15. desember 2016
Full fart for bærekraftig transport
Først FN og nå flere land og byer, flyselskaper og dekkprodusenter. Nå skal transport bli miljøvennlig og sikker. Det er nemlig forutsetningen for at vi kan løse klimaproblemet og skape bedre levevilkår.
Ban Ki-moon går snart av som FNs generalsekretær. Hans siste globale konferanse som leder fant sted i Turkmenistan i november 2016. Konferansen var den første av sitt slag – FNs første konferanse som omhandler bærekraftig transport. Her skrev over 50 land under på å støtte opp om renere og grønnere transport, både lokalt og globalt.
Det er behov for handling. I dag er transport av varer og mennesker årsaken til mer enn en fjerdedel av utslippene av drivhusgasser internasjonalt. Dersom det ikke iverksettes tiltak som bidrar til begrensning, er det forventet å se en eksplosiv økning av utslipp frem til 2050. I tillegg til konsekvensene dette har for klima og miljø har det også konsekvenser for liv og helse. Hvert år forårsaker trafikkulykker 1,25 millioner dødsfall, hvorav 90 prosent finner sted i utviklingsland. I tillegg tar luftforurensningen over tre millioner liv hvert år.
Ingen utvikling uten transport
Det er ikke en tilfeldighet at transport nå settes høyt på dagsordenen. I 2015 skrev alle verdens stater under på FNs bærekraftsmål, som blir omtalt som den mest ambisiøse planen for internasjonal utvikling noensinne. Innen 2030 skal vi blant annet avskaffe fattigdom og beskytte planeten mot forurensning og klimaforandringer.
Selv om transport ikke har sitt eget bærekraftsmål, spiller det en avgjørende rolle i flere av de 17 målene og 169 delmålene. Både i målet om mer bærekraftige byer og infrastruktur, og målene som omhandler matsikkerhet, helse og energi, er tett forbundet med å kunne frakte mennesker og varer rundt på en sikker og miljøvennlig måte. Under konferansen kom det frem at transportsystemer over hele verden skal finnes opp på nytt, på samme tid som det er stort behov for å forbedre rammebetingelser og milliardinvesteringer.
Fly med alger i tanken
Et fly med 300 passasjerer som flyr mellom Paris og New York slipper ut like mye CO2 som 22 biler gjør i løpet av et helt år. Med tanke på at lufttransport er antatt å være fordoblet allerede i 2030, står flyindustrien overfor en stor og viktig oppgave. De 191 medlemslandene i den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO), har nettopp inngått en avtale om at utslippene fra fly i fremtiden ikke kan overstige nivået i 2020. Lettere maskiner, mer energieffektive flymetoder, CO2-kvoter og ikke minst bærekraftig biobrensel, hvor alt fra brukt matolje til alger, er blant løsningene som må til for å lykkes.
Har man først sittet i daglige og timelange bilkøer i storbyer i Asia, Afrika eller Sør-Amerika, får man et klart bilde av at utfordringene på landjorden, og særlig i byene, er store. Jakarta, hovedstaden i Indonesia, ble i fjor kåret til å ha verdens dårligste trafikk basert på en indeks lagd med data fra systemer som navigerer etter satellitter. Her er det en del av hverdagen for byens bilister, å sitte i kø i opp til tre timer. Middelklassen vokser mange steder i verden og det er status å ha sin egen bil – helst med aircondition.
Ikonby for bussløsninger
Det er her den offentlige transporten kommer inn i bildet, og da kommer vi ikke utenom Bogotá, hovedstaden i Colombia. Bogotá med sitt omfattende Bus Rapid Transit-system har inspirert mange byer verden over. På bare en treårig ordførerperiode revolusjonerte Enrique Peñalosa Bogotas transport. Han avviste en foreslått hovedvei og fikk i stedet anlagt over 300 km sykkelstier. Antallet biler ble begrenset av nummerskiltreguleringer, og hver søndag ble 100 km vei tømt for biler, samtidig som en folkeavstemning vedtok en årlig bilfri dag for hele byen.
Den visjonære ordføreren er likevel mest kjent for bussystemet som går under navnet TransMilenio, med referanse til tusenårsskiftet, da bussene endelig åpnet dørene for passasjerer. TransMilenio er i dag verdens største BRT-system og transporterer daglig over 2,2 millioner mennesker.
Bildekk uten regnskog
Bensin og diesel er en av de tunge postene på det globale miljøregnskapet. Dette har flere land gitt uttrykk for at de ønsker å gjøre noe med. Norge og Nederland meldte nylig om at det kan bli slutt på kjøp og salg av tradisjonelle biler fra 2025. I etterkant har flere land vært med på at fremme el-biler, og ifølge ElectricCarsReport utgjør el-bilder det raskest voksende markedet innen bilbransjen. Særlig er det kineserne som drar opp det globale salgstallet.
Det er likevel ikke like mange som kjenner til utfordringene knyttet til bildekk. I følge WWF er gummiplantasjer i Mekongregionen i Sørøst-Asia en av de største grunnene til at enorme skogområder fortsatt blir hugget ned. Men også her rører bransjen på seg – Michelin, som er en av verdens tre største dekkprodusenter, meldte i fjor sommer at deres dekk ikke lenger skal bidra til avskoging.
Det er likevel en lang vei igjen for å forbedre liv for dyr og mennesker, både til lands, til vanns og i luften. Men det bærende budskapet fra Ban Ki-moon til FN-konferansen, som samlet viktige spillere fra transportsektorer over hele verden, var: Løsningen er ikke mindre transport, men bærekraftig transport. Dette er en forutsetning for å løse både klimaproblemer og å skape utvikling i verdens fattigste land.
Transportsystemer over hele verden skal finnes opp på nytt, på samme tid som det er behov for bedre rammebetingelser og milliardinvesteringer.
Siste
30. september 2024