Flere og flere vet hvorfor mensen er viktig – gjør du?

«Det er flere grunner til at jenter dropper ut av skolen. Kjente årsaker er tidlig graviditet, ekteskap og økonomiske omstendigheter. En årsak som derimot ofte har blitt oversett er tilgangen på vann og sanitær. Derfor er 28. mai, Den internasjonale mensdagen viktig», sier Oda Marie Stey, styremedlem i Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS).

Målet er å bryte tabuet rundt mensen og utfordringene det kan føre med seg. For problemer kan ikke løses hvis ingen våger å snakke om dem.

Årets markering blir trolig historisk. Både i 2018 og i 2017 ble det satt ny rekord – aldri før hadde så mange vært med på den globale samtalen om mensen. I fjor var over 130 millioner mennesker i 71 land en del av markeringen, ifølge WASH United som koordinerer arbeidet.

–  Jeg skammer meg

På landsbygden i Tanzania er det vanlig å bruke tøystrimler til å lage egne bind. Masai-jenten Esuvati Tisanai Shaushi (15) er en av mange som bruker slike bind under menstruasjonen.

«Jeg tar det på om morgenen, men innen klokken ti har jeg blødd igjennom og det vises på skjørtet mitt», forklarer Shaushi i et intervju med CNN.

Toalettene på skolen har ikke rennende vann, så hun har ikke mulighet til å vaske seg om uhellet er ute.

«Jeg skammer meg. Jeg tenker hele tiden på hva som vil skje når jeg er i klassen», sier Shaushi.

Hun er ikke alene om å ha disse tankene.

«I Afrika sør for Sahara er det tidligere anslått at jenter på videregående skole går glipp av rundt 24 skoleuker på fire år grunnet menstruasjon», forteller Stey.

Det er nærmere en åttendedel av undervisningen. Ett helt semester skolegang tapt, i løpet av fire år. På grunn av mensen. For noen fører det til lavere karakterer. Den største risikoen er likevel at jentene skal falle helt ut av skolegangen. Ifølge en rapport fra den indiske organisasjonen Dasra ender 23 prosent av jentene i India med å droppe ut av skolen fordi de ikke har tilgang på toaletter.

«En konsekvens er at jentene ikke dukker opp på skolen, og hindrer dem i å få den utdanningen som de har krav på. Da er det ikke kun et problem for jenter, men et brudd på menneskerettighetene», slår Stey fast.

500 millioner jenter og kvinner

«Anslagsvis 500 millioner jenter og kvinner verden over mangler fasilitetene de trenger under menstruasjon. Det kan være mangel på hygieniske, praktiske og rimelige materialer til å absorbere blod. Mange mangler også vann, såpe og et sted det er passende å bytte, vaske og tørke gjenbrukbare materialer og undertøy. Gjenbrukte tøystykker uten tilgang på vann er ikke hygienisk», sier Stey.

Uten tilgang på vann og menstruelle produkter kan mensen bli en helserisiko. Sjansen for å få infeksjoner eller andre komplikasjoner øker.

«Sikre toaletter og vann er med andre ord viktige kilder for god helse og sikkerhet», slår Stey fast.

28/5

Den internasjonale mensdagen har blitt markert siden 2013. Den ble startet av den tyske frivillige organisasjonen WASH United, inspirert av en indisk kampanje.

«Datoen for mensdagen er ikke tilfeldig», avslører Stey.

En gjennomsnittlig menssyklus varer i 28 dager. I gjennomsnitt menstruerer kvinner og jenter fem dager i måneden. Altså, 28/5, eller 28 mai.

«En så enkel idé som valget for datoen av mensdagen, 28/5, har bidratt til mindre stigma rundt menstruasjon», sier Stey.

Stigma kan ta mange former, og det holder jenter og kvinner borte fra flere ting enn skolebenken. FNs befolkningsfond slår i en rapport fra 2018 fast at idéen om at menstruerende kvinner og jenter er urene bidrar til kjønnsdiskriminering. Blant praksisene som rapporten avdekker er forbud mot at kvinner berører mat og vann, samt at kvinner ekskluderes fra religiøse seremonier og aktiviteter i lokalsamfunnet. Alt fordi de menstruerer.

Mindre tabu

Likevel går det fremover. På tross av utfordringene, fullfører i dag 90 prosent av verdens jenter barneskolen og 76 prosent ungdomsskolen, ifølge Verdensbanken. Det er like mange som blant guttene, viser de samme tallene.

Flere og flere vet også hvorfor mensen er viktig, og velger å bryte tabuet ved å snakke åpent om mensen. Vår egen statsminister har til og med tatt opp temaet fra FNs talerstol. I 2018, på denne dagen, var 130 millioner mennesker en del av den globale samtalen. Siden da har flere ting skjedd.

Et av høydepunktene siden den forrige internasjonale mensdagen er at Indias høyesterett har erklært at templer ikke kan forby menstruerende kvinner inngang. India har også fjernet momsen på bind og tamponger, etter et massivt trykk fra folket. Et annet høydepunkt er at den første konferansen for menstruell helse har blitt avholdt i Øst- og Sør-Afrika. Det har også skjedd noe med mobilen din. I 2019 ble den første mens-emojien lansert, etter at 55000 personer støttet Plan International sin kampanje for større åpenhet rundt mensen. Mer er forhåpentligvis i vente, men da må samtalen fortsette.

«Selv i Norge blir mensen pakket inn med fine uttrykk som tante rød og den månedlige. Det er helt unødvendig. Det kan ikke bli sagt mange nok ganger hvor naturlig mensen er. Mensen er et tegn på god helse og at kroppen fungerer som den skal. Vi må fjerne stigma rundt mensen. Det kan vi oppnå ved å snakke om mensen», oppfordrer Stey.

For ordens skyld: Oda Marie Stey har bidratt som frivillig for Verdens Beste Nyheter. Hun er her intervjuet på grunn av sin rolle som styremedlem i FIVAS.