Flere miljøinnovasjoner: Norske bedrifter satser på grønn omstilling

Flere miljøinnovasjoner i norske bedrifter

Tall fra Statistisk sentralbyrås innovasjonsundersøkelse viser at flere norske bedrifter drev med grønn innovasjon i perioden 2022-2024, sammenlignet med tidligere.

Andelen bedrifter som rapporterte at de introduserte innovasjoner med miljøfordeler, med minst en viss grad av miljøfordel, økte fra 37 prosent i sist undersøkelse til 43 prosent i denne nye undersøkelsen. For innovasjoner med betydelig positiv miljøeffekt økte andelen fra 13 til 17 prosent. Det var en økning på tvers av ulike typer innovasjoner, både for produktinnovasjoner, som betyr endringer i varer og tjenester, og prosessinnovasjoner, som handler om endringer i hvordan produksjonen eller distribusjonen foregår.

Ifølge Statistisk sentralbyrå har begge de to siste undersøkelsene vist en markant økning i rapporterte innovasjoner med miljøfordeler. Det tyder på en positiv trend i norsk næringsliv, selv om vi fortsatt er et langt stykke unna å holde tritt med omstillingen som må til for å nå klimamålene og redusere miljøbelastningen.

– Mitt inntrykk er at mange virksomheter innser at det på sikt vil være en sterk konkurransefordel å ha miljømessig bærekraft integrert i virksomheten. 

Det sier Markus Steen, som er seniorforsker i forskergruppa Innovasjon og bærekraft, avd. Teknologiledelse ved forskningsinstituttet SINTEF. Han utdyper at det innebærer å skape en trippel bunnlinje i næringslivet:

– Det handler om å få alle de tre dimensjonene på plass; miljømessig bærekraft, sosial bærekraft, og i tillegg må bedriften selvsagt være økonomisk bærekraftig for å gå rundt.

Omstilling i norsk næringsliv

Markus Steen, som følger tett med på bærekraftig omstilling, trekker frem flere eksempler på vellykkede miljøinnovasjoner fra norsk næringsliv.

– Verdens første fullelektriske ferge Ampere ble satt i drift i Norge i 2015. Det er bare drøyt ti år siden. I dag blir det installert batterier på de fleste skip som bygges i Norge, og elektrifiseringen av skipsfarten inntrer også gradvis internasjonalt, forklarer han. 

– Det dreier seg i hovedsak om hybridisering, men jeg tenker at det tar oss i riktig retning. 

Vi beveger oss over fra havet til prosessindustrien, som handler om energiintensiv produksjon hvor bedrifter fremstiller for eksempel papir, kjemikalier, sement eller metaller.

– Vår forskning tilsier at prosessindustriaktører i Norge jevnt over har sterk vilje til å få til klimatiltak, men at det samtidig er behov for ganske tunge teknologiløft. Over flere tiår har prosessindustrien vært veldig gode på effektiviseringstiltak, noe som betyr at mange av anleggene allerede har hentet ut mye av potensialet man har med dagens teknologi. Det neste steget, altså å nærme seg utslippsfri produksjon, krever gjerne mer radikale løsninger. Et eksempel er erstatte fossilt kull med biokull. Det vil variere fra hvilken type prosess og anlegg man har hva som fungerer og er mulig, og så tar det tid å få til slike innovasjoner, forklarer Markus Steen. 

– I aluminiumsindustrien forsøker man å ta i bruk biogene materialer i anoder, i stedet for de tradisjonelle fossile karbonanodene. Det vil kunne redusere klimautslippene mye, forklarer Markus Steen.  

Biogene materialer i anoder betyr at man bruker fornybare råstoffer fra planter i stedet for fossile materialer. Dette gjør at produksjonen av aluminium slipper ut mindre fossilt CO₂ og er bedre for klimaet. 

– Innovasjonene som næringslivet jobber med nå handler ofte om å fase ut bruken både av fossil energi og fossile råstoff, sier Markus Steen. 

Overgangen fra fossilt til fornybart

I overgangen fremhever Markus Steen at olje- og gassnæringen sitter på viktig kompetanse, som kan overføres til grønne løsninger:

– Mange av aktørene som har levert produkter og tjenester til olje og gass har også lyktes godt med annen produksjon, som for eksempel på havvindmarkedet. I tillegg sitter olje- og gassbransjen på viktig kompetanse som trengs for å fange, transportere og ikke minst trygt lagre CO₂. Det har vi behov for, både på grunn av høye historiske utslipp og for å begrense klimautslippene fra produksjon fremover.

Karbonfangst og -lagring, ofte kalt CCS (carbon capture and storage), er et felt som norsk næringsliv er i gang med å få til. Det innebærer å fange CO₂-utslipp fra industri og kraftverk, transportere det og lagre det permanent under bakken, for eksempel i Nordsjøen.

– Det er mange som ser for seg å ta i bruk karbonfangst og -lagring nå fremover. Sementfabrikken til Heidelberg på Brevik er et positivt eksempel på at det faktisk går an å fange CO₂, og slik redusere utslippene fra tungindustrien, som sementproduksjon er en del av, betraktelig. I tillegg er det andre aktører som er i gang med å få det på plass, som avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, utdyper han.    

Brevik CCS er det første storskala karbonfangstanlegget i sementindustrien. Sementproduksjon medfører svært høye utslipp av CO₂, anslått til å utgjøre opptil 7-8 prosent av verdens totale CO₂-utslipp. Det at fabrikken på Brevik nå har fått til å fange CO₂-en før den slippes ut, kan bidra til at man lykkes med å redusere de høye utslippene fra sementindustrien.

Karbonfangst og -lagring er likevel omstridt. Til tross for de positive aspektene ved CCS, krever selve fangstprosessen mye energi, det er dyrt, og det er en del tekniske spørsmål som er uavklart. I tillegg gjør ikke teknologien oss nødvendigvis mindre avhengige av fossil energi. Spørsmålet er om fokuset på å fange CO₂ kan ta bort fokuset på å forhindre bruken av fossile brensler – eller om begge deler vil finne sted på samme tid? 

Fremdeles et for lavt tempo 

Økningen i innovasjoner med miljøfordeler i norske bedrifter er et steg i riktig retning i den grønne omstillingen. Når vi løfter blikket, har vi fortsatt en lang vei å gå.

– Hvis vi ser stort på det, går det ikke fort, presiserer Markus Steen.

Han forklarer at det var et tydelig positivt skifte i bevissthet og ambisjoner etter Parisavtalen i 2015. Det har de siste årene dempet seg noe, og dette skyldes nok andre store globale hendelser de siste årene.

– Først kom pandemien, etterfulgt av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, og den geopolitiske og økonomiske situasjonen verden står i nå hjelper ikke på. Det har nok satt en del bærekraftsprosjekt i næringslivet på vent, fordi det er andre ting som relativt sett har blitt prioritert som viktigere for bedriftene enn å håndtere klima- og naturkrisen, forklarer Markus Steen.  

– Likevel er det fortsatt – når vi ser på verden som en helhet – et betydelig flertall for at vi må gjøre noe med de høye utslippene og måten vi utnytter ressursene på. Det er en trend jeg tror står seg, til tross for uroen. Jeg tror også at energikrisen vi oppnår nå kan bli en sterk katalysator for å frigjøre oss fra bruk av fossil energi. 

Den nylig nedsatte omstillingskommisjonen i Norge er et eksempel på et større flertall som er med på å ta med Norge på den grønne omstillingen. Omstillingskommisjonen skal utvikle en strategi som skal være med på å sikre Norges evne til bærekraftig omstilling, verdiskaping og konkurransekraft. Dette er en stor milepæl. Tiden fremover vil vise hvordan en slik kommisjon, satt sammen av eksperter fra ulike fagfelt, kan bidra til å føre grønn omstilling og innovasjon et skritt videre i riktig retning.

– Omstillingen av teknologi, markeder og samfunn er prosesser som gjerne tar mange tiår. Vi trenger at politikere er modige og holder en fast og forutsigbar linje, både når det gjelder insentiv, støtte, risikoavlastning, regelverk og andre virkemidler, avslutter Markus Steen.

I møte med globale utfordringer, som klimaendringer, trenger vi mennesker som tenker nytt og bidrar til å sette ideene ut i livet, slik at nytten kommer til gode. Innovasjon og kreativitet kan fungere som katalysatorer for utvikling innen FNs bærekraftsmål.