Snøleoparden er sårbar, men i Bhutan trives de sjeldne kattedyrene

Øynene skinner som to store lommelykter i møkret, og det føles som at den ser rett på deg. Den setter den ene store poten foran det andre og går videre, og man kan se skulderbladene bevege seg under den tykke pelsen i takt med skrittene. 

Det er en snøleopard som har blitt fanget på film i en kamerafelle på Bhutans himalayafjell. Det store, majestetiske kattedyret er bare ett ut av i alt 134, som i dag befinner seg i det lille asiatiske landet. Bestanden har steget med nesten 40 prosent siden den siste opptellingen ble gjort i 2016.

Det er gode nyheter, fordi de store kattene er klassifisert som sårbare på den internasjonale IUCN rødlisten over truede arter, og på verdensplan er det færre og færre av dem. Men i Bhutan har man knekket koden for hvordan man passer på dyrene, som også har blitt kalt for “fjellenes spøkelser” på grunn av deres sky natur og hvite pelsfarge. 

– Bhutan har gjort to ting som er veldig viktige, forteller Bo Øksnebjerg. Han er generalsekretær i WWF Verdensnaturfonden – og han vet mye om snøleoparder. 

– Det ene er at regjeringen har bestemt seg for at de vil ha mer natur og at de vil passe på naturen i landet. Det er en systematisk tilgang som ikke bare handler om snøleopardene, men handler om hele landet. Den andre tingen som de har gjort er at de har utpekt noen store områder til beskyttelse og laget korridorer mellom disse områdene, så dyrene kan bevege seg imellom dem, sier han. 

Turister gir penger til naturen 

Det har altså kommet flere snøleoparder til Bhutan, fordi landet har gjort et stort arbeid over flere år for å sørge for gode levevilkår for dyrene. Men man har også gjort flere små ting for å sørge for at snøleopardene og menneskene kan leve side om side. 

Det er både blitt investert i å bygge inngjerdinger til lokalbefolkningens jakokser, så de ikke blir spist på natta. De har også opprettet forsikringer, hvis det allikevel skulle skje. Folk har fått opplæring i hvordan de unngår konflikter med rovdyrene og så har det også blitt gjort noe for å styrke turismen. 

– Dette er en modell som minner om den man har på Galápagos, hvor man betaler en ganske høy sum for hver dag man er i Bhutan. Slik at det faktisk kommer penger fra turistene til å beskytte naturen, sier Bo Øksnebjerg. 

Ifølge Bo Øksnebjerg er det særlig to trusler mot snøleopardene – og den ene av dem er oss mennesker. 

– Mennesket skyter de ville geitene som snøleoparden skulle leve av. I tillegg har vi fremdeles problemer med krypskyttere. Det er ikke mer enn et par år siden jeg så en leopardpels som ble solgt i Kathmandu i Nepal, sier han. 

Men de menneskeskapte klimaendringene er også en trussel mot pelsdyrene. 

– Det blir varmere og varmere og varmere og det betyr at du kan dyrke landbruk høyere og høyere opp i Himalayafjellene. Siden snøleoparden lever på snøgrensen i fjellene, betyr dette at snøleoparden blir presset høyere og høyere opp i fjellene. 

Kan spre seg til andre land 

Snøleoparden finnes i 12 forskjellige land i Sør- og Sentral-Asia. Det er usikkerhet om hvor mange det egentlig finnes i verden, men man vurderer at det er mellom 4000 og 7500. Derfor høres de 134 kattene i Bhutan som et veldig lite tall i det store bildet. 

Men at snøleopardene trives i Bhutan er likevel viktig. For andre land kan nemlig lære noe av landets innsats.

– Det er et veldig godt eksempel på at hvis man virkelig vil og man legger en plan, så kan man faktisk få det finansiert og oppnå noen mål uten at det går på bekostning av noe annet. Det er det mange land kan lære noe av.  

Dessuten kan bestanden av snøleoparder i Bhutan spre seg utover. 

– Det som skjer nå, er at vi er i gang med å prøve å øke naturverdien og kvaliteten i Nepal og i Kina og i noen av de landene som er i nærheten av Bhutan. Etterhvert som kvaliteten av naturen blir høyere der, så vil overskuddsproduksjonen av killinger og unge katter fra Bhutan spre seg inn i disse områdene, hvor byttedyr populasjonene holder på å stige, og hvor menneskene har fått en bedre forståelse for at man ikke skal skyte snøleopardene, fortelle Bo Øksnebjerg. 

Dessuten er det bra for klimaet at flere snøleoparder blir beskyttet.

– Den klokeste måten å jobbe med klimaet på, det er å prøve å løse klimakrisen og krisen i det biologiske mangfoldet på samme tid, fordi de er så tett knyttet sammen, sier Bo Øksnebjerg. 

– Økosystemer blir i stor grad vedlikeholdt av de dyrene som lever i naturen. Det er de som sørger for at dynamikkene fungerer, at skogene står og så videre. Derfor kan man si at sunne økosystemer representerer at disse dyreartene virkelig er viktige for naturen.