Skogarealet i Vietnam øker

Vietnam har i løpet av de siste 80 årene opplevd omfattende avskoging som følge av krig og befolkningsvekst. Nå har trenden snudd, og skogarealet øker igjen etter implementering av REDD+, en FN-mekanisme for å støtte skogbevaring i utviklingsland.

Lokalkunnskap har vært avgjørende

De gode resultatene hadde ikke vært mulig uten inkludering av urfolksgrupper og andre lokale aktører.

– Regnskogen bidrar til både matsikkerhet, helse og biologisk mangfold for dem som bor der, og den lokale kunnskapen fra urbefolkningen er utrolig viktig i implementeringen av REDD+, understreker Monica Camacho, rådgiver i seksjon for klima, skog og grønn økonomi i Norad.

Som et resultat har flere urfolksgrupper uttrykt at de nå har fått en større plass rundt bordet.

–  Fordi de har blitt inkludert i prosessen, har urbefolkningen i landene som implementerer REDD+ fått en ny plattform hvor de kan snakke med myndigheter og kreve sine rettigheter, sier Camacho.

Fremskritt for kvinnene

Arbeidet i Vietnam har også vist seg å være en seier på likestillingsfronten. REDD+ programmet har aktivt inkludert kvinner i arbeidet med skogbevaring, og kvinner har vært sentrale aktører i alt fra møtevirksomhet til feltarbeid ute i skogområdene.

Resultater publisert av Norad og UN-REDD Programme viser at REDD+ i Vietnam har ført til en økning i antall kvinner som nå engasjerer seg i ulike kvinneorganisasjoner og i lokale økonomiske aktiviteter knyttet til bærekraftig forvaltning av skog. 

Utbetalinger basert på CO2-reduksjon

Norge har siden 2009 bidratt med finansiering til ulike REDD+ programmer, hvor flere regnskogland har mottatt utbetalinger ut ifra hvor mye CO2 som reduseres.

– Land som oppnår klimagassutslippsreduksjoner kan bli belønnet med utbetalinger som må brukes videre til skogbevaring og klimatilpasning, forteller Camacho.

I tillegg til Vietnam, har også land som Indonesia, Brasil, Argentina og Colombia oppnådd gode resultater og dermed mottatt resultatbaserte utbetalinger fra det grønne klimafondet (GCF).

I 2020 gikk 3 milliarder kroner av Norges bistandsbudsjett med til skogsatsing, og 15 prosent av norsk bistand var satt av til klimarelaterte prosjekter.

Bård Vegard Solhjell, direktør i Norad, skriver i en kommentar til Verdens Beste Nyheter:

– Gjennom den norske klima- og skogsatsingen gir Norad flere hundre millioner i støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber på bakken med skogbevaring. I den nye Norad-strategien som vi nylig lanserte er «å bidra til en grønnere verden» et av hovedpunktene, og bærekraftsmålene skal være rammen for alt vi gjør innen bistand fram mot 2030. 

Truer skogbevaringen

I dag bidrar avskoging til mellom 10-15 prosent av alle klimagassutslipp, samtidig som det fører til tap av biomangfold og forurensing av luft og drikkevann. Bevaring av verdens skoger vil kunne stå for nesten 30 prosent av hele klimaløsningen, samtidig som det er en svært kostnadseffektiv måte å lagre CO2 på.

Likevel finnes det mange hindre i arbeidet med å bevare regnskogen. Lite villige politikere, profittdrevet etterspørsel i det internasjonale markedet, mangel på arealer til matproduksjon, og lokale aktører som aktivt skader skogområder blir pekt på som de største grunnene for at arbeidet forsinkes. 

– Hindringene er svært kontekstbaserte og varierer fra land til land og fra region til region, forklarer Monica Camacho. 

Hun forteller at det i Indonesia eksempelvis er svært høy etterspørsel etter palmeolje, noe som bidrar til økt avskoging. I Colombia har problemene vært knyttet til landspekulering, ulovlig landokkupasjon og omgjøring av skog til beitemark. 

– Vi ser også at fredsprosessen i Colombia har åpnet områder som i praksis har vært stengt for økonomisk virksomhet på grunn av krig.

Samarbeid gir resultater

Bærekraftsmålene skal være nådd innen 2030, og skogsatsingen er viktig for å oppnå flere av målene. 

– Støtte til urfolk og miljøforkjempere er spesielt viktig i dette arbeidet, samtidig som Norad har et tett samarbeid med privat sektor som skal gi støtte og motivere til grønne næringlivsinvesteringer i utviklingsland, svarer Bård Vegar Solhjell på spørsmål om hva Norad fokuserer på i den norske klima- og skogsatsingen.

Monica Camacho påpeker at selv om Norad kan gi støtte og finansiering, så er det til syvende sist via samarbeid at man kommer til å se resultater.

– Sivilsamfunnet er også en viktig støttespiller for oss ettersom de rapporterer brudd på retningslinjer, og fungerer som observatører i et landskap som ofte kan være svært uoversiktlig, legger hun til.

Veien frem mot 2030 virker lang, men målene er satt og store fremskritt blir tatt verden over med støtte fra både urbefolkninger, kvinner, regjeringer og sivilsamfunn. Skogbevaringen i Vietnam er et godt bevis på dette.