2. juli 2025
Fra fabrikk til friminutt: Verdens barn arbeider mindre og lærer mer
Andelen barn som utfører barnearbeid er mer enn halvert siden tusenårsskiftet, og skolegang viser seg å være det sterkeste virkemiddelet.

Foto: Himesh Kumar Behera / Unsplash
Barn skal gå på skole – ikke på arbeid. Det er FNs og andre aktørers klare ambisjon for verden. Likevel finnes det fortsatt millioner av barn verden over som er tvunget til å arbeide på grunn av fattigdom, men arbeidet med å bekjempe barnearbeid går heldigvis rett vei.
For andelen barn som utfører barnearbeid verden over er mer enn halvert siden tusenårsskiftet. Det viser nye tall fra UNICEF.
– Først og fremst er dette en virkelig god nyhet, sier Line Grove Hermansen, som er direktør for påvirkningsarbeid og kommunikasjon hos UNICEF Danmark.
Det er over 100 millioner færre barn i barnearbeid i dag enn i år 2000. Dette til tross for at antallet barn globalt sett har økt med 230 millioner i samme periode.
●Du kan selv dykke ned i de nye tallene fra UNICEF.
Les UNICEFs rapport
Andelen av barn som utfører barnearbeid er mer enn halvert siden tusenårsskiftet. Grafikk: Teo Olsen / Oversatt av Jenny Nygaard
Line Grove Hermansen peker spesielt på én ting som har fått tallet til å falle:
– Vi vet at hvis barn går på skole, arbeider de mindre eller ikke i det hele tatt, sier hun.
En utdanning gir barna ferdigheter som gjør dem mindre avhengige av usikre ansettelser. De får også et sterkt fundament for fremtiden, de blir bevisste på rettighetene sine, og de lærer hvordan de kan søke hjelp hvis de får bruk for det. I tillegg er utdanning en god investering for familien for å komme ut av fattigdom.
Ved siden av utdanning forbyr flere land barnearbeid og antallet fattige faller også verden over.
Markant mindre farlig arbeid
Ifølge UNICEF kan barnearbeid være flere ting. Det er snakk om barnearbeid hvis et barn arbeider så mye at det ikke kan gå på skole. Selve arbeidet kan være i landbruk, jakt, hjemmearbeid eller på en fabrikk.
Farlig barnearbeid er derimot når arbeidet setter barnets liv, sikkerhet, helse og utvikling i fare. Det kan være barn som arbeider med farlige kjemikaler og under farlige arbeidsforhold, som for eksempel gruvearbeidere eller barnesoldater. I tillegg er det definert som farlig når barn arbeider 43 timer eller mer ukentlig.
Bekjempelsen av farlig barnearbeid går også i riktig retning. I år 2000 utgjorde farlig arbeid to tredjedeler av alt utført barnearbeid. I 2024 var andelen redusert til én tredjedel.
●Antallet barn som utfører farlig barnearbeid er mer enn halvert – fra 170 millioner i år 2000 til 54 millioner i 2024.

Prosentvis fordeling av typer av barnearbeid utført av barn mellom 5 og 17 år. Grafikk: Teo Olsen / Oversatt av Jenny Nygaard.
Det sier seg nok selv at farlig arbeid har store helsemessige konsekvenser for barn. Samtidig er det også andre sosiale konsekvenser, som også gjelder ikke-farlig arbeid, forklarer Line Grove Hermansen:
– Noen barn blir også sendt vekk for å arbeide, slik at de ikke får mulighet til å være sammen med familiene sine. Stort sett alt barnearbeid utsetter barn for ting som vi egentlig gjerne vil beskytte dem fra, sier hun.
Det er likevel en ting som gjør det vanskelig å bekjempe barnearbeid, poengterer direktøren.
– Det er en klar kobling mellom barnearbeid og krig og konflikt. I samme sekund som du er i et land hvor det er krig og konflikt, stiger barnearbeidet også, sier hun.
Det skyldes spesielt at skolesystemet ofte ikke fungerer i et konfliktrammet land, og krig setter familier under økonomisk press.
– Det er den type situasjoner, hvor deler av samfunnet bryter sammen, som tvinger foreldre til å sette barna sine i arbeid, selv om de ikke ønsker det, sier hun.
Hva virker?
Utover bedre tilgang til skoler, fred og sosialt sikkerhetsnett, spiller virksomheters bevissthet omkring samfunnsansvar også en vesentlig rolle i bekjempelsen av barnearbeid.
Halvparten av alt barnearbeid er selvforsynt arbeid som landbruk, hente vann og samle ved, men når barna blir eldre, blir de ansatt i virksomheter. Noen av disse virksomhetene selger produktene sine til utlandet – deriblant til Norge.
Line Grove Hermansen peker på at det er flere virksomheter som nå sørger for at det ikke er barnearbeid i forsyningskjedene sine.
– Noe av det som det har vært fokus på er også å sikre at virksomhetene går helt ut i de minste leddene og sørger for at det ikke er barnearbeid involvert, sier hun.
●I Norge har vi regler for hvordan du kan arbeide når du er under 18 år.
Hovedregelen er at barn under 15 år, som dermed er i skolepliktig alder, ikke skal arbeide. Et barn under 13 år skal som hovedregel ikke ha arbeid i det hele tatt, mens barn som går på ungdomsskolen kan arbeide maks to timer på skoledager og syv timer på fridager. Det er også strenge krav til pauser, sammenhengende fri og type arbeid som barna kan utføre.

Prosentvis fordeling av selvforsynende barnearbeid utført av barn mellom 5 og 14 år. Grafikk: Teo Olsen / Oversatt av Jenny Nygaard.
Som forbruker kan det være vanskelig å gjennomskue hvilke virksomheter som ikke bidrar til barnearbeid. UNICEF etterspør derfor tydeligere varedeklarasjoner – spesielt på klær, som ofte blir produsert under dårlige og urimelige forhold.
At forbrukeren selv skal gjøre en grundig undersøkelse av sitt innkjøp er mye å forlange, og forsyningsskjeden kan være veldig vanskelig å forstå for forbrukeren.
I Europa lages det nå lovgivning som forbyr tvangsarbeid – herunder barnearbeid. Så sent som i fjor stemte Europaparlamentet for et forbud mot å selge, importere og eksportere produkter i EU som er laget av mennesker som er tvunget til å arbeide mot sin vilje.
Et av FNs bærekraftsmål er å avskaffe barnearbeid innen 2025, og selv om det ikke har lyktes ennå, synes Line Grove Hermansen likevel at de siste tallene er positive.
– Vi har faktisk allerede kommet langt.