22. juni 2026
Flere kvinner enn noensinne former politikken: Én av fire parlamentarikere er kvinner
I 1913 fikk kvinner allmenn stemmerett i Norge. I dag sitter kvinner i parlamenter over hele verden, og unge politikere som 19 år gamle Frøya Sjursæther tar plass i maktrom som lenge har vært dominert av menn.
Frøya Sjursæther utenfor Stortinget. Hun er Norges yngste stortingsrepresentant noensinne. Foto: Pernille Sommer
Rundt én av fire av de som sitter på parlamenter i verden er nå kvinner. Kvinner er statsministre, partiledere og parlamentarikere som er med på å vedta lover, fordele milliarder i statsbudsjetter og sette kursen for et samfunns retning.
Utviklingen er et resultat av generasjoner som har kjempet for representasjon og rettigheter. Samtidig minner fremskrittet oss på at kampen ikke er ferdig.
– Det er jo et fremskritt, men jeg blir ikke utrolig imponert av at én fjerdedel av parlamentarikerne er kvinner, for det bør jo være halvparten, sier Frøya Sjursæther.
En ny generasjon kvinner som tar plass
19-år gamle Sjursæther representerer en ny generasjon politikere: Unge som tørr å ta plass. Men plassen og respekten som tidenes yngste stortingsrepresentant på Stortinget kommer ikke av seg selv.
– Jeg føler at man blir tatt på alvor på Stortinget uansett alder eller kjønn, men jeg opplever at jeg har måttet kjempe ekstra for å bli tatt seriøst, forteller Sjursæther.
Lan Marie Berg er en av hennes rollemodeller. “Man tåler mer enn det man tror” har Sjursæther ofte hørt Berg si, og det har inspirert henne til å stå på som ung kvinne i politikken.
– Vi er heldige i Norge som har mange kvinnelige partiledere, men ser vi på ungdomspolitikken i fjor så var alle menn bortsett fra én, Amrit Kaur. Det er et eksempel på at vi ikke er helt i mål, forklarer Sjursæther.
Hun sammenligner likestillingsarbeid med demokratiarbeid – begge deler er vedlikeholdsarbeid. Det er arbeid som må pleies og jobbes videre med.
Rwanda på førsteplass
Rwanda leder globalt når det gjelder kvinnelig representasjon i politikken med omkring 64 prosent av representantene i underhuset som er kvinner. I kontrast utgjør kvinner 45 prosent av setene på Stortinget i Norge.
Kjønnskvotene som ble innført i grunnloven etter folkemordet i 1994 krever at minst 30 prosent i politiske verv er kvinner. I 2008 overgikk Rwanda dette tallet, og ble det første landet i verden med over 50 prosent kvinner i parlamentet.
En høy kvinneandel i politiske verv betyr ikke automatisk likestilling, for kvinner er langt fra en homogen gruppe, men en oppslutning av kvinner i politikken viser at utviklingen går i riktig retning.
Halvveis til målstreken
Verden er halvveis til å nå FNs bærekraftsmål om 50 prosent kvinner og menn i nasjonalforsamlinger. Det er et skritt videre for rettferdige samfunn der halvparten av befolkningen er halvparten av de som bestemmer en retning for et samfunn.
– Mange viktige kvinnepolitiske saker hadde blitt løst tidligere dersom representasjonen hadde vært bedre. Se hvor lenge vi måtte kjempe for en samtykkelov i Norge, forklarer Sjursæther.
Og til de unge kvinnene som leser dette, har Sjursæther en beskjed:
– Jeg håper flere unge kvinner blir flinkere til å takke ja til muligheter, også finner man ut av det på veien. Jeg tror livet blir rikere hvis man tar sjansen, og takker ja.
