindre farlig for de store, sier han.

Utfordringen med malaria er størst på det afrikanske kontinentet. Her er det 11 land som har to tredjedeler av malariadødsfallene globalt. I 2024 var det flest dødsfall i Nigeria.

R21 er én av de to godkjente malariavaksinene til barn under 5 år, som blir brukt i stadig flere afrikanske land. Foto: Gavi/2024/Miléquêm Diarassouba

Langt færre dødsfall

For fem år siden begynte vaksinealliansen Gavi på et viktig prosjekt: Å få vaksinert afrikanske barn mot malaria.

Gavi er et globalt fellesskap som sørger for at vaksiner kommer ut til dem som har mest behov for det. Både land og organisasjoner, som UNICEF og Verdens helseorganisasjon (WHO), er en del av alliansen, og i 2022 begynte Gavi den raskeste vaksineutrullingen i alliansens historie. 

Det ene afrikanske landet etter det andre begynte å vaksinere barn mot malaria. Vaksinene er ikke perfekte – vaksinen er nemlig ikke 100 prosent effektiv, men den senker risikoen for å bli syk og dø av malaria markant.

Burkina Faso har for eksempel vaksinert mot malaria i to år. Siden vaksinasjonen begynte har antallet registrerte tilfeller av malaria falt med 32 prosent bare fra 2024 til 2025. I tillegg er det færre som dør. Dødsantallet har nemlig falt med 44 prosent. Denne utviklingen har skjedd i løpet av bare ett år. 

Vaksinene er altså banebrytende i kampen mot malaria. Først og fremst utgjør det en stor forskjell for en familie som kan vaksinere barna sine og gi dem en bedre beskyttelse mot farlige mygg. I tillegg er det godt for land som kjemper mot malaria som en helhet at flere blir vaksinerte. 

Et fall og så en økning

I flere år falt antallet med malaria på verdensbasis, men så begynte det å øke igjen.

Bare i 2024 var det hele 282 millioner tilfeller av sykdommen, og det var cirka ni millioner flere enn året før.

Det er flere grunner til økningen, ifølge WHO sin årlige rapport om malaria. Det er blant annet fordi det er et økende befolkningstall, men også at omstendighetene, som voldelige konflikter i Jemen og Etiopia og klimakatastrofer i Madagaskar, kan sette tiltakene for malariabekjempelse på pause.

Her blir en ni måneder gammel jente vaksinert mot malaria i Kenya, mens hun sitter på fanget til moren sin. Det er spesielt barn som har stor risiko for å dø av malaria, og derfor er det viktig at det får de livreddende vaksinestikkene.
Foto: Gavi/2021/White Rhino Films-Lameck Orina

– Det har en betydning for økonomien i de landene hvor vaksinen rulles ut. Det vil bli færre behov for legebesøk eller sykehusbesøk, det vil være færre dødsfall og familiene vil være mer aktive, sier Michael Theisen.

På verdensbasis ble én million mennesker reddet fra å dø av malaria bare i 2024, på grunn av blant annet vaksiner, men også myggnett og malariamedisin, anslår WHO.

Et stikk til den som stikker

Det har tatt mange år å utvikle malariavaksinene, selv om det først er de siste årene at den har blitt tatt i bruk. Vaksineutvikling er nemlig et langsiktig arbeid. 

– Jeg vet at de blir arbeidet med ideer for å forbedre disse vaksinene, noe jeg også selv gjør i min egen forskning, sier Michael Theisen.

Og det er her vi kommer til fremtidens myggvaksine – enda et nytt våpen i arsenalet i kampen mot malaria, som Michael Theisen og andre forskere jobber med å få på bordet. 

Men først er det viktig å forstå én ting: Vaksinene som finnes i dag rammer kun malariaparasitten i mennesket. 

– Malariaparasitten har to verter: Myggen og mennesket. Parasitten er avhengig av å kunne leve i begge verter. Derfor mener jeg at man ved vaksinasjon bør forsøke å ramme parasitten begge steder, både i mennesket og i myggen, sier seniorforskeren.

Det er akkurat dette han, som én av mange forskere, har forsøkt å knekke koden på.

– Når myggen inntar blodmåltidet sitt, tar den opp det som er i blodet, alt fra røde blodlegemer, hvite blodlegemer og antistoffene dine. Den tar alt – inkludert malariaparasittene som er i blodet ditt.

Det er vaksinasjon mot malaria i 25 afrikanske land. Her sitter folk i Ghana og venter på å få malariavaksine. Foto: The Global Fund/2023/Nana Kofi Acquah

På denne måten beveger malaria seg fra mennesker til mygg og tilbake til mennesker, når myggen stikker igjen. Michael Theisen peker på at gammel forskning viser at antistoffer i blodet fra immune mennesker kan bekjempe malariaparasitten når de ender opp i myggen.

– Det prinsippet kjenner vi til, og vi vet at det virker fra mange laboratorieforsøk, sier han.

– Men det betyr at den som blir vaksinert ikke får noen glede av vaksinen. For mange år siden tenkte vi at «det går ikke». Derfor har vi forsøkt å lage en kombinasjonsvaksine, som både forsøker å stoppe smittespredning, men også infeksjon. 

Det betyr altså at Michael Theisen og kollegaene hans har jobbet med en vaksine som både kan beskytte mennesker mot sykdommen, men også kan kurere myggen, som ikke er klar over at den er infisert. 

Denne vaksinen har Michael Theisen vært med på å utføre forsøk på med mennesker i Mali, men det var ikke nok evidens til å entydig si om vaksinen fungerte som den skulle. Arbeidet fortsetter, men det er fortsatt en lang vei før en slik vaksine rulles ut. 

I mellomtiden fortsetter kampen mot malaria med resten av verktøykassen: Myggmiddel, myggnett og de siste årene altså også vaksiner. 

Visste du at malaria er en eldgammel sykdom?

I Egypt, hvor sykdommen nå er utryddet, har malaria herjet tilbake til 4000 år før vår tidsregning. Forskere har funnet ut at faraoen Tutankhamon faktisk kan ha vært smittet med malaria.
Egypt har endelig felt Tutankhamons mistenkte lille morder

Jenny Nygaard

Oversetter

Jenny Nygaard er utdannet lektor med master i statsvitenskap fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og har en bachelor i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo. Hun jobber som lærer i videregående skole, samtidig som hun engasjerer seg frivillig i organisasjoner som Røde Kors og Redd Barna. Jenny er spesielt dedikert til utdanning, infrastruktur, klimatiltak og internasjonalt samarbeid.