26. mars 2026
Suksessfullt comeback for den mongolske saigaantilopen
Saigaens store nese er et fascinerende syn, men den blafrende snuten har også vært en av faktorene til at arten nesten har blitt utryddet.
I løpet av det siste året har antallet mongolske saigaantiloper steget med 24 prosent. Foto: WWF Mongolia
Saigaantilopen er svært gjenkjennbar på grunn av dens myke, store ikoniske nese. Antilopen, som ligner nesten et vesen tatt rett ut fra en science-fiction film, er alt annet enn oppfunnet: den er nærmere et forhistorisk vesen.
– Visste du at saigaen vandret side om side med både ullmammut og ullhåret nesehorn under den siste istiden?
Dette forteller Chimeddorj Buyanaa over en videoforbindelse til Verdens Bedste Nyheder Danmark.
Han er biolog og villdyrspesialist, og naturbevaringssjef hos WWF Mongolia. I nesten ti år har han jobbet for å beskytte den unike mongolske antilopen som har levd på jorden i tusenvis av år.
– Dette er en art som ser nærmest uendret ut fra førhistoriske hulemalerier. Å se en i dag er som å få et innblikk langt tilbake i evolusjonen. Det er som å se en relikvie fra istiden.
Verdens Bedste Nyheder Danmark har ringt til WWF Mongolia fordi det har gått fremover for saigaen i det asiatiske landet, etter at den nærmest ble utryddet for et par tiår tilbake.
De siste tallene fra oktober i fjor viser at det nå lever minst 28 857 saigaantiloper på den mongolske sletten. Dette kaller Chimeddorj Buyanaa for gode nyheter, fordi for litt over 20 år siden var dyrene nesten helt forsvunnet. Han forteller at det kun var omtrent 750 mongolske saigaer i 2002 og 2003.
Det siste året alene har antallet mongolske saigaer steget med 24 prosent.
De har altså gjort et comeback fra randen av avgrunnen, og det er ikke uten hjelp.
WWF Mongolia har nemlig ledet et omfattende bevaringsarbeid. I samarbeid med lokalbefolkningen, andre naturvernorganisasjoner og forskere, har det blitt laget nye vannhull og slått hardt ned på krypskyting for å beskytte antilopene. Det har virket.
En smart nese
Det er ikke første gang Verdens Beste Nyheter skriver om saigaantilopen. For to år siden kunne vi fortelle at den sentralasiatiske saigaantilopen ikke lenger var truet etter å vært nærmest utdødd – men den gang lå fokuset hovedsakelig på utviklingen i Kasakhstan.
Det finnes nemlig to forskjellige saigaantiloper. Det er en som bare heter saigantilopen, eller saiga tartarica. Og så er det den mongolske underarten, saiga tartarica mongolica, som lever i den vestlige delen av Mongolia – og kun i den vestlige delen av landet.
40 000 kvadratkilometer
Visste du at saigaen vandret side om side med både ullmammut og ullhåret nesehorn under den siste istiden?
Chimeddorj Buyanaa, WWF Mongolia
Men selv om det går fremover for den mongolske saigaen, lurer det fortsatt farer rundt hjørnet.
– Arten er sårbar for trusler som for eksempel smittsomme sykdommer, habitatfragmentering, at ny infrastruktur bygges i leveområdene deres, at leveområdene blir overbeitet, samt krypsskyting og klimaendringer, sier Chimeddorj Buyanaa.
I 2015 døde mange av antilopene på grunn av en smittsom sykdom. Sykdommen oppsto som følge av en bakterie i de store nesene deres.
Men selv om nesen har bidratt til å skape trøbbel for dyrene, har nesen også smarte funksjoner. Det er en grunn til at de er så store.
Saigaen lever nemlig i et veldig tørt klima. Om sommeren bidrar nesen til å filtrere ut støv i luften slik at støvet ikke havner i luftveien til antilopen. Og når det blir bitende kaldt på vinteren, sørger nesen for å varme opp luften før den kommer ned i lungene.
– Det er derfor den unike nesen er veldig spesifikk for den mongolske saigaantilopen, sier Chimeddorj Buyanaa og tilføyer: – Og den ser veldig morsom ut.
Ettertraktede horn og mangel på vann
Tidligere har det særlig vært krypskyting som har bidratt til å redusere dyrebestanden, selv om det siden 1930-tallet har vært ulovlig å skyte saigaen i Mongolia.
– Hornene til den mongolske saigaen har blitt brukt som et tradisjonelt orientalsk medisinprodukt, og det er derfor krypskytere har gått etter saigaen, sier Chimeddorj Buyanaa.
Men blant annet med hjelp av “saiga rangers”, altså vakter som holder øye med leveområdene, har det blitt slått hardt ned på krypskyting, forteller Chimeddorj Buyanaa.
Til gjengjeld løses ikke den andre trusselen like lett, som er klimaendringer.
– På grunn av global oppvarming forsvinner vannkildene i habitatet til den mongolske saigaen, sier han.
Derfor har WWF hatt et særlig fokus på å skaffe tilgang til vann i leveområdene til saigaen, og Chimeddorj Buyanaa forteller at det så langt har blitt gjenopprettet over 80 naturlige vannkilder.
