«Grønn strøm» overgår strøm fra fossile brensler i EU

I fremtiden kan 2020 bli husket som det året hvor loddet på vektskålen mellom grønn og ikke-fornybar elektrisitet i EU endelig tippet til klimaets fordel.

Nesten en femtedel av Europas strømproduksjon i 2020 kom fra vindmøller og solceller, som sammen med energi fra biomasser og vannkraftverk utgjorde hele 38 prosent av europeerens elektrisitetsproduksjon. Også Europas kullproduksjon sank kraftig, med et fall på 20 prosent i 2020 samt litt under en halvering fra 2015. Til sammen har dette gjort at strøm fra fornybar energi har overgått den fra fossile brensler, som falt til 37 prosent. Det viser en ny rapport fra klima- og energitenketankene Ember og Agora Energiwende. På landsbasis opplevde også England, Tyskland og Spania for første gang i 2020 at deres produksjon av grønn elektrisitet overgikk den ikke-fornybare produksjonen.

Administrerende direktør i Agora Energiwende Patrick Graichen beskriver utviklingen som «en milepæl for Europas overgang til ren energi». Likevel er budskapet i rapporten klar: Veksten av fornybar energi går fremdeles for sakte. Vind- og solproduksjon må nesten tredobles for å nå EUs mål om 55 prosent reduksjon av drivhusgasser innen 2030.

Fremtiden blir grønnere

I tråd med FNs klimapanel IPCCs retningslinjer, inkluderer Ember og Agora Energiwende biodrivstoff som bærekraftig i rapporten, selv om noe biomasse ofte kritiseres for å ikke nødvendigvis være veldig bærekraftig. Ifølge analysen har andelen biomasse dog stort sett ikke vokst det siste tiåret, mens vinnerne derimot har vært sol- og vindenergi som siden 2015 har stått for all vekst av Europas fornybare energi.

Bare i 2020 steg strømproduksjonen fra vind med ni prosent og fra sol med 15 prosent. Det førte til en stigning på 51 terrawatt-timer, TWh, i 2020. Eksempelvis så kan én TWh forsyne ca. 250 000 danske husstander med strøm i et år.

Stigningen i 2020 er et godt stykke over det årlige gjennomsnittet fra 2010-2020 som var på 38 TWh. Men for å nå målet om 55 prosent reduksjon av drivhusgasser innen 2030, er ikke dette nok. Da må produksjonen av elektrisitet fra sol og vind stige til 100 TWh hvert år frem til 2030, hvilket betyr en tredobling av det hittil årlige gjennomsnittet.

«Jeg er optimistisk med tanke på at det kan la seg gjøre,» sier Marie Münster, professor ved Danmarks Tekniske Universitet institutt for Teknologi, Ledelse og Økonomi, og spesialist i bærekraftige energisystemer.

«Vi har allerede økt produksjonen på vind og sol med over 230 prosent fra 2010 til 2020. De neste ti årene skal vi øke produksjonen tilsvarende fra de nåværende 540 TWh til 1500 TWH i året- det tilsvarer bare knapt 180 prosent. Det er altså en prosentvis mindre stigning enn i det forrige tiåret».

Hun understreker at det selvfølgelig vil måtte installeres mange flere anlegg per år enn før, men at teknologien nå har rundet et hjørne som betyr at det blir lettere i fremtiden.

«Stigningen det siste året skøyt fart mens sol- og vindenergi enda ikke var økonomisk konkurransedyktig og krevde tilskudd. Nå er ikke teknologien kun blitt konkurransedyktig, men den er også blitt billigere enn elektrisitet fra fossile brensler. Derfor er det mulig å installere enda mer fremover sammenlignet med det siste tiåret».

Det er fortsatt en vei å gå

Selv om Marie Münster er optimistisk med tanke på at verden kan klare denne oppgaven, peker hun likevel på en rekke utfordringer som må løses. For eksempel så er energisystemene våre innrettet slik at de kan veksle mellom «grønn strøm» og ikke-fornybar strøm.

«Derfor må vi bygge på de teknologiene som gir oss mulighet til å lagre den grønne elektrisiteten, eller overføringen av den. Mulighetene for å konvertere strømmen til andre energiformer, samt fleksibelt forbruk av grønn strøm, er også løsninger som vi må utvikle for å få puslespillet til å gå opp,» og hun legger til:

«Men utviklingen har bare nettopp skutt fart, og det tror jeg den vil fortsette med. Så jeg er sikker på at vi skal løse dette. Men det krever en dedikert innsats».