10. desember 2025
Menneskerettighetsdagen: Orban la ned Pride-forbud, men Budapest Pride har aldri vært større
Skeives rettigheter angripes tilsynelatende fra alle kanter om dagen. Samtidig viser mennesker som står side om side at de nekter å la sine liv bli visket vekk, eller å gi fra seg sine rettigheter.
Pride-parade i Budapest, 2023. Foto: Christian Lue / Unsplash
I dag, den 10. desember, er det menneskerettighetsdagen. Denne dagen skal rette oppmerksomhet mot hva som er gjort i arbeidet for menneskerettighetene, hvilke utfordringer som fortsatt finnes og viktigheten av menneskerettigheter – også i fremtiden. I år kan det føles som at verden har tatt ett steg frem og to tilbake når det kommer til skeives rettigheter, samtidig som mennesker fortsetter å kjempe for retten til å elske den man vil og være den man er.
Det er ikke rart å føle seg maktesløs når utviklingen kan se ut til å gå i feil retning. USA sin president Donald Trump forbyr transpersoner å delta i forsvaret og bannlyser bøker om skeiv tematikk på skoler. Storbritannias høyesterett definerer kjønn som det man blir tildelt ved fødsel. Statsminister i Ungarn, Viktor Orbán, forbyr Pride. Da er det utrolig inspirerende å se hvordan mennesker over hele verden har stått opp mot innskrenkelser i skeives rettigheter, for å bidra til en bedre verden for både seg selv og andre.
200 000 trosset Pride-forbud
I år fylte Pride-paraden Budapest Pride March 30 år. Pride-arrangementet den 28. juni skulle bestå av blant annet parade, musikk og dragshow. Men kun tre måneder før arrangementet skulle avholdes vedtok det ungarske parlamentet en lov som truet med å sette en stopper for hele Budapest Pride: et forbud mot Pride-parader.
Loven gjør det mulig å forby Pride-arrangementer, gi bøter til deltakere og fengselsstraff til arrangørene, fordi den slår fast at det er ulovlig å avholde forsamlinger som bryter med anti-propagandaloven (se faktaboks). I tillegg åpner loven for å bruke ansiktsgjenkjenning for å identifisere deltakere. Deltakerne risikerte bøter så høye som 500 euro (nesten 6 000 kr), og arrangørene stod i fare for å få inntil ett år i fengsel.
Til tross for Pride-forbudet har Budapest Pride aldri vært større. Ifølge BBC er det estimert at oppimot 200 000 deltagere møtte opp, i en historisk motreaksjon på Orbáns diskriminerende lovgivning. Lederen av Budapest Pride, Viktória Radványi, sa følgende om fremtiden for LHBTIQ+-rettigheter i Ungarn:
– Vi vil ha like rettigheter og vi vil ha dem nå, ikke om 50 år. Dette er en mulighet for å forme Europas fremtid. Vi ønsker å leve fritt på dette kontinentet, og ikke kun lære hvordan vi skal overleve.
En av deltakerne var 66 år gamle Zoltan, som fortalte AFP at han var stolt av å være homofil, og at han var redd for at myndighetene ville slå ned på dem. Ifølge Al Jazeera uttrykte han:
– Jeg er veldig overrasket over at det er så mange mennesker her, jeg får lyst til å gråte.
Blanka, en annen deltaker i Pride-paraden, sa til AP News at det blir viktigere og viktigere for ungarere å stå opp mot myndighetene:
– Dette handler ikke bare om LHBTIQ+-rettigheter. Det handler også om retten til forsamlingsfrihet og om å stå opp for hverandre og ikke tillate å bli undertrykket.
Hva er anti-propagandaloven i Ungarn?
Den 15. juni 2021 fikk Ungarn en ny lov som skulle “beskytte barn” og slå ned på “pedofile”. Loven forbyr “fremstilling og fremming” av “mangfoldige kjønnsidentiteter og seksualiteter” til barn, og gjør det dermed forbudt å omtale skeive på en positiv måte fordi det er “skadelig for barn”. Ifølge Amnesty International begrenser loven befolkningens ytringsfrihet og barns rett på tilgang til informasjon. Eszter Mihály, som jobber med LHBTIQ+-tematikk i Amnesty International Ungarn, sier følgende om loven:
– Denne loven har ingen plass i Ungarn, og den fører til økt stigmatisering og negative stereotypier rundt LHBTI-personer. Den må oppheves umiddelbart, og det må gjennomføres tiltak for å reversere skaden den har påført.
Høyesterettdom kan føre til eksklusjon av transpersoner
Men det er ikke bare i Ungarn at skeives rettigheter møter motstand. I april i år slo Storbritannias høyesterett fast at den rettslige definisjonen av en kvinne skal baseres på biologisk kjønn. Det vil si det kjønnet man blir tildelt ved fødsel basert på genitalier og kjønnskromosomer.
Høyesterettsdommen er et resultat av at organisasjonen For Women Scotland vant i saken For Women Scotland LTd v The Scottish Ministers, der organisasjonen mente at kun biologiske kvinner skulle omfattes av kjønnsbaserte beskyttelser.
Michael O´Flaherty, Europarådets menneskerettighetskommissær, skrev ifølge The Guardian til menneskerettighetskomiteen og komiteen for kvinner og likestilling, at han fryktet at dommen kan føre til omfattende eksklusjon av transpersoner fra mange offentlige områder.
Organisasjonen Human Rights Watch er også bekymret for dommen. Ifølge organisasjonen har den ført til at transpersoner ikke har tilgang til kjønnsspesifikke tilbud som er i overensstemmelse med deres kjønnsidentitet, selv om de har fått offisiell anerkjennelse fra myndighetene – i form av en bekreftelse på at de har endret juridisk kjønn.
Hva skjer når en transkvinne har endret juridisk kjønn til kvinne, men blir definert som mann fordi det er kjønnet hun ble tildelt ved fødsel? Må hun da bruke herretoalett, herregarderobe og hvis hun er ordentlig uheldig – havne i herrefengsel?
Det er ikke lett å bli klok på. Hvordan dommen vil se ut i praksis kommer an på veiledningen fra kommisjonen for likestilling og menneskerettigheter i Storbritannia (EHRC). Det gjenstår også et spørsmål om veiledningen blir godkjent av parlamentet. Aller først må den godkjennes av myndighetene, ifølge EHRC.
Fra The Trans Rights Protest London i april 2022. Foto: Karollyne Videira Hubert / Unsplash
Transpersoner står opp mot høyesterettsdom
I kjølvannet av høyesterettsdommen hadde London Trans+ Pride i juli sitt største arrangement noensinne. Ifølge Them mente arrangørene at det var den største transrettighetsparaden i verden, med over 100 000 deltakere. Det er nesten dobbelt så mange som året før. Årets tema var “eksistens og motstand”.
Lewis G. Burton, en av grunnleggerne av London Trans+ Pride, sa følgende om arrangementet:
– Jeg føler meg beæret over å ha fått gitt en plattform til noen av de mest inspirerende aktivistene, arrangørene og transpersonene fra hele verden. London Trans+ Pride var en livsviktig handling av motstand og glede – en påminnelse om at transpersoner ikke er alene, at de blir feiret, og at de hører til.
– Budskapet var tydelig: vi vil ikke bli visket bort. Vår eksistens er naturlig, historisk og utholdende. Du kan prøve å ta rettighetene fra oss, men du vil aldri fjerne oss fra samfunnet. Vi er en del av menneskeheten – og offentligheten vil ikke stå og se på mens noen skader fellesskapet vårt.
Nekter å bli visket vekk
Både Budapest Pride March og London Trans+ Pride vitner om at når myndighetene utfordrer skeives rettigheter, står både skeive og støttespillere side om side for å kreve at de blir hørt.
Pridebevegelsen startet som en protest og en kamp for skeives rettigheter, en kamp som fortsetter den dag i dag. Igjen og igjen ser vi at mot og engasjement blomstrer under krevende forhold. Det trenger gjennom selv når myndighetene prøver å stilne dem som kjemper for kjønns- og seksualitetsmangfold.
Selv ikke bøter og fengselsstraff klarte å stoppe befolkningen i Ungarn, som sammen avholdt den største Pride-paraden i byen noensinne.
Og kampen fortsetter for transpersoners rettigheter i Storbritannia, der høyesterettsdommen kan ha stor påvirkning på transpersoners liv, spesielt i det offentlige.
Skeive over hele verden sier klart og tydelig ifra: Vi har alltid vært her, vi kommer alltid til å være her, og vi nekter å bli visket vekk.
