23. juni 2026
Drømmen om utslippsfrie fly begynner å ta av
Luftfartsindustrien står for store CO2-utslipp, men nå er det antydninger til at elektrifisering av fly kan gjøre industrien mer bærekraftig.
El-fly er på radaren. Foto: BETA Technologies
Helgetur til Amsterdam? København? Tanken er nok for mange ganske fristende, men kan man rettferdiggjøre det store klimaavtrykket? Flyskammen melder seg raskt. Men hva om dette kan unngås? Hva om man kunne ha utslippsfrie flyreiser?
Så lenge menneskeheten har eksistert, har vi drømt om å fly. Fra voksvingene til Icarus og Leonardo da Vincis flyvemaskiner, tok det likevel noen århundre før Wright-brødrene tok til luften i 1903. Flyindustrien har siden den gang vokst seg stadig større og større.
Denne utviklingen har gjort verden mindre og mer tilgjengelig. Men, luftfartsindustrien har en bakside: den står for rundt 2,5 prosent av verdens CO2-utslipp. Dette antas også å øke når inntekten til folk verden over øker og gjør flyreiser økonomisk tilgjengelige.
Selv om luftfartindustrien har effektivisert energibruken og redusert utslippene per passasjer med over 50 prosent siden 90-tallet, som er en stor bragd i seg selv, er det for tiden andre satsinger som skal kutte i utslippene, nemlig elektrifisering.
Stor interesse verden rundt
Fly drevet kun av strøm er ikke en ny og radikal oppfinnelse. Den første bemannede flyvningen med elektrisk motor skjedde allerede i 1973, og første sertifiserte kommersielt tilgjengelige modell kom på markedet i 2003.
En av de største fordelene med elfly er at man slipper tradisjonelle girkasser og noen tekniske systemer som er dyre å vedlikeholde. Dette kan gjøre elfly billigere å drifte, og billigere for passasjerene å fly.
I likhet med elbiler lager elfly mye mindre støy enn sine fossildrevne søsken. Flyindustrien lager store mengder støy, noe som er en av hovedårsakene til motstand fra lokalmiljøet ved utvidelse og nybygging av flyplasser.
Siden første flyvning har det vært mye interesse og aktiv investering, som har ført til at det på verdensbasis er mange prototyper og testflyvninger.
I 2025 fantes det over 100 ulike elektriske flytyper. Et av disse, fem-personsflyet Alia CX300, landet i juni 2025 på JFK internasjonale flyplass i New York, som satte krav til å operere i USAs strengeste kontrollerte luftrom. Elfly har dermed vist seg å være like bra og sikre som de vanlige flyene.
Det store spørsmålet er nå hvilken av de mange elflymodellene som blir luftfartsindustriens “Tesla Model S-øyeblikk”, altså modellen som overbeviser til og med skeptikerne om at elektrifisering er mulig.
Ladestasjon for fly. Foto: Beta Technologies/Brian Jenkins
Elektriske rutefly i Norge
Her i Norge har elektrifiseringen av luftfartindustrien også fått luft under vingene. Den 21. april undertegnet Avinor en kontrakt for testing av Electras EL9 Ultra Short fly her i Norge, med oppstart i midten av 2027.
Flyet EL9 er designet for å kunne ta av på veldig korte rullebaner, helt nede i 50 meter, og skal brukes til regional reise under 800 km. Denne rekkevidden er lang nok til å nå både København, Amsterdam og Helsinki fra Oslo, eller Tromsø fra Trondheim. Dermed blir utslippsfrie helgeturer en reell mulighet.
Sommeren og høsten i fjor ble også Alias elektriske fly testet mellom Stavanger og Bergen, med mål om å operere som rutefly. Flyene er spesielt designet for å passe i norske geografiske og klimatiske forhold.
Norge har god erfaring med elektrifisering av transportindustrien, med en ledende posisjon innen elbilindustrien. Det er også mange regionalflyvninger, noe som passer godt for elfly.
Må være realistiske
Selv om elektriske fly står godt posisjonert til å revolusjonere luftfartindustrien, er det viktig å holde seg realistisk til hva de kan gjøre enn så lenge.
Dersom man sammenligner med elbilindustrien, er flyindustrien mye strengere regulert. For å kjøpe og kjøre en elbil tar man personlig risikoen for utfallet, mens i et elfly er det selskapet som er ansvarlig for reisen.
Batterier veier mye mer enn tilsvarende mengde drivstoff, som gjør at flyene er nødt til å være mindre og har lavere lasteevne. Lading vil trolig også kreve utvidelser og utbyggelser av de eksisterende strømnettene, som kan være krevende og kostbart.
Per nå har de fleste elektriske fly mulighet til å transportere under 10 personer. Steget opp til de små kommersielle ruteflyene, som ofte tar rundt 50 passasjerer, er dermed stort. Dette betyr også at avstandene man kan reise er mindre, og at man ikke burde forvente lange internasjonale flyvninger på en god stund.
Stor grunn til optimisme
Det er likevel god grunn til å være optimistisk rundt elektriske fly. Det er store investeringer, stor interesse og utviklingen av en robust industri er godt på vei.
Kanskje den største barrieren, altså mangelen på størrelse og lasteevne, kan erstattes med flere fly, eller hurtige mellomlandinger for å lade. Med elbilindustrien har vi også bevist at den nødvendige infrastrukturen kan bygges ut raskt.
Resultatet kan bli en billigere måte å besøke bestemor, og en mer bærekraftig måte å dra på helgetur med vennegjengen. I motsetning til da Vinci og Icarus har vi overvunnet både tyngdekraften og hovmodet.
