Ny likestillingslov i Ghana: Kvinner skal ta mer plass

Skal ha 50 prosent representasjon i 2030

Den nye likestillingsloven har satt et mål om 30 prosent representasjon av kvinner i politikken, administrasjon og privat sektor innen 2026. Innen 2030 skal tallet ha økt til 50 prosent, inspirert av FNs likestillingsmål.

I tillegg til å stille krav til de politiske partiene, vil ghaneserne forsøke å nå målet sitt ved å reservere spesifikke stillinger for kvinner i offentlige verv og departementer. Loven kommer også med en gulrot for bedrifter, som kan få skattefordeler og komme foran i køen for offentlige kontrakter, dersom de når målene. 

På denne måten følger Ghana i fotsporene til land som Uganda og Mozambique, som oppnådde kvinnelig representasjon på over 30 prosent med tilsvarende lovgivning på midten av 2000-tallet.

Et oppgjør med fortiden

Det er fremdeles opp til velgerne hvem som skal ha hvilke plasser i parlamentet. Men ved å påvirke kjønnsbalansen i politiske partier, håper mange ghanesere at det på sikt vil komme flere kvinnelige toppolitikere. 

Likevel er synet på kvinnelige politikere fremdeles kraftig preget av gamle stereotyper, noe Yakubu Wumpini opplevde under sin første valgkamp. Da ble hun anklaget av sine mannlige motkandidater for å være økonomisk uansvarlig fordi hun i en alder av 35 år fremdeles var ugift. 

Yakubu Wumpini ser dette som et eksempel på at selv om de sosiokulturelle normene i Ghana er under forandring, har de dype røtter i konservative kjønnsroller. 

– Det er en klar kulturell oppfattelse av hva kvinner skal være og gjøre, og at kvinner ikke skal ta beslutninger for menn. 

I tillegg er det dyrt å føre valgkamp, og kjønnsforskjellen er tydelig både innen økonomi og utdanning.

– De andre hadde økonomiske muskler til å promotere seg selv politisk. Jeg hadde ingen sponsorer. Jeg var avhengig av støtte fra familie og venner, forteller Wumpini. 

Til tross for dette, ble Yakubu Wumpini valgt inn i byrådet i 2019, og gjenvalgt i 2023.

Fanget i sin politiske karriere

Advokat Alberta Wuntima er også en av de kvinnelige politikerne som snart håper å se flere medlemmer av samme kjønn i beslutningsrom. Hun har selv vært politisk aktiv siden videregående, og ble senere den første kvinnelige studentrådspresidenten ved University for Development Studies i Tamale, Ghana. 

I dag er hun talsperson for kvinnefløyen til et av landets to dominerende partier, New Patriotic Party. Wuntima peker spesifikt på seksuell utpressing som et gjennomgående problem for kvinner med politiske ambisjoner.

– Selv etter alt det jeg har oppnådd politisk, forventer noen menn kroppslig betaling for at jeg skal få mulighet til å uttale meg på TV. Det er det vanskeligste.

Det gjør at flere kvinner føler seg fanget i sin politiske karriere fordi mennene som har makt til å forfremme kvinner også har makt til å holde dem tilbake dersom de sier ifra, ifølge Avoka Wuntima.

Wuntima ser det som et stort fremskritt at den nye loven er vedtatt, noe hun selv har kjempet lenge for i en koalisjon med andre kvinner. 

– Den nye loven gjør at de mektige mennene i politikken, enten de vil det eller ikke, blir nødt til å ansette flere kvinner og dele på makten, sier hun. 

Den nye loven kan straffe personer, partier og virksomheter for kjønnsdiskriminering med bøter, sanksjoner og, i værste fall, fengselsstraff på opp til tolv måneder. 

Men selv om det på papiret tyder på forandring, møter loven også kritikk for ikke å være bred nok. Kritikere påpeker at mange av kravene, spesielt for politiske partier, er vanskelige å håndheve, og derfor kanskje ikke vil ha ønsket effekt. 

Hvert skritt er et fremskritt

Den 7. desember 2024 ble presidenten i Ghana og de 275 medlemmene av parlamentet valgt på nytt. Den nye likestillingsloven trådte først i kraft i 2025, og Wuntima og Wumpini forventet ikke en rask løsning på problemet ved det nylige valget. 

Det har kun vært en minimal økning fra 40 til 41 kvinnelige parlamentsmedlemmer denne gangen, noe som understreker lovens nødvendighet. 

I tidlig januar 2025 gikk Amnesty International Ghana ut og oppfordret presidentens kontor til å respektere den nye loven, og leve opp til målene om 30 prosent representasjon av kvinner, ha tydelige, transparente og kjønnsinkluderende rekruttering, og å styrke overvåkingsmekanismer for å holde regjeringen ansvarlig for manglende overholdelse. 

Til gjengjeld får Ghana nå sin første kvinnelige visepresident, Jane Opoku-Agyemang, etter at opposisjonspartiet National Democratic Congress vant valget. Etter resultatet gikk tusenvis av kvinner ut i gatene for å feire valgseieren med stolte sanger om sin medkvinne og nå nye visepresident. Det skaper håp i Ghana at Opoku-Agyemang nå bidrar til å likestille kvinner og menn i politikken, noe den nye loven også skal bidra til.

– I 2028 er jeg overbevist om at vi vil ha mange flere kvinner i parlamentet og andre viktige steder i samfunnet. Nå har vi en lov som skal hjelpe oss i kampen for innflytelse som allerede er i gang, sier Wuntima.

Verdens Bedste Nyheter var i Ghana med støtte fra GLOBUS-puljen under Utenriksministeriet.