14. desember 2020

Kvinner kjemper seg til flere plasser i verdens parlamenter

Selv om flere kvinner raskt tar plass i politikken, er vi kun halvveis i kampen for likestilling.

Over hele verden kommer flere kvinner inn i parlamentene. Men de har fortsatt tre ganger så mange mannlige kollegaer. Illustrasjon: Lauge Eilsøe-Madsen

Over hele verden kommer flere kvinner inn i parlamentene. Men de har fortsatt tre ganger så mange mannlige kollegaer. Illustrasjon: Lauge Eilsøe-Madsen

Verden over kommer flere og flere kvinner inn i politikken. På et kvart århundre er andelen av kvinner i nasjonale parlamenter mer enn fordoblet.

I 1995 var 11,3 prosent av parlamentsmedlemmer verden over kvinner. I år har det steget til 25,1 prosent. Samtidig skjer det videre fremgang verden over, og mange land arbeider aktivt for å få flere kvinner inn i politikken.

«Det har vært en enorm fremgang når det gjelder kvinner og politikk,” sier Zeina Hilal. Hun er programdirektør for likestilling ved IPU, den interparlamentariske union, en samarbeidsorganisasjon for 179 nasjonale parlamenter.

«Men det er fortsatt veldig lang vei til likestilling,” sier hun. «Kvinner utgjør 50 prosent av befolkningen, men utgjør fremdeles kun 25 prosent av parlamentsmedlemmene».

Bred fremgang

Likestilling i politikken er ikke bare et spørsmål om rettferdighet, understreker Zeina Hilal.

«Det handler om å bruke potensialet og talentene i samfunnet best mulig. Hvis kvinner ikke har adgang til det politiske livet, bruker man ikke samfunnets ressurser ordentlig», forklarer hun.

Derfor er det viktig at fremgangen har skjedd på tvers av geografiske regioner og politiske kulturer. For 25 år siden var det mere regelen enn unntaket at kvinner utgjorde under en tiendedel av parlamentet. Da hadde 109 ut av de 174 landene, som vi har data fra, mindre enn 10 prosent kvinnelige lovgivere. I dag er det bare tilfellet i 24 ut av 191 land.

Og den gangen var det kun Sverige som hadde mer enn 40 prosent kvinnelige parlamentarikere – med 40,4 prosent. Nå er det 23 land.

Fremgangen har skjedd over hele verden. I 1995 var åtte av de ti landene med den høyeste andelen kvinnelige parlamentsmedlemmer europeiske. Nå er åtte land i topp ti utenfor Europa. Nord- og Sør-Amerika ligger samlet i toppen, men det har også vært rask fremgang i både Afrika og Midtøsten – dog fra et lavt utgangspunkt.

«Selv om europeiske kvinner har hatt stemmerett i omkring 100 år, er det fortsatt ikke kjønnslikhet i parlamentene. Så fremgangen over de siste 25 årene er en stor prestasjon,” sier Zeina Hilal.

Et effektivt verktøy

IPU peker på kvoter som det beste, konkrete verktøyet for å sikre flere kvinnelige politikere.

«Når kvinner systematisk blir ekskludert fra politikken, blir vi nødt til å gjøre noe med det. Lovpålagte kvoter er det mest effektive verktøyet», forklarer hun og peker på, at ut av de 20 landene med den største andelen kvinnelige parlamentarikere har 16 av dem en form for kvotesystem.

Der er flere typer kvoter, noen frivillige og noen ved lov. Oftest handler det om en viss prosentdel kvinnelige kandidater på valglistene, men det er også land som reserverer seter i parlamentet til kvinner.

Flere og flere land bruker kvoter – fra to land i 1995 til 81 land i år. Det er utrolig viktig at landene aktivt arbeider for flere kvinner i politikken, mener Zeina Hilal.

«Man kan aldri ta likestilling for gitt. Når det ikke går fremover, går det tilbake, selv i Europa. Så vi blir nødt til å ‘pushe’ på”.