Forskere utvikler gjenvinnbar plast

Tidsskriftet Nature Chemistry publiserte tidligere i år en rapport hvor en gruppe forskere har utviklet et nytt type plastikk som kan gjenvinnes ubegrenset. Plast består i utgangspunktet av karbonholdige molekyler kalt monomerer som går sammen og danner tredimensjonale nettverk (polymere kjeder). Ved å tilsette kjemiske tilsetningsstoffer kan man tilføre plasten ulike egenskaper som for eksempel seighet og fleksibilitet. Problemet med dette er at det gjør det vanskeligere å resirkulere plasten. Resirkulert plast opplever i tillegg en degrasjon av kvalitet som et resultat av at resirkuleringsprosessen ofte ødelegger det originale materiale, enten gjennom forurensing eller slitasje, skriver Global Citizen.

I den vitenskapelige artikkelen beskrives i midlertidig en ny type termoplastisk polymer som innebærer dannelse av reversible bindinger mellom to forskjellige monomerer. Kort sagt, har man klart å finne en måte å minimere skadeeffekten av gjenvinningsprosessen, som gjør at ressurskvalitet- og verdi ikke synker. Plastikken som har fått navnet poly (diketoenamine) eller PDK, kan derfor utgjøre et betydelig miljøvennlig alternativ for produsenter verden over.

Plastikk Fantastikk

Ifølge National Geographic uteblir hele 91% av det totale plastavfallet fra gjenvinningssyklusen. Størstedelen av problemet er de flere milliarder tonn plast som har blitt produsert siden midten av 1900-tallet, og som har blitt forsøplet og hopet seg opp i store søppeldynger. Vi vet at forurensing av plastikk har enorme negative konsekvenser for miljøet – særlig for dyreliv og økosystemer. PDK kan derfor vise seg å være et svært hjelpsomt redskap i den globale kampen mot den voksende haugen av plastavfall, og graden av gjenvinning i verdenssamfunnet. Av den grunn mener forskere at PDK fremstår som et bærekraftig alternativ til den skadelige plastikken som vi ser et stort omfang av i dagens globale produksjonskjeder.

Når det er sagt er det likevel grunn til å være skeptisk til hvor mye av resirkulert materiale som faktisk blir gjenbrukt. Hovedgrunnen til at vi fortsatt ser at b.la resirkulert plast havner på søppeldyngene er fordi land som for eksempel England eksporterer store deler av sitt søppelavfall til andre land for å gjennomgå resirkulering der. I de respektive landene ser vi i midlertidig mangel ansvarlig avhending av søppel. I det store bildet er det opplagt at dersom PDK skal kunne få optimal effekt stiller det også krav til at politikerne sørger for en irettesettelse av infrastruktur for gjenvinning.

PDK kan altså hjelpe oss å omdirigere plastikkens livssyklus fra lineær, til sirkulær. Vi befinner oss i dag i en tidsalder der vi er fullstendig avhengig av innovasjon innen infrastruktur for å modernisere tilretteleggingen av plastgjenvinning. Ved å investere i- og integrere PDK innen produksjonsprosesser vil vi kunne være bedre rustet til å effektivt avlede plast fra både hav og søppelfyllinger.

I en tid der både unge og eldre brøler for klima er det tydelig at den nyutviklede plasten kan være sterkt fordelaktig for miljø og klima. Egenskapen som gjør at plastikken kan gjenvinnes i det uendelig innebærer i teorien at vi kan kutte ned på ressursforbruk, miljøødeleggelse og klimautslipp under produksjon. Til tross for at vi fortsatt kan se tilfeller hvor resirkulert materiale likevel blir utelatt fra produksjonsprosessen, er det tydelig at det er et sterkt potensiale. I det store og hele understreker dette at det krever politisk vilje og strukturelle endringer dersom vi skal kunne yte mest mulig av ny-utvunnet teknologi som PDK. Det er ingen tvil om at vi i dag forbruker mer enn hva som er miljømessig bærekraftig – Og med PDK står vi ovenfor en gyllen mulighet for å igangsette en grønn revolusjon, og på sikt nå målet om ansvarlig og bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre.