Til tross for at Island rangeres som verdens mest likestilte land, deltok hver fjerde islending i streik for å støtte kvinners rettigheter

Det er ikke noen land i verden hvor det er fullstendig likestilling mellom kjønnene, men i noen land går det bedre enn i andre.

Vårt nordiske naboland Island blir ofte fremhevet som det mest likestilte landet i verden. I 14 år på rad har Island toppet listen i likestillingsmålingen the Global Gender Gap Report. I 2022 ble Island til og med det første landet i verden som mottok et gullsertifikat fra FN’s Utviklingsprogram for landets innsats for likestilling mellom kjønnene.

Men det betyr ikke at islendingene har nådd målet. Nylig gikk mange tusen mennesker ut i gatene i hovedstaden Reykjavik, for å sette fokus på at det fortsatt er problemer med vold mot kvinner og manglende likelønn.

Þorgerður Jennýjardóttir Einarsdóttir er professor i kjønnsstudier ved University of Iceland. Hun har en lang liste over årsaker til hvorfor Island gjør det bra når det gjelder likestilling. Hun peker både på at kvinner har vært en del av arbeidsmarkedet lenge, at kvinnebevegelsen står sterkt og at det har vært politiske partier utelukkende med kvinner.

La oss dykke inn i Islands historie med likestilling.

Mange kvinner har vært i arbeidsmarkedet

– Først og fremst er det en veldig lang tradisjon for kvinner som utfører betalt arbeid på Island, sier Þorgerður Jennýjardóttir Einarsdóttir på det digitale intervjuet. De første statistikkene vi har er fra 1930. Allerede da var en tredjedel av kvinnene på arbeidsmarkedet, og antallet økte drastisk etter krigen.

Hun tror det skyldes at det sjelden har vært problemer med arbeidsledighet på Island, så det har vært behov for alle arbeidende hender. Dette betyr at det ikke kun har vært mennene som har vært ute og tjent penger.

Likevel tjener kvinner på Island fortsatt mindre lønn enn menn i dag.

– I forhold til økonomi er det fortsatt et stort lønnsgap, til tross for at vi har kjønnskvoter for styrer i selskaper og en likelønnslov, sier Þorgerður Jennýjardóttir Einarsdóttir.

En gammel og sterk kvinnebevegelse 

– Man kan også nevne den lange historien som kvinnebevegelsen har på Island, fortsetter Þorgerður Jennýjardóttir Einarsdóttir. Den første rettighetsforeningen for kvinner ble opprettet i 1907 og den står fortsatt sterkt.

Foreningen heter Kvenrettindafelag Íslands og eksisterer fortsatt i dag.

– Vi hadde en veldig, veldig sterk #metoo-bevegelse. Jeg tror den var eksepsjonelt stor, sier Þorgerður Jennýjardóttir Einarsdóttir og fortsetter.

– Så det er mange indikatorer på at kvinnebevegelsen er sterk, noe jeg tror bidrar til å skape mer oppmerksomhet om problemene og bidrar til lysten til å kjempe. Det er inspirerende og det gir styrke. Det er som å ha en levende historie.

Partier kun med kvinner

Når man spør Þorgerður Jennýjardóttir Einarsdóttir hvorfor Island scorer høyt på likestillingsindeksen, lister hun opp flere årsaker – men hun har også et forbehold. Hun mener at det også handler om hvordan organisasjonen World Economic Forum, som står bak the Global Gender Gap Report, har satt sammen indeksen sin.

– Indeksen er laget av fire søyler, som deretter er bygget opp med flere underkategorier. Det er helse, utdanning, økonomi og politikk. Og det er den fjerde søylen som får Island til topps, sier Þorgerður Jennýjardóttir Einarsdóttir og peker på at Island for eksempel ligger på åttendeplass på FNs Utviklingsprograms Gender Inequality Index. Her har Danmark førsteplassen.

Jeg pleier å si at man ikke skal ta det altfor seriøst, fordi det er en menneskeskapt konstruksjon. Mens vi måler noen ting så overser vi andre ting, sier Þorgerður Jennýjardóttir Einarsdóttir.

Men når det gjelder politikk har kvinner på Island historisk sett hatt en plass ved bordet. Verdens første kvinnelige demokratisk valgte president var islandske Vigdís Finnbogadóttir, som satt i embetet fra 1980 til 1996. I dag er nesten halvparten – 47,6 prosent – av det islandske parlamentet kvinner.

En av årsakene er at Island har en historie med å ha «kvennalistinn» – det vil si politiske partier utelukkende med kvinnelige kandidater.

– Vi har hatt kvinnepartiene i en tredjedel av det siste århundret og det er en viktig del av Islands historie – og Islands kvinnehistorie. Det er noe som blir holdt i live, forteller Þorgerður Jennýjardóttir Einarsdóttir.

En fjerdedel av befolkningen gikk ut i gatene 

Likevel har ikke Island nådd målet. 24. oktober i fjor gikk islendingene ut i gatene på 48-årsdagen for en historisk stor demonstrasjon kalt kvinnenes fridag.

– Vi har gjort det flere ganger. Første gang var i 1975, men vi har også gjort det i 1985, altså 10 år etter, i 2005, 2010, 2016, 2018 og nå i 2023, sier Þorgerður Jennýjardóttir Einarsdóttir.

Det var altså ikke første gang islandske kvinner gikk ut i gatene. Þorgerður Jennýjardóttir Einarsdóttir tror imidlertid at årets streik er den største av sitt slag. Det anslås at 100 000 deltok, omtrent en fjerdedel av Islands befolkning. Landets statsminister, Katrín Jakobsdóttir, var også med.

I motsetning til demonstrasjonen for 48 år siden, som kun var for kvinner, var både kvinner og ikke-binære personer oppfordret til å delta i år. Den feministiske bevegelsen omfatter også rettighetene til LGBT+-personer på Island.

– Dette viser den inkluderende tilnærmingen som er til stede i kvinnebevegelsen på Island, sier Þorgerður Jennýjardóttir Einarsdóttir.

– De har også gjort mye for å nå ut til innvandrerkvinner, slik at kvinnebevegelsen prøver å være oppmerksom og inkluderende.

Professoren forteller det var et tydelig budskap fra alle som deltok i demonstrasjonen. 

– Den offisielle uttalelsen fra arrangørene er at de krever at kjønnsbasert vold stoppes og at bidragene fra kvinner og ikke-binære til samfunnet blir anerkjent og belønnet. De ønsket å demonstrere viktigheten av deres rolle i samfunnet.