Indias høyesterett avkriminaliserer likekjønnet sex

Paragrafen 377 i Indias straffelov ble innført under det britiske kolonistyret, og har siden da slått fast at «Den som frivillig har kjønnslig samleie mot naturens orden med enhver mann, kvinne eller dyr, skal straffes med fengsel på livstid eller med fengsel for en periode opp mot ti år, og skal også bli ansvarlig bøtelagt». 

Paragrafen har i snart 150 år vært selve fundamentet for diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i India. I denne perioden har mange jobbet målrettet for å avskaffe paragrafen.

Tarun Khaitan er en av dem. Han er jusprofessor ved Wadham College i Oxford. Han er selv fra India, og har jobbet en årrekke med diskrimineringslovgivning. I år vant han Lettenprisen for sitt arbeid. Prisen tildeles en ung forsker som bidrar innen helse, miljø, utvikling og likestilling. Verdens beste nyheter har spurt Khaitan om hans tanker rundt lovendringen i India.

Historisk sett bred toleranse

Khaitan begynner med å fortelle at det tradisjonelt sett har vært høy aksept for likekjønnet sex i indisk kultur. Han trekker frem Hijrasene, en gruppe transpersoner som har hatt en betydelig synlighet i India i flere århundrer, også frem til i dag.

– Holdningen til Hijrasene og andre grupper endret seg da britene innførte paragraf 377, sier Khaitan.

Paragrafen markerte starten på identitetspolitikk rundt lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Selv om India ble uavhengig i 1947, fortsatte den sosioøkonomiske situasjon for Hijrasene og andre grupper å forverre seg.

Selv om India er et stort land, og det er vanskelig å generalisere, mener Khaitan at det finnes mange eksempler på at introduksjonen av Paragraf 377 førte til en oppblomstring av diskriminering av homofile sent på 1900-tallet. 

– Det er ingen tvil om at loven har bidratt til å legitimere forfølgelsen av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i India. Men paragrafen har samtidig også vært et verktøy for å mobilisere for bedre rettigheter. Det er det arbeidet vi ser resultater av nå, sier Khaitan.

Veien til avkriminalisering

Den indiske bevegelsen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner tok form tidlig på 2000-tallet. I løpet av et tiår greide den nye bevegelsen å nå den lokale domstolen i Delhi. Og i 2009 ble det slått fast at paragraf 377 var i strid med den indiske grunnloven. I et konservativt land som India er dette en bemerkelsesverdig prestasjon. Selv om regjeringen godkjente dommen fra Delhi, anket en gruppe privatpersoner dommen til Høyesterett. Dommen ble reversert av Høyesterett i 2013. Det skulle gå nesten et tiår til før Høyesterett til slutt endret mening, og bekreftet avkriminaliseringen i september i år.  

Veien videre

Lovendringen har ført til stor jubel blant de som har jobbet hardt for å oppnå avkriminaliseringen. Likevel mener Khaitan og flere at det fortsatt er en vei å gå for å oppnå bedre forhold for marginaliserte grupper.

– Avkriminalisering er bare det første steget. Det gjenstår fortsatt å kreve en hel rekke rettigheter. Det gjenstår også å se hvordan rettssystemet respondere på lovendringen. Diskriminering er ikke bare noe som oppleves av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Kvinner, Dalits, religiøse minoriteter, funksjonshemmede og andre grupper blir også diskriminert. I hvilken grad rettssystemet velger å ta antidiskriminering på alvor og beskytter sårbare grupper fremover gjenstår fortsatt å se.