24. juni 2026
Første transperson har inntatt parlamentet og lik rettighet til ekteskap i Nepal
Denne våren tok Nepal to viktige steg for likestilling. I mars ble Bhumika Shrestha den første transpersonen i landets parlament. I juni slo høyesterett fast at likekjønnede par skal ha de samme ekteskapsrettighetene som alle andre. Disse endringene i lovverket og politisk representasjon er tegn på et samfunn i retning synlighet, representasjon og likestilling.
Foto: Natalia Blauth, Unsplash.
Mens Pride fortsetter å skape debatt i mange land, blant annet i Norge, har Nepal hatt en skeiv vår.
I mars ble Bhumika Shrestha representant på parlamentet– den første transpersonen i Nepal til å innta parlamentet.
Noen måneder senere kom nok en milepæl: 18.juni slo Nepals høyesterett fast at ekteskapsrettigheter skal utvides til også å inkludere par av samme kjønn.
De to hendelsene er tett knyttet sammen. De viser et samfunn i Nepal som beveger seg i retning likestilling, synlighet og trygghet.
Et fjes utad for det skeive miljøet
Bhumika Shrestha har lenge vært et kjent fjes i Nepal.
Før hun inntok parlamentet der hun nå representerer seksuell og kjønnsminoritetssamfunn, arbeidet hun med rettigheter for transpersoners og kjønnsminoriteters rettigheter gjennom organisasjonen Blue Diamond Society.
– Å se Bhumika innta parlamentet er en enorm seier for oss. Det er resultatet av flere tiår med kollektivt arbeid og aktivisme for å skape trygge samfunn, sier Elyn Bhandari, prosjektleder for Blue Diamond Society.
Bhandari beskriver seg selv som en “høylytt og stolt” transmann. Siden 2015 har han jobbet i samme organisasjon som Shrestha tidligere jobbet med.
På grunn av Shrestha sitt arbeid med skeives rettigheter i Nepal, mener Bhandari at hun er en rollemodell som mange er stolte av at nå representerer det skeive miljøet i Nepal.
– Hun er det skeive samfunnets ansikt utad, forteller Bhandari.
Ifølge Bhandari har respekten for Shrestha vokst etter at hun inntok parlamentet. Nå er hun tross alt den som politisk representerer det skeive samfunnet i rom der lover vedtas – lover som i sterk grad enten skaper trygge og inkluderende samfunn – eller det motsatte.
Samtidig understreker Bhandari at representasjon alene ikke løser alle utfordringer. Holdninger må fortsatt endres, og lover må implementeres.
– Vi håper hun kan bidra til mer inkluderende helsetjenester, tryggere skoler og bedre sosial beskyttelse. Vi ønsker at myndighetene skal bli mer ansvarlige når det gjelder å følge opp rettighetene våre, sier Bhandari.
Varig rett til ekteskap
Kun måneder etter at Shrestha historisk inntok parlamentet, kom det ennå en skeiv seier. Høyesterett fastslo den 18. juni likestilte ekteskapsrettigheter. Det betyr at par av samme kjønn nå kan gifte seg ifølge sivilretten.
Frem til nå har likekjønnede hatt muligheten til å gifte seg, men det har vært på grunn av en midlertidig bestemmelse fra 2023. På grunn av en midlertidig bestemmelse, har det vært usikkerhet knyttet til hvorvidt bestemmelsen kan bli trukket tilbake ved politisk skifte.
Den nye lovgivningen vil nå sikre likestilte ekteskapsrettigheter, og sørge for at sivilretten vil oppdateres deretter.
Anerkjennelse fra staten om lik rett til ekteskap skaper juridisk trygghet og muligheten til å bygge familieliv på lik linje med andre.
●Skeiv brukes ofte som en fellesbetegnelse for personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet.
Pride i Nepal, 2012. Foto: Badri Kumar Naupane / Gay Star News, Flickr
Lovverket møter virkeligheten
Nepal trekkes ofte frem som et av de mest progressive landene i Sør-Asia når det gjelder skeives rettigheter.
Grunnloven i Nepal fra 2015 forbyr diskriminering mot kjønn-og seksuelle minoriteter, og garanterer retten til å registrere seg med en tredje kjønnskategori på offentlige dokumenter.
Senere i 2024 fastlo høyesteretten i Nepal at transkvinner skal anerkjennes som kvinner uten å behøve å gjennomgå invaderende eksaminasjoner eller operasjoner.
Likevel er avstanden mellom lovverk og virkelighet fortsatt stor.
Elyn Bhandari forteller at han selv har brukt flere år på å kjempe for å få juridiske dokumenter som anerkjenner ham som mann.
– Flere offentlige ansatte vet fortsatt ikke hvordan de skal håndtere transpersoner. Når vi oppsøker myndighetene, møter vi ofte personer som sier at de ikke kjenner regelverket eller ikke vet hva de skal gjøre, forteller Bhandari.
Manglende kunnskap, trygghet og forståelse blant offentlige ansatte, lærere og helsepersonell gjør lovverket utfordrende i praksis. Dette gjelder også for personer i Nepal som bruker den tredje kjønnskategorien “andre”.
– Å ha “andre” som kjønnsmarkør er vanskelig i praksis. Mange møter utfordringer når de skal åpne en bankkonto, søke jobb eller reise. Også mindre ting slik som toaletter er laget for enten mann eller kvinne, ikke tilrettelagt for “andre”, så det funker dårlig i praksis, forklarer Bhandari, og fortsetter:
– Mange transpersoner i Nepal dropper ut av utdanning. Da jeg skulle ta eksamen, lot ikke eksamensvakten meg ta eksamen fordi ID-en min viste kvinne, selv om jeg er en mann, forteller Bhandari.
Et samfunn i endring
Selv om utfordringene fortsatt er mange, mener Bhandari at utviklingen går i riktig retning. Det viser den siste våren i Nepal. Vårens skeive seiere viser et samfunnet som beveger seg i en mer inkluderende retning.
Bhandari, som vokste opp i Kathmandu, understreker hvor mye samfunnet har endret seg siden han vokste opp:
– Den største forskjellen er hvor synlige unge mennesker er blitt. Gen Z er mye mer åpne og bruker sosiale medier til å kjempe for rettighetene sine.
Han peker også på at stadig flere familier oppsøker kunnskap for å kunne støtte skeive barn og unge. Gjennom Blue Diamond Society møter han foreldre som ønsker å forstå og hjelpe, fremfor å avvise.
Representasjon i film, kultur og offentligheten har også økt de siste årene – og slik synlighet og representasjon er viktig, spesielt for unge som vokser opp. Det betyr at de i større grad ser mennesker som ligner dem selv, og dette er viktig for å motvirke ensomhet og stigmatisering.
Disse endringene, både i lovverket, men også i samfunnets normer og kultur, er med på å skyve Nepal i en retning av inkludering, likestilling og trygghet – for alle.
– Vi håper på et Nepal der alle kan leve et verdig og fritt liv, uansett hvem de er, understreker Bhandari.
