Soldrevne vannpumper gir rent vann til millioner av mennesker

Livet har tatt en markant vending for Jeneta Sneele som bor i en landsby i Zambia. Sneele har fått bygget en vannkran utenfor hytta, noe som betyr at de tidkrevende og slitsomme turene til elven for å hente vann er forbi. Sneele pleide å hente vann sammen med barnebarnet sitt, og av og til falt hun på veien hjem og mistet alt vannet. I stedet bruker Sneele nå tiden på å få inntekt ved å dyrke jorden hun eier.

”Nå har barna våre bedre helse, og vi kan tjene penger på å selge avlingene», forteller Sneele. Hun er glad for at hun slipper den harde turen etter vann.

“Det er ingen tvil om at vann ikke bare er nøkkelen til et sunt liv, men også nøkkelen til å øke produksjonen av kjøkkenhager, større marker og dyr», sier seniorforsker i vannressurser hos Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS), Helle Munk Ravnborg.

Grønn energi gir landsbyer vann

Bønder som Sneele, får lettere tilgang til vann fordi det blir boret vannhull hvor det blir innsatt en soldrevet vannpumpe. Pumpen holdes i gang ved hjelp av et solcelleanlegg som forsyner nok energi til å pumpe opp vannet i et vanntårn. Arbeidere fra lokalsamfunnet legger vannrør og bygger flere vannkraner ulike steder i landsbyen som beboerne kan tappe vann fra.

Det er den danskeide pumpevirksomheten Grundfos og den internasjonale NGO World Vision som sammen implementerer prosjektet. De har et felles mål om å installere over 1000 soldrevne vannpumper innen 2020. Det vil gi vann til to millioner mennesker. I dag har over 300.000 mennesker fått rent vann i området sør for Sahara.

Før i tiden installerte World Vision mekaniske håndpumper i landsbyer uten tilgang til vann. Men mens en håndpumpe kan bare forsyne noen få hundre mennesker, kan en soldreven pumpe gi vann til flere tusen.

”Håndpumpene er vanskelige å operere, ofte er det jentene og kvinnene som utfører det harde arbeidet», sier Rasoul Dashtbani Mikkelsen, direktør for globale partnerskap hos danske Grundfos. Han forteller at køen til de mekaniske håndpumpene ofte er så lang at de unge jentene møter opp klokken tre om natten for å stille seg i kø. Noen ganger fører dette til at de blir utsatt for overfall.

De soldrevne vannsystemene er ifølge Mikkelsen bygget opp rundt et bærekraftig forretningskonsept som skal sikre vann langt frem i tid. De er særlig velegnet i deler av verden hvor det ikke er tilgang til strøm, men likevel tilgang på store mengder sollys.

Millioner mangler fremdeles vann

På verdensbasis mangler fremdeles 663 millioner mennesker tilgang til rent vann. Vannmangelen betyr blant annet at 1000 barn dør hver dag på grunn av diaré, som de får av skittent vann og dårlig hygiene. Det har likevel skjedd fremskritt. I 2015 hadde 6,6 milliarder mennesker adgang til forbedret drikkevann, en stigning på 1,6 milliarder siden 2000.

Selv om det blir etablert flere forbedrede vannforsyninger, påpeker Ravnborg noen generelle utfordringer i arbeidet med å sikre alle tilgang til rent drikkevann.

Hvis vannforsyningene er beregnet til å dekke behovet for drikkevann, og derfor har regler som begrenser bruken av vann til for eksempel vanning av marker, kan det ofte oppstå konflikter mellom brukerne. Gevinsten ved å bruke mer vann for å bedre kunne dyrke jorden, kan friste. “Hvis noen bruker mer vann enn det som er tiltenkt og det er kapasitet til, vil andre mangle vann», forklarer Ravnborg. “Hvis de som utnytter vannet også er de som har økonomisk og politisk makt i området er det stor risiko for at de fattige ikke kan si ifra», sier seniorforskeren.

Ifølge Ravnborg skaper hvem som har tilgang til vannet ofte ulikhet. En undersøkelse utført av DIIS i 2010 viser “et foruroligende bilde av en sosial skjevhet i tilgangen til rent vann”. I Con Cuong-distriktet syd for Hanoi i Vietnam har 92 prosent av bedrestilte familier adgang til rent drikkevann i tørketiden, mens dette kun gjelder for 52 prosent av fattige familier. Ravnborg fremhever at det er viktig at vi ikke overser at det er de fattigste som mangler tilgang til rent drikkevann.

I Jeneta Sneeles landsby sør for Sahara, er det tatt høyde for denne utfordringen ved å etablere en vannkomité som skal sikre at vannsystemet er bærekraftig og transparent. ”Vannkomiteene har forskjellige oppgaver, en av dem er å fastsette en pris som forbrukerne betaler per gang eller på månedlig basis. Det er en svært lav pris, men våre erfaringer viser at det fører til en begrensning av at vannforsyningene utnyttes av noen som bruker vannet hemningsløst,» sier Mikkelsen, direktør for globale partnerskap hos Grundfos. Vannkomiteen skal sikre at alle har adgang til vann, og derfor kan de utpeke familier som får vannet gratis dersom de ikke har råd til å betale.

Ifølge Ravnborg er en annen grunn til vannmangel visse steder at det eksisterer ødelagte brønner rundt omkring i verden som ikke blir reparert på grunn av manglende ressurser. I Sneeles landsby er hun som leder for landsbyens vannkomité, med på å sørge for at rådet vedlikeholder vannsystemet med betalingspengene, men at de også investerer pengene. Komiteen kjøper geiter og griser, som de på sikt kan selge til en høyere verdi, så komiteen tjener mer penger og kan sikre vannpumpenes virke i fremtiden.

Stort vannpotensial i Afrika

På FNs årlige generalforsamling i 2015 ble alle nasjoner enige om 17 bærekraftsmål som skal løse verdens største problemer på en bærekraftig måte. Mål 6 handler om å sikre alle en bærekraftig tilgang til vann og sanitet, inkludert rent og billig drikkevann.

“Hvis vi skal nå bærekraftsmålet må det foretas investeringer i bærekraftige vannforsyninger, og her kommer investeringer i soldrevne pumper og annen teknologi velkomment inn”, sier seniorforskeren og fortsetter:

“Vannressursene er der. I 2005 var det kun fem prosent av ferskvannet i Afrika sør for Sahara som ble utnyttet. Det er mangelen på investeringer som kan gi tilgang til rent drikkevann som er utfordringen, ikke mangelen på vann».