6. april 2025
Stort olieprosjekt bremset i Skottland: Èn juridisk detalj ble aktivistenes sterkeste våpen
Ikke-statlige organisasjoner har gått til skotske domstuler med krav om grundigere klimaundersøkelser før olje og gass kan bli hentet opp fra grunnen.
Foto: Kevin Snyman, Pixabay.
”Stopp Rosebank!”
Disse ordene har man igjen og igjen kunnet høre på gatene rundt om i Storbritannia. De har blitt rop mens marsjerende masser har beveget seg over brostein, og de har blitt sunget foran statlige bygninger. Alt for å få domstolene til å lytte.
Og i januar skjedde det. Domstolen i Skottland valgte å lytte til de to miljøorganisasjonene Greenpeace og Uplift da de protesterte mot det store nye olje- og gassprosjektet i skotsk farvann kalt Rosebank. Nå er prosjektet satt på pause, og avgjørelsen fra den skotske domstolen har blitt historisk. Den har nemlig krevd at det skal være mer åpenhet om hvor mye olje- og gassutvinning skader miljøet, og har tatt menneskeretten til ren luft og et bærekraftig klima i bruk.
– Det er ikke rettferdig at mennesker lider under konsekvensene av klimaendringer, som er drevet av fossile brensler, og som bare vil bli verre så lenge selskaper får lov til å åpne enorme nye boresteder, sier Lauren MacDonald fra Stop Rosebank-kampanjen til det britiske mediet The Guardian.
Lovgivning til tolkning
Det hele handler om de to områdene Rosebank og Jackdaw, som ligger på hver sin side av de skotske Shetlandsøyene i Nordsjøen og Atlanterhavet. Jackdaw-området skjuler naturgass, og under havbunnen ved Rosebank er det mer enn 300 millioner fat olje. Sort gull, som de to store olje- og gasselskapene Shell og Equinor er interessert i å hente opp til overflaten.
I 2022 sendte selskapene derfor en undersøkelse til myndighetene om de miljømessige konsekvensene ved å hente opp olje og gass fra undergrunnen.
– Det er fast praksis for slike prosjekter, forklarer Kenneth Løvenskjold Andreassen. Han er doktorgradsstipendiat ved Syddansk Universitet og er i gang med å skrive en avhandling innen klima- og energirett med særlig fokus på offentlighetens medvirkning.
– Man skal alltid undersøke om det prosjektet man starter kan ha en påvirkning på det miljøet man plasserer det i – hvis det for eksempel er beskyttet dyreliv eller natur i nærheten.
Prosjektet ble godkjent av myndighetene i 2023. Men så gikk Greenpeace og Uplift inn i saken. De klagde på undersøkelsen av de miljømessige konsekvensene ved prosjektet, da den etter deres mening ikke hadde vært grundig nok.
Ifølge lovgivningen skal man beskrive og vurdere prosjektets vesentlige direkte og indirekte virkninger på befolkningen og menneskers helse.
Greenpeace og Uplift argumenterte derfor for at forbrenningen av oljen og gassen, og dermed luftforurensningen det medfører, burde ha vært med i undersøkelsen som indirekte virkninger på menneskers helse. Miljøorganisasjonene fremmet dette poenget til tross for at det normalt ikke er inkludert i en miljøundersøkelse.
I tillegg fremhevet de også at ren luft og et stabilt klima er en menneskerett, som de mente prosjektet ved Rosebank og Jackdaw direkte motarbeider.
De to argumentene fikk den skotske domstolen til å trekke i nødbremsen på det store oljeprosjektet.
- Det er mange som føler at aktivisme kanskje ikke nytter. Men da Verdens Beste Nyheter Danmarks spurte følgerne sine på Instagram om de tror aktivisme fungerer, fikk de over 700 svar. Bare 52 av dem trodde ikke på at aktivisme kan gjøre en forskjell.
- Alle mennesker har bestemte rettigheter som FN bestemte tilbake i 1948. I 2021 anerkjente FNs Generalforsamling retten til et rent, sunt og bærekraftig miljø.
Greenpeace i et globalt perspektiv
Saken i Skottland kan sees som en seier for Greenpeace. Det kommer i kjølvannet av en mye omtalt rettssak i USA, hvor Greenpeace har blitt dømt for hærverk, injurier og kriminell sammensvergelse under protester mot energiselskapet Energy Transfers nye oljerørledninger, tilbake i 2016 og 2017. Organisasjonen er dømt til å betale 4,5 milliarder i erstatning.
Greenpeace sier at de ikke har gjort annet enn å benytte seg av ytringsfriheten og støtte urbefolkningen i Nord-Dakota, som arrangerte demonstrasjonene. Greenpeace får støtte i dette fra urbefolkningen i staten. Greenpeace har derfor valgt å anke dommen.
Organisasjonen har selv uttalt at om de må betale erstatningsbeløpet er det mulig at den amerikanske avdelingen av organisasjonen blir nedlagt.
Fremtiden i et nytt lys
Men betyr dette at prosjektet er avsluttet for godt? Nei, det gjør det ikke. Det betyr at prosjektet er satt på pause, inntil Shell og Equinor har laget enda grundigere rapport om hvor mye prosjektet kommer til å påvirke miljøet.
Andreassen mener ikke at avgjørelsen i Skottland blir den nye normen. Ifølge ham kan det nemlig bli vanskelig å vite hvor mange konsekvenser som da må inkluderes i miljøundersøkelsen. Men han mener likevel at avgjørelsen er viktig:
– Jeg tror man vil bli inspirert av dommen og bruke den i fremtidige klimarettssaker.
Han forklarer videre at avgjørelsen også har åpnet debatten om at det kanskje bør være flere konsekvenser inkludert i miljøundersøkelsen. En beslutning som i siste instans ligger hos EU-domstolen.
Aktivistene fra Greenpeace og Uplift ser likevel dommen i Skottland som en seier. Phillip Evans, som har vært kampanjeleder for Greenpeace i prosjektet, har til det britiske mediet The Guardian kalt saken en historisk seier:
– Tiden da en stat bare kan godkjenne nye boreområder og ignorere de klimamessige konsekvensene er forbi.
