Da den hawaiiske språkaktivisten Larry Kimura gjorde opp status i 1983, var tallene nedslående. Sammen med andre språkforkjempere hadde han kartlagt hvor mange som fortsatt snakket det opprinnelige språket på Hawaii.
Resultatet var alarmerende.
– Det var færre enn 50 barn. De var de eneste som ble født og oppdratt med hawaiisk som hjemmespråk, forteller Larry Kimura.
Totalt fantes det bare rundt 2 000 personer som fortsatt kunne snakke hawaiisk, eller ʻōlelo Hawaiʻi. De fleste var eldre, og fordi språket ikke lenger ble overført til nye generasjoner, sto det i fare for å forsvinne sammen med dem.
I dag ser situasjonen helt annerledes ut.
Gjennom flere tiår med målrettet arbeid har språkaktivister klart å trekke hawaiisk tilbake fra kanten av avgrunnen. I dag snakker opptil 27 000 mennesker språket, tusenvis av barn går på hawaiiskspråklige skoler, og antallet øker år for år.
For mange handler dette om langt mer enn språk.
– Et urfolksspråk er finjustert til miljøet det oppsto i. Hawaiisk er utviklet for Hawaii og bærer med seg kunnskap, erfaringer og perspektiver som er knyttet til akkurat dette stedet, sier Haʻalilio Solomon, førsteamanuensis ved University of Hawaiʻi at Mānoa.
Larry Kimura kjenner språkets verdi gjennom sin egen familiehistorie. Besteforeldrene hans tilhørte den siste generasjonen som vokste opp med hawaiisk som morsmål. Selv lærte han ikke språket før han ble voksen.
I dag er han professor ved University of Hawaiʻi at Hilo og har undervist i hawaiisk språk og kultur i mer enn 50 år.
– Universitetets motto er: «Språket er det som binder oss til vår kulturelle identitet». Det handler om hvem vi er, sier han.
Da språket ble forbudt
Historien om språkets tilbakegang begynte på slutten av 1800-tallet.
I 1893 ble det hawaiiske monarkiet styrtet i et kupp drevet fram av amerikanske forretningsinteresser. Tre år senere ble det vedtatt en lov som forbød bruk av hawaiisk som undervisningsspråk i skolen.
– Det var samme år som bestemoren min ble født. Da hun gikk på skolen, ble barn fysisk straffet dersom de snakket hawaiisk, forteller Kimura.
Ifølge Haʻalilio Solomon kan et språk forsvinne overraskende raskt.
– Det tar bare tre generasjoner å miste et språk.
Foreldrene fortsatte å snakke hawaiisk, men barna lærte stadig mindre. Da disse barna selv fikk barn, kunne besteforeldre og barnebarn ofte ikke lenger snakke sammen.
– Det er hjerteskjærende hvordan familier ble splittet da engelsk tok over. Mange familier bærer fortsatt preg av dette traumet, sier Solomon.
Samtidig økte innflyttingen til Hawaii kraftig. Etter hvert som øyene ble stadig tettere integrert i USA, fikk engelsk høyere status, mens hawaiisk ble forbundet med fortiden.
– Det oppsto en skam knyttet til å snakke hawaiisk. Engelsk ble språket som representerte framtid, utdanning og muligheter, forklarer Solomon.
Språket fikk en stemme
På 1970-tallet begynte en kulturell oppvåkning blant urfolkshawaiianere. Interesse for musikk, historie og kultur vokste, og stadig flere ønsket å ta tilbake språket.
Men det var et problem.
Språket var godt dokumentert i skriftlige kilder, men det fantes lite dokumentasjon av hvordan det faktisk ble brukt i dagligtale.
Derfor startet Larry Kimura i 1972 et radioprogram på hawaiisk.
– Skriftlige kilder alene er ikke nok. Vi måtte også bevare den muntlige tradisjonen, sier han.
Programmet inviterte de gjenværende morsmålstalerne som gjester. Radiostasjonen var usikker på om noen ville lytte, men responsen ble overveldende.
– Folk skrev brev og ringte inn for å be om mer. Interessen var enorm, forteller Kimura.
Programmet ble sendt i 16 år og etterlot seg et verdifullt lydarkiv. Likevel innså Kimura at det ikke ville være nok for å redde språket.
– Vi måtte satse på familiene og barna.
Den ulovlige barnehagen
Løsningen ble å etablere en barnehage der barna skulle omgis av hawaiisk hele dagen.
I 1984 åpnet den første Pūnana Leo-barnehagen. Navnet betyr omtrent «språkrede», og tanken var enkel: Barn skulle lære hawaiisk som morsmål, ikke som fremmedspråk.
Men prosjektet møtte raskt motstand.
De siste morsmålstalerne var ikke utdannede barnehagelærere, og dermed oppfylte ikke barnehagen myndighetenes krav.
– Vi ønsket å bruke de få morsmålstalerne som fortsatt levde. Det viktigste var at barna fikk høre språket, sier Kimura.
Da initiativtakerne søkte om dispensasjon, oppdaget de noe enda mer oppsiktsvekkende: Loven fra 1896 gjorde det fortsatt ulovlig å undervise på hawaiisk.
– Vi visste ikke engang at loven fortsatt eksisterte, forteller Kimura.
Likevel ga de ikke opp.
Et vendepunkt
I 1986 ble forbudet opphevet.
Da begynte arbeidet med å bygge et helt utdanningsløp på hawaiisk – fra barnehage til videregående skole.
– Vi måtte sikre at barna kunne fortsette på hawaiisk gjennom hele skolegangen, slik at de virkelig fikk et sterkt forhold til språket, sier Kimura.
I 1999 kom resultatet.
For første gang på mer enn hundre år fullførte en gruppe elever hele skoleløpet sitt på hawaiisk.
Siden den gang har utviklingen fortsatt.
I dag finnes det 13 Pūnana Leo-barnehager med mer enn 320 barn og 28 skoler med hawaiisk som undervisningsspråk. Til sammen har de nærmere 4 000 elever.
Etterspørselen er nå så stor at utfordringene handler om mangel på lærere, skolebygg og undervisningsmateriell.
Også i samfunnet generelt er språket blitt mer synlig. Offentlige institusjoner tilbyr informasjon både på engelsk og hawaiisk, og på flyplassen i Honolulu høres kunngjøringer på begge språk.
Likevel er språket fortsatt sårbart. Bare rundt 1,5 prosent av befolkningen snakker hawaiisk.
– Vi har fortsatt mye arbeid foran oss. Drømmen min er at Hawaii en dag kan bli en virkelig tospråklig stat, sier Kimura.
Språk som bærer identitet
For Haʻalilio Solomon er det mest inspirerende å se den nye generasjonen som har vokst opp med språket.
– Det er vakkert å se hvor trygge de er i sin identitet. De uttrykker seg på hawaiisk uten tvil eller usikkerhet. De vet hvem de er, og det er kanskje den største suksessen av alle, sier han.
Historien om hawaiisk viser hvor raskt et språk kan forsvinne – men også hvor mye som er mulig å få tilbake når mennesker bestemmer seg for å kjempe for det.
