I 1990 bodde kun én prosent av verdens befolkning i land hvor partnervold var straffbart. Nå er det 90 prosent.

Sverige, Canada og Irland. 

Det var de tre landene som i 1990 hadde lovgivning, som gjorde partnervold forbudt. Altså var ca. én prosent av verdensbefolkningen, beskyttet mot partnervold gjennom loven. 

Bodde man i et hvilket som helst annet land, var ikke partnervold noe man kunne anmelde til politiet.

Selv for 20 år siden var åtte av ti personer i verden fremdeles ikke beskyttet av lover mot vold i hjemmet. Det ble mer vanlig i løpet av 2000- og 2010-tallet. 

Men i dag ser bildet helt annerledes ut. Nye tall fra Verdensbanken viser nemlig at ni av ti personer på globalt plan beskyttet av en lov som gjør vold i hjemmet ulovlig. 

Det er et stort fremskritt, som markerer et viktig skritt på veien for mer likestilling. 

– Å vedta lover om likestilling mellom kjønnene er det første skrittet for å sikre kvinners rettigheter, skriver Verdensbanken i en rapport om tallene. 

Et globalt problem 

Men selv om nesten hele jordens befolkning bor i land med lover mot partnervold, er det fremdeles et globalt problem. Hvert år utsettes milliarder av kvinner og menn for partnervold, hvor kvinner er mest utsatt. 

– Vold mot kvinner er det mest alvorlige uttrykket for ulikhet mellom kjønnene, og er fortsatt en del av kvinners liv over alt, skriver Verdensbanken. 

Globalt sett har nesten hver tredje kvinne opplevd en eller annen form for vold fra enten kjæresten, ektefellen eller den de dater og volden kommer ikke uten konsekvenser. 

Det har både alvorlige og psykiske og fysiske konsekvenser og kan i verste tilfelle ende med død. Bare i 2021 ble mer enn fem kvinner eller jenter drept hver eneste time av enten en nær partner, eller av et familiemedlem. 

Det er altså ekstremt viktig at vi en gang for alle får slutt på volden. 

Mer enn bare lover

Men partnervolden stopper ikke bare ved at man legger det inn på en liste over forbrytelser. Det handler særlig om hvordan lovene blir håndtert i virkeligheten. 

Verdensbanken fastslår at lovene ikke kan stå alene, hvis vi skal oppnå likestilling. De skal også brukes og håndheves i virkeligheten, slik at de ikke bare forblir ord på et stykke papir. 

Så før en lov virkelig fungerer, skal den ifølge Verdensbanken gå hånd i hånd med blant annet nasjonale handlingsplaner, penger og forskjellige politiske initiativer som for eksempel nasjonale krisetelefoner og krisesentre, som tilbyr beskyttelse, mat, tak over hodet, medisin og psykologtimer. 

Her ligger man dessverre etter. Verdensbankens rapport viser nemlig at kvinners sikkerhet – som ikke bare dekker over partnervold, men også over kvinnedrap, barneekteskap og seksuell sjikane – scorer lavt. Dette handler særlig om at det ikke igangsettes nok tiltak for å støtte lovene, som nasjonale handleplaner, investeringer og politiske initiativer. Det er altså fremdeles et gap mellom lovene og den avgjørende hjelpen som skal til før det kan sette en stopper for partnervold. 

Men selv om det er tilfellet, er lovene fremdeles viktige. 

Ifølge Verdensbanken er lovene nødvendige og avgjørende for å kunne oppnå kvinners rettigheter. Fordi uten lovene ville det ikke vært like stor grunn og vilje til for eksempel å lage nasjonale handlingsplaner, opprette krisesentre og nasjonale krisetelefoner, som kan være med på vei ut av volden. Utover det kan lovene også sette i gang praten om partnervold og dytte kulturen i riktig retning. 

Verdensbanken understreker nemlig at lovene både kan føre til flere initiativer, men at de også kan være med på å gi kvinner flere rettigheter.