1. august 2025
Kjenner du til rettighetene dine? Nå blir det enklere for inuittene i Grønland å være klar over sine
Menneskerettighetsrådet i Grønland har utgitt videoforklaringer og håndbøker til landets befolkning, slik at de kan lære sine rettigheter som urfolk og forhindre at de blir urettferdig behandlet.
Foto: Rod Long / Unsplash
Vi mennesker har rettigheter – menneskerettigheter. Den første menneskerettigheten er at vi alle er født frie og likeverdige. Den andre er at vi har rett til å ikke bli forskjellsbehandlet.
Menneskerettighetene gjelder alle uansett etnisitet, seksualitet, kjønn, alder, nasjonalitet og så videre.
Hvis du, for eksempel, er same, aboriginer, māori, cherokee eller inuitt, har du også rettigheter som urfolk.
Disse er ikke spesielle rettigheter, men handler i stedet om rettslig, historisk og kulturell likestilling, noe som er nødvendig etter mange år med kolonisering.
Imidlertid er ikke alle urfolk klar over at de har disse rettighetene, men snart vil inuittene på Kalaallit Nunaat, eller Grønland på norsk, forhåpentligvis kjenne til dem.
Menneskerettighetsrådet i Grønland har oversatt kompliserte konvensjoner og vanskelige paragrafer til en serie lett forståelige håndbøker og videoforklaringer om inuittenes rettigheter. Materialet er rettet mot den grønlandske befolkningen og er utgitt på både dansk og kalaallisut, som er det grønlandske språket.
– Jo mer inuittene kjenner sine egne rettigheter, desto bedre er de i stand til å forsvare seg hvis rettighetene deres blir krenket, sier Tukumminngiaq Olsen Lyberth, som er forperson av Menneskerettighetsrådet i Grønland.
90 prosent inuitter
Det er også nødvendig at urfolk er klar over sine rettigheter. For konsekvensene av koloniseringen er fortsatt synlig rundt om i verden i dag, og dette gjelder også Grønland. Urfolk har generelt lavere forventet levealder og dårligere tilgang til grunnleggende behov, utdanning, helse, infrastruktur og sysselsetting.
Inuitter utgjør nesten 90 prosent av Grønlands befolkning, så det er god grunn for befolkningen å lære om sine rettigheter.
Selv om majoriteten av Grønlands befolkning er inuitter og landet har selvstyre, har Danmark fortsatt en betydelig innflytelse på beslutningsprosessene i landet, og grønlenderne føler seg ikke likeverdig behandlet av Danmark.
– Vi grønlandske inuitter har rett til å si hvem vi er. Det er ikke noe staten skal komme og bestemme. Vi har rett til vårt land, vår kultur og vårt språk. Det er essensen av urfolks rettigheter, sier Tukumminngiaq Olsen Lyberth.
Formålet med disse rettighetene er også at urfolk skal involveres i de beslutningene som faktisk påvirker dem. Det krever imidlertid at folk faktisk er klar over at de har disse rettighetene. Ellers kan de ikke håndheve dem.
Spre budskapet
De nye forklaringene kan du selv finne på rådets læringsportal som ligger på deres nettside. Rådet har imidlertid allerede gitt materialet til utdanningsinstitusjoner rundt om på Grønland , slik at de kan brukes i undervisningen og lære elevene om deres rettigheter.
– Vi har også planer om å spre materialet ut til private arbeidsplasser, kommunen og forskjellige institusjoner, sier Tukumminngiaq Olsen Lyberth.
I håndboken nevner rådet flere eksempler hvor inuitters rettigheter er blitt krenket. Et avsnitt handler om retten til land.
●Menneskerettighetsrådet i Grønland er et uavhengig råd med oppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i Grønland.
● Ifølge Nordisk samarbeid er den forventede levealderen i Grønland 69 år for menn og 72 år for kvinner. Til sammenligning er den forventede levealderen for menn og kvinner i Danmark 80 og 83 år. Det er en forskjell på 11 år for både menn og kvinner. Forventet levealder i Norge er 85 år for kvinner og 82 for menn.
Les tallene selv●Utover Grønland bor inuitter også i Canada, Alaska og Tsjukotka, som ligger i Russland.
●På verdensplan er det over 476 millioner urfolk fordelt på mer enn 5000 forskjellige grupper.
Hva er urfolks rettigheter?
Urfolks rettigheter er nedfelt i to internasjonale avtaler: FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP) og ILO-konvensjon nr. 169.
Begge avtalene inneholder en rekke rettigheter for urfolk og fastsetter både individuelle og kollektive rettigheter. Begge avtalene forklarer også hvordan universelle menneskerettigheter kan tilpasses urfolks vilkår og forhold.
ILO-konvensjon nr. 169 legger blant annet vekt på:
- Retten til selvidentifikasjon – å anerkjenne seg selv som urfolk eller som en del av en urbefolkning (artikkel 2)
- Retten til egne institusjoner og beslutningsprosesser (artikkel 6)
- Retten til landområder, territorium og ressurser som urfolk tradisjonelt har brukt (artikkel 13-19)
UNDRIP legger blant annet vekt på:
- Retten til selvbestemmelse (artikkel 3)
- Retten til å ikke bli tvunget til å assimilere seg eller få sin kultur ødelagt (artikkel 8)
- Retten til språk, kultur og utdannelse på egne vilkår (artikkel 13 og 14)
- Retten til fritt og informert samtykke før stater vedtar lover eller administrative tiltak som berører urfolk (artikkel 19)
Kilde: Menneskerettighetsrådet i Grønland
– Vi har prøvd å gjøre det så lett forståelig som mulig ved å bruke grønlandske eksempler på konkrete saker. Her forklarer vi hvilke rettigheter som gjelder i den konkrete saken, hvordan de gjelder, hvem som er ansvarlige og så videre, sier hun.
Et eksempel fra håndboken er at klimaforandringene truer inuittenes levesteder og levebrød. Dette vet man fordi jordens gjennomsnittstemperatur stiger fire ganger raskere i Arktis enn på resten av planeten. I tillegg risikerer inuittene også å bli krenket av store kommersielle selskaper som viser interesse for Grønlands råvarer og fiskerier uten tilstrekkelig involvering av lokalbefolkningen.
Derfor mener Tukumminngiaq Olsen Lyberth at det er veldig viktig at befolkningen kjenner rettighetene sine akkurat nå.
Bedre selvverd
Ifølge Tukummingiaq Olsen Lyberth handler det ikke kun om anerkjennelse som urfolk og adgang til land og ressurser, men også om å verne om sin stolthet og ære som ett folk.
– Vi har en befolkning som har vært undertrykt i mange år, sier hun.
Forpersonen nevner Grønlands jakt- og fangstkultur som et eksempel på en kultur som er påvirket av både kolonisering og klimaforandringer.
– Fangst og fiske er blitt omtalt som noe lavt i samfundet, og jeg tror det holder veldig mange unge fra å være i bransjen, sier hun.
Fiske og fangst i Grønland er en tusen år gammel tradisjon som er en integrert del av grønlandsk kultur og identitet. Dessverre har antallet grønlandske sledehunder, som også er en viktig del av den tradisjonelle jaktkulturen, blitt halvert de siste 30 årene.
Heldigvis arbeides det i dag med å bevare den grønlandske sledehunden, blant annet gjennom QimmeqHealth-prosjektet fra Københavns Universitet.
Utover dette har Grønland i flere år også hatt en avkoloniseringsbevegelse, hvor ungdommen i større grad vender tilbake til inuittradisjoner i form av religion, kultur og tunniit, også er kjent som inuittatoveringer. En studie viser også at grønlendere generelt har en svært høy livstilfredshet, noe som særlig henger sammen med tilgangen og forholdet de har til naturen.
– Jeg har sett at dersom folk kjenner deres rettigheter, får de selvverden sin tilbake. Da vet de at vi inuitter har rett til å være de vi er, sier hun.
●Urfolk utgjør kun 6,2 prosent av verdens befolkning, men står for 18,2 prosent av de som lever i ekstrem fattigdom på verdensplan.
●Nedgangen i fiskere og fangere skyldes blant annet klimaforandringer, lavere inntjening og at folk flytter til hovedstaden for utdanning og bedre levestandarder.
