23. juni 2026
Urfolk stanset privatisering av elv i Amazonas
En månedslang protest stanset et av de potensielt største private inngrepene i Amazonas. Kampen om Tapajós-elven viser at lokalbefolkning og internasjonale allierte sammen kan vinne for å bevare Amazonas.
Aldeia COP (også kjent som Indigenous Village COP) var en sentral landsby og kultursenter som var vertskap for urfolk fra Brasil i forbindelse med FNs klimaforhandlinger Mirna Wabi-Sabi, Unsplash.
Én av fire dyre- og plantearter lever i Amazonas. Regnskogen lagrer rundt 165 milliarder tonn karbon, som tilsvarer 600 milliarder tonn CO2 – dette tilsvarer Norges totale utslipp i 10 000 år. Antallet fiskearter i Amazonas overstiger det samlede antallet i Atlanterhavet.
Det er altså ikke hvilken som helst skog som er truet. Amazonas er jordas lunger. Vi er alle avhengige av at den lever i sitt beste velgående.
Likevel har selskaper som Cargill, et av verdens største privateide selskaper som driver med landbruk og matproduksjon, prøvd å privatisere Tapajós elven. Myndighetene i Brasil var på vei til å la det skje, frem til tusen mennesker fra lokalbefolkningen protesterte i over én måned. Og de vant.
– Amazonas er det økosystemet med flest dyre- og plantearter. Det faktum alene bør være nok til at det bør være øverst på agendaen å redde, mener Anders Krogh, spesialrådgiver i Regnskogfondet.
Tapajós – Elven som ble kjempet for
Tapajós er en av Amazonas’ store pulsårer. Den er 2080 kilometer lang, renner gjennom hjertet av Brasil og ut i storbyen Santarém, og er hjem til 14 urfolksterritorier og elvesamfunn langs breddene.
Elven er livsgrunnlaget for mange, og en kapitalmulighet for andre.
Myndighetene ønsket å åpne opp for at private selskaper som Cargill skulle få utvide elven og tilrettelegge for økt skipsfart og landbruksproduksjon. Det ville ha sikret vannstand og skipstrafikk gjennom tørkesesongen.
Men elvene i Amazonas fungerer som blodårer som bringer mineraler til skogene. De fører med seg livsviktige næringsstoffer til dyr og folk. Om det hadde blitt tilrettelagt for store næringer i elvene, ville vannet som strekker seg over store strekninger også tidvis bringe med seg giftstoffer og tungmetaller i økosystemet.
En fruktbar allianse førte til seier
Men urfolk protesterte. I over en måned blokkerte og lammet de sentrale deler av infrastrukturen langs elven. Og til slutt lyttet myndighetene. Planen om å utvide elven for private selskaper er nå stanset.
– Det er urfolkene som bor i regnskogen hver dag som gjør den viktigste kampen. Og når de sier nok er nok, og tar saken i egne hender, kan det tvinges frem endring, sier Krogh.
Samtidig er samarbeidet med organisasjoner som støtter med ressurser, belyser sakene og legger internasjonalt press viktig.
– Det er en fruktbar allianse mellom lokale urfolk og internasjonale organisasjoner som sammen sikrer Amazonas sin fremtid. Sammen har vi opprettet verneområder og innført lovverk som gjør det ulovlig å avskoge flere områder, sier Krogh.
Slaget er vunnet, men konflikten pågår
Veien videre for privatisering av områder i Amazonas er usikker. Utfordringen som gjenstår er å få alle med på kampen for Amazonas, forteller Krogh:
– Jeg opplever at nesten alle er enige i at vi må redde Amazonas, regnskogen, naturen, og stanse rasering av villmark. Problemet er at vi ikke har kommet dit at vi velger Amazonas over lavere bensinpriser – selv om det da betyr en politikk som raserer livsgrunnlaget.
Likevel er Krogh tydelig på at dette ikke er en seier i et vakuum. Han mener det er en seier som kan sette en presedens for å beskytte flere områder i Amazonas. Halvparten av Amazonas er nemlig fortsatt ubeskyttet. Og arbeidet for å beskytte Amazonas fortsetter.
– Hvis man gir opp, så kollapser motstanden og da kollapser dette mye raskere. Vi hadde vært i en vanvittig mye verre situasjon om ikke det hadde vært for motstanden, avslutter Krogh med.
