Nepals neshorn når nye høyder

Hvert femte år skjer det noe spesielt i Nepal. Etter en bønn til skoggudinnen rir karavaner med flere hundre personer avsted på elefanter til Terai-Duar-området – et naturlandskap med skog, tre meter høyt gress og sumpete savanner langs elvene ved foten av Himalaya-fjellene. 

Men bortsett fra inngangsbønnen er det ikke noen religiøs reise. Formålet er nemlig helt praktisk å telle alle Nepal nesehorn for å finne ut av, om innsatsen for å beskytte de virker. 

Ved siste opptelling i 2021 kom karavanene enda en gang tilbake med godt nytt: for fjerde opptelling på rad er antallet av Nepals neshorn steget, så det er i dag 752 av de store dyrene i landets fire nasjonalparker. Ved siste opptelling i 2015 var det kun 645. Det viser tall fra Nepals National Trust For Nature Conservation, som er en uavhengig organisasjon opprettet av Nepals regjering i 1982 for å beskytte og bevare Nepals natur. 

En av de største suksesshistorier for naturbevaring 

Neshornene i Nepal tilhører arten indisk neshorn, som ser litt annerledes ut en de neshornene som finnes i Afrika. Blant annet har de indiske neshornene kun ett horn, hvor de afrikanske har to. Arten kalles indiske neshorn, fordi de engang levde i et bredt belte i det området, som i dag er delt opp i det nordlige India, Pakistan, Bangladesh, Nepal og Bhutan. 

I dag overlever de indiske nesten kun i India og Nepal. Og selv etter de siste gode nyhetene fra Nepal, er det i alt kun cirka 3700 indiske neshorn tilbake i verden. Men der er stadig langt flere enn tidligere, hvor de var på kanten av utryddelse. 

Fremgangen for det indiske neshorn skyldes en langt større innsats for å beskytte dem mot blant annet krypskyttere, og det har fått blant annet organisasjonen Verdensnaturfonden til å kalle innsatsen for en av de største suksesshistoriene for naturbevarelse i Asia. 

Beskyttelsens brutale bakside 

Medaljen har dog også en brutal bakside, når det kommer til å beskytte naturen. Særlig når det kommer til neshorn, når hornene deres er formuer verdt på det svarte markedet. I Nepals naboland, India, har nasjonalparkvoktere derfor ordre om å skyte og drepe krypskyttere hvis de ikke overgir seg. 

I følge BBC ble det i 2015 skutt flere krypskyttere enn neshorn i den indiske nasjonalparken Kaziranga, hvor hovedparten av de indiske neshornene finnes i dag. Og selv om det har beskyttet neshornene, har det også vært eksempler på at uskyldige personer har blitt rammet, fordi de har blitt forvekslet med krypskyttere. Samtidig er flere landsbyer blitt tvangsflyttet for å utvide nasjonalparken, tross innbyggernes protest. 

Det er dog også andre måter å beskytte neshornene på. I Nepal er over 1000 soldater fra den nepalske hæren utstasjonert på 40 baser i landets nasjonalpark, og de hjelper parkens personale med å forfølge krypskyttere i jeeps, på elefantrygger og i båter på elvene. 

Men de skyter sjeldent. I stedet tar de krypskytterne til fange. Over 150 krypskyttere og deres kumpaner har blitt arrestert og har fått dommer på mellom fem og 15 års fengsel. 

Tross den mer fredelige tilnærmingen har det også i Nepal vært konflikt mellom parkvoktere og de lokale beboerne, og kritikk av parkvokternes adferd i noen tilfeller. Blant annet av at vokterne har myndighet til å ransake folks hjem på alle tidspunkter av døgnet. 

Men samtidig jobber parkens voktere sammen med de lokale landsbybeboerne. Og i stedet for å rydde landsbyer inne i nasjonalparken gir myndighetene de lokale innbyggere 30-40 prosent av inntektene fra neshornsturismen til å investere i utviklingen av landsbyen deres. Og lokale kan også få en individuell dusør, hvis de oppdager og forteller parkvokterne om krypskyttere.