Skal ta knekken på malaria i Afrika

Da Verdens helseorganisasjon (WHO) i november i fjor utga en ny rapport om hvordan det går med bekjempelsen av malaria, var det stort sett taust i norsk media. Det på tross av at det kom frem viktige nyheter om kampen mot et av verdens største helseproblemer.

Ny strategi går etter de verst rammede landene

WHO har besluttet å sette inn en ny «aggressiv» strategi. Den går mer målrettet etter å bekjempe malaria i de relativt få landene som har flest smittede. Strategien belager seg på at landene selv skal drive kampen og investere mer i malariabekjempelse. Landene skal også bygge opp ny kunnskap, og bli bedre til å kartlegge forekomsten av malaria. Slik kan de sette inn tiltak nettopp der hvor behovet er størst.

Grunnen til at WHO legger om kursen er at situasjonen har endret seg på to måter. Etter mange års innsats mot malaria har sykdommen lenge hatt en tilbakegang. Kun elleve land står nå for omkring sytti prosent av de samlede malariatilfellene. Ti av landene ligger i Afrika, og Nigeria står for tjuefem prosent av alle malariatilfeller i verden. Malaria er derfor i ferd med å gå fra å være et verdensproblem til å bli et regionalt problem med tyngdepunkt i det tropiske Afrika.

Kampen mot malaria fungerer

Investeringene i malariabekjempelse har gitt konkrete resultater. Syv millioner mennesker er reddet fra å dø av sykdommen de siste tjue årene. Bare siden 2010 har antallet malariadødsfall falt fra omkring 607 000 døde i året til 435 000 i fjor. Selv om dette tallet fortsatt er for høyt, vil det si at omkring 172 000 mennesker nå blir reddet hvert år sammenliknet med for bare syv år siden. Nesten ni av ti reddede liv er i Afrika.

Hovedårsaken til de store fremskrittene siden 2000 har vært en markant økning i finansieringen. Siden 2010 har imidlertid finansieringsnivået stagnert.

I fjor ble det på verdensbasis investert 3,1 milliarder amerikanske dollar i malariabekjempelse. Det er litt under halvparten av hva det er bruk for dersom WHO skal nå målet om å redusere malaria med 90 prosent innen 2030. Derfor har kampen mot malaria nå bremset opp etter mange års fremskritt. De siste tre årene har antallet dødsfall ikke falt betydelig, og det samlede antallet smittede har faktisk steget litt, hvis man ser på verden som helhet.

Når WHO nå presenterer en ny strategi er det derfor både et klart signal til landene selv og til de mange internasjonale donorene om å sette søkelys på landene som er hardest rammet av malaria. Det vil kreve mer penger, men heldigvis er oppgaven ikke lenger like uoverkommelig som den har vært. De malariarammede landene har samtidig fått flere måter å bekjempe malaria på enn før.

Hurtigere diagnosering fungerer

Først og fremst er det nå mulig å stille diagnose hurtigere. I fjor ble det solgt hele 276 millioner såkalte hurtigtester. De kan enkelt og raskt teste om en pasient er smittet. En hurtigtest består av en liten plastboks på størrelse med en tommelfinger. Man putter en dråpe blod i et hull i boksen, drypper et par dråper fremkallingsveske i et annet hull, og i løpet av cirka 10 til 15 minutter dukker det opp en strek i avlesningsfeltet hvis det er malariaparasitter i blodet. Det er langt enklere enn i tidligere metoder, der et trent øye måtte analysere blodet i et mikroskop.

De siste syv årene er antallet malariatester i Afrika firedoblet. Andelen pasienter som blir hurtigtestet har steget fra 40 til 75 prosent. Nesten dobbelt så mange barn i Afrika blir testet for malaria når de har feber.  Det er viktig fordi det er avgjørende å oppdage og behandle sykdommen i tide.

Forebygging fungerer

I dag har man også begynt å gi gravide kvinner i Afrika forebyggende malariamedisiner under graviditeten. Andelen kvinner som får de tre anbefalte dosene har steget fra null i 2010 til cirka 22 prosent i 2017. I de senere år har det også vist seg å være effektivt å gi barn under fem år forebyggende malariamedisin i løpet av regntiden. Det er i de cirka tre månedene regntiden varer at det er størst risiko for å bli smittet av malaria. I de afrikanske landene like sør for Sahara ble 15,7 millioner barn beskyttet på denne måten i 2017.

Bruken av myggnett i malariaområder i Afrika har også steget fra 29% i 2010 til 50% i dag. Men myggene har mange steder begynt å bli resistente mot de insektmidlene nettene er dyppet i. Det er imidlertid nye myggnett på vei som bruker to forskjellige typer insektgift samtidig. Det tar myggen mye lenger tid å bli resistent mot to giftstoffer på samme tid.

Første malariavaksine i bruk

Insektgift er likevel neppe en bærekraftig metode i lengden. Derfor har forskere i over femti år forsøkt å utvikle en egen vaksine mot sykdommen. Ifølge WHO er det for øyeblikket 20 forskjellige vaksiner under utvikling, og én vaksine har nå nådd så langt at den er godkjent til bruk. Fra neste år vil den, som den første malariavaksinen noen sinne, bli tatt i bruk i større skala i Ghana, Kenya og Malawi. Minst 360 000 barn i de tre landene vil få vaksinen i første omgang. Vaksinen i seg selv er imidlertid ikke et kraftig nok virkemiddel. Den forhindrer kun omkring 4 av 10 tilfeller av malaria. Det er derfor meningen at vaksinen skal inngå som en del av den samlede innsatsen mot malaria, og ikke erstatte den.

Malaria er fattigdom som smitter

Hvis WHOs nye strategi virker, vil det ikke bare være til nytte for de mange menneskene som kan reddes fra å dø av sykdommen. Malaria skaper fattigdom fordi den forhindrer mennesker i å arbeide og barn går glipp av skolegang. Land uten aggressiv malaria har historisk sett i gjennomsnitt hatt fem ganger høyere økonomisk vekst. Derfor er kampen mot malaria en av nøklene til å skape global utvikling. Det er, med andre ord, god grunn til å holde øye WHOs nye strategi for å bekjempe malaria.