5. januar 2024
Gratis skolebøker og en sms får elever på skolen i Punjab-provinsen
Den pakistanske provinsen Punjab har knekt koden for å få markant flere barn på skolen. Det er viktig i et land hvor veldig mange barn ikke får undervisning.
I Pakistan starter millioner flere barn, og særlig jenter, på skolen. Samtidig har landet en enorm utfordring med å sikre utdanning for alle. Foto: CC BY-NC Development Initiatives - STARS - Developemts in Literacy - Pakistan / Flickr
Da skolen åpnet etter koronapandemien i Punjab, fikk foreldrene en sms om at barna deres kunne komme tilbake til skolebenken. De kan også få tilskudd til privatskole og skolebusser – og skolebøkene har blitt gratis. Det er noen av de grepene som Punjab, den mest folkerike av de fire provinsene i Pakistan, har brukt til å få mange millioner barn på skolen. Særlig jentene har strømmet til skolebenken.
På en forbindelse fra hovedstaden Islamabad fremhever Izza Farrakh, som er seniorspesialist ved Verdensbankens utdanningsarbeid i Pakistan, provinsen som er et eksempel på både store utfordringer og den fremgangen som skjer i landet: Nesten syv millioner barn mellom seks og 15 år går ikke på skolen i Punjab. Men samtidig har 13 millioner flere barn startet på skolen i løpet av de par tiår.
– Gjennom de siste 20 årene er andelen av gutter på skolen steget med 15 prosentpoeng, men for jenter er det 24 prosentpoeng, sier Izza Farrakh, som understreker at Punjab er den provinsen som har gjort flest fremskritt.
– Men det er en trend som skjer på tvers av Pakistan, sier hun.
Kjempeutfordring
Pakistan har en stor utfordring med å sikre utdanning til alle barn. De bruker mindre penger på utdanning enn andre land i regionen, og det betyr at mer enn 20 millioner barn i skolealder ikke går på skolen. Nesten fire av fem pakistanske barn kan ikke lese godt nok for alderen sin.
Dermed er det mange millioner barn som ikke får tilgang til muligheten for et bedre liv, som utdanning gir. Fordi skolegang har stor betydning for alt fra deres framtidige økonomi, helse og muligheter for å delta i samfunnsbeslutninger.
Men det er også fremgang i det sørasiatiske landet. Millioner flere barn har startet på skolen og ulikheten mellom kjønnene faller.
I 1990 var det ca. 5 jenter for ti hver ti gutter som gikk på grunnskolen i landet. Men i 2019 var det 9 jenter for hver ti gutter. Og utviklingen har gått enda raskere i eldre klasser og på videregående skole.
Reformer og tilskudd
I Punjab er det flere årsaker til den store utviklingen.
Izza Farrakh fremhever fast politisk fokus, investeringer i både bøker og nye skoler og bedre lærerutdanning i Punjab.
– På starten av 2000 tallet startet provinsregjeringen med å reformere utdanningssystemet i Punjab og det transformerte skolegangen i provinsen, forklarer Izza Farrakh.
Selve skolegangen er gratis i Pakistan, men med reformene i Punjab ble skolebøkene også gratis. Det betyr at det ble lettere for fattige foreldre å sende barna på skolen. Lærerutdanningen ble endret så den ble mindre sentralisert, nye lærere får nå mer praktisk erfaring og videreutdanning i klasserommene. Andre steder i landet har man også endret lærerutdanningen etter Punjabs eksempel.
Hun forklarer også at Punjab opprettet en myndighet, som gir økonomisk støtte til elever som kan starte på privatskole til en billigere penge, på steder hvor det ikke er et offentlig skoletilbud. Foreldrene får en “rabattkupong” fra staten, som de kan løse inn i private skoler etter eget valg. Samtidig ble det gitt tilskudd til å etablere skoler i de områdene hvor det manglet skoler.
– Tilskudd til de billige privatskolene har gitt store resultater, og det har sikret skolegang til 2,5 millioner barn i Punjab, forklarer Izza Farrakh.
●Jo flere jenter på skolebenken, jo bedre går utviklingen i et land. Utdanning for jenter og kvinner øker inntjeningen deres, de får færre barn, har mindre risiko for å bli barnebruder, har mindre risiko for sykdommer som hiv/aids, deres barn har mindre risiko for å dø - og så videre. Noen eksperter kaller utdanning for jenter den beste investeringen et land kan gjøre.
Hvordan måler man skolegang i et fattig land?
Pakistan er et stort land med en stor befolkning. Det er nesten en kvart milliard pakistanere, herunder flere enn 60 millioner barn i folkeskolealder. Samtidig er landet fattig, og det er store forskjeller på hvordan livet ser ut i de forskjellige regionene. Derfor er det også viktig å samle informasjon og data om både skoler og elever, når det skal lages politikk, forklarer Izza Farrakh.
Det begynte man med i Punjab i forbindelse med reformen av utdannelsessektoren for to tiår siden.
– Til å starte med brukte monitorering enhetene penn og papir, og satte pensjonerte politi og militære til å kjøre fra skole til skole på motorsykler og notere enkle ting ned: møtte læreren overhodet opp, er det toaletter og rent vann, er det strøm, forteller hun.
Siden da har datainnsamlingen blitt utvidet, og andre regioner fulgte Punjab’s eksempel. Nå om dagen bruker monitoreringsfolkene smarttelefoner, så de kan dokumentere med GPS, at de rent faktisk har besøkt de riktige skolene og at disse skolene blir besøkt fast hver måned.
Fattigdommen tynger
På tross av den store fremgangen i både Punjab og resten av landet er det enorme utfordringer med undervisning i landet. Først og fremst har fattigdom en enorm betydning for om barn starter på skolen eller ikke, og hvor mye de lærer.
– Vi kan se fra data at skolegang henger direkte sammen med fattigdom. Eksempelvis har underutviklede, landlige områder en større andel av barn som dropper ut av skolen og lavere læringsnivåer, forklarer Izza Farrakh.
Det skyldes både at fattige barn i høyere grad ikke får nok god mat, noe som påvirker læringsevnen deres og at det er for få skoler i de fattige områdene. Det betyr at det er altfor mange barn i klassene til en enkelt lærer, og det går ut over undervisningskvaliteten. Særlig fordi det er barn i forskjellige klassetrinn samlet i samme klasse.
– Det fører til at barna ikke får den oppmerksomheten de trenger og lærerne har ikke de verktøyene og metodene de har bruk for til å undervise forskjellige klassetrinn på en gang, forklarer Izza Farrakh.
Dårlige veier og manglende toaletter
Samtidig betyr mangelen på skoler at det kan være veldig lange avstander med veldig dårlige veier og kanskje i fjellrike områder, det fører til at transport kan bli et problem. Izza Farrakh forklarer at provinsene Punjab og Khyber Pakhtunkhwa har begynt å gi tilskudd til skoletransport.
Hun sier at det også er andre helt banale utfordringer på mange skoler. For eksempel mangler mange skoler ordentlige toaletter. Det gjør at mange jenter ikke går på skolen når de menstruerer, fordi de ikke har et sted å skifte bind og tamponger. Det betyr at de kan gå glipp av en stor del av undervisningen deres.
Enorme oversvømmelser
For å gjøre situasjonen enda værre ble Pakistan i fjor rammet av enorme oversvømmelser etter voldsomt monsunregn. En tredjedel av landet ble påvirket, og nesten 27 000 skoler ble skadet eller ødelagt. Samtidig ble tusenvis av skoler brukt som krisesentre, hvor folk på flukt fra vannmassene kunne oppholde seg. Oversvømmelsene førte med en gang til at 3,5 millioner barn ikke kunne gå på skolen, og nå mer enn ett år etter er det fremdeles en million barn som ikke går på skole på grunn av vannmassenes ødeleggelser.
Vi vet hva som fungerer
Utfordringene er altså enorme. En fjerdedel av barna i Pakistan går ikke på skolen, og på tross av jentenes store fremgang ligger de fremdeles bak guttene.
Men Izza Farrakh sier at vi i høy grad vet hva som må til for å få barna på skolen. For det første anbefaler Verdensbanken at Pakistan gradvis mer enn dobler investeringene i utdanning.
Utover det er det også en rekke andre råd.
– Etter koronanedstengningene lagde Punjab opplysningskampanjer med sms-beskjeder til foreldre om at barna skulle tilbake på skolen. Da kunne vi se at barna kom på skolen igjen, forteller hun. Derfor anbefaler Verdensbanken flere av samme type målrettede kampanjer. På samme måte fremhever hun direkte pengeoverførsler til fattige foreldre hvis barna begynner på skolen, som har vært en suksess i Punjab.
Dessuten er det viktig å sikre bedre lærerutdanninger, herunder å opplære lærerne til å ha klasser med flere klassetrinn på samme tid. Mange lærere deler klassene opp med forskjellige oppgaver etter alder, men Izza Farrakh anbefaler i stedet at lærerne deler opp elevene opp etter evner. Da kan eksempelvis en seksåring jobbe sammen med en åtteåring, hvis de er på samme nivå. Det er også bruk for bedre undervisningsmateriale som passer til store og blandede klasser.
Men lærerutdanningene blir sakte, men sikkert bedre.
– Undersøkelsene våres viser at elever med nyansatte lærere klarer seg bedre, fordi utdanningene blir endret. Det har kommet uavhengige ansettelsesprøver for lærerne, og de blir nå oftere ansatt etter meritter enn før.
Til slutt foreslår Izza Farrakh at daglig undervisning i lesing blir obligatorisk.
– Vi må virkelig fokusere på helt basale leseferdigheter. Fordi vi vet at hvis et barn ikke kan lese, så svekker det hele grunnlaget deres for å lære andre ting senere i livet.
