Gjør søppel om til en ressurs

Ifølge Det europeiske miljøbyrået (EEA) blir stadig mer avfall i EU­ og EØS­land resirkulert, og flere land utvikler bærekraftige systemer for avfallshåndtering. Slike systemer er imidlertid ikke like godt etablert i andre deler av verden, og særlig plastavfall er blitt et stort problem. Ifølge Verdens økonomiske forum resirkuleres kun 14 prosent av verdens plast, og cirka åtte millioner tonn ender opp i havet hvert år. Dersom utviklingen fortsetter, vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050.

Forbyr plastposer

Den globale utfordringen knyttet til avfallshåndtering har i større grad kommet på den politiske agendaen. Problematikken adresseres blant annet i FNs bærekraftsmål, og stadig strengere internasjonal lovgivning styrker mulighetene for en positiv utvikling. I tråd med grønne, globale tendenser har mange land lagt føringer på markedet gjennom avgiftskrav eller forbud mot enkelte forbruksvarer i plast som kastes i enorm skala. I 2002 innførte Bangladesh, som første land i verden, et forbud mot plastposer. Flere andre land har fulgt etter, deriblant Rwanda og Marokko. Frankrike skal fra 2020 forby engangsbestikk, kopper og tallerkener i plast.

Søppel blir ressurs

I Tanzania er plastavfall et økende problem, men gründerbedriften EcoAct Tanzania gjør avfall til en ressurs ved å produsere planker av resirkulert plast. Dette er et eksempel på såkalt oppsirkulering – at biprodukter eller avfallsmaterialer omformes til nye materialer eller produkter. Gjennom oppsirkulering kan utfordringer bli til muligheter. Mens statlige systemer utvikles, bidrar altså private aktører og ideelle organisasjoner med oppsirkulering og utvikling av bærekraftige innovasjoner. Nye miljøvennlige produkter lanseres på det globale markedet til en fornuftig pris. Ambisiøse gründere utvikler materialer som er biologisk nedbrytbare, vannoppløselige og til og med spiselige.

Til å spise opp

Med bedriften Bakey’s ønsker indiske Narayana Peesapaty å utkonkurrere plastbestikk, én skje av gangen. Peesapaty har utviklet spiselig bestikk med høyt næringsinnhold og i ulike smaker. Bestikket består hovedsakelig av durra, en værbestandig kornplante i hirsefamilien som krever lite vann for å vokse, og dermed er mye mer miljøvennlig enn for eksempel ris.

Vannoppløselig

Ifølge en studie publisert i journalen Science i 2015 er Indonesia verdens nest største bidragsyter til plast avfall i havet, og øystaten illustrerer behovet for vannoppløselige materialer. Indonesiske Kevin Kumala og David Rosenqvist fra Bali i selskapet Avani utvikler bæreposer fra grønnsaken kassava. Posene er ikke bare biologisk nedbrytbare, de løser seg raskt opp i lunkent vann og kan drikkes. Disse gründerbedriftene bidrar ikke bare til nyskapende og bærekraftig avfallshåndtering, men skaper også arbeidsplasser og møter en etterspørsel i et stadig mer miljøbevisst globalt marked.