Den som tier samtykker ikke: I år har også Norge fått en samtykkelov

Jeg møter Kaatee i Amnestys lokaler, en majestetisk sort glassboks av en bygning som tidligere huset den amerikanske ambassaden. Gjennom vinduet ser vi mot den frodige slottsparken, og det er ikke lange veien til der den historiske samtykkeloven ble vedtatt rett før sommeren i år. Etter mange års hard kamp kan Kaatee nesten ikke tro at organisasjonen har fått gjennomslag for en ny voldtektsbestemmelse i norsk lov:

– Det er en historisk seier. Det var så mange brikker som skulle falle helt riktig for å få vedtatt en samtykkelov i denne stortingsperioden, men våren 2025 klaffet alt. I ettertid er det sånn at jeg nesten ikke helt har kunnet fatte at alt gikk etter planen, sier hun.

Samtykkeloven trådte i kraft 1. juli 2025. Ifølge Kaatee er loven utrolig godt skrudd sammen. Fokuset på fravær av samtykke har vært utrolig viktig for Amnesty International Norge i utformingen av et lovforslag. Dette er fordi hele 70 prosent av voldtektsutsatte fryser til under en voldtekt, noe som gjør at man ikke klarer å gjøre motstand.

– Det er veldig mange som fryser i situasjonen og som ikke klarer å gi uttrykk for motstand. Tar du utgangspunkt i virkeligheten til voldtektsutsatte så må du legge til grunn at loven må omfatte passivitet og frys. Nå har vi en lov som for det første sier at det å ha seksuell omgang med en person som ikke har gitt sitt eksplisitte samtykke skal straffes for voldtekt, og at den som har seksuell omgang med en person som har uttrykt motstand skal straffes for voldtekt med en strengere straff, forklarer Kaatee.

Fra FN-fiasko til folkelig mobilisering

Selv om loven nå er på plass, og får en stjerne i boka hos Amnesty International Norge, har prosessen hatt nok av motbakker. Lange, bratte motbakker som har tatt år å bestige. Allerede i 2012 begynte det. Da prøvde Amnesty International Norge å finne ut hvorfor så mange voldtektssaker ble henlagt, endte i frifinnelse eller aldri ble anmeldt.

– Flere kvinner jeg snakket med fortalte at de hadde sagt nei eller at de hadde grått, men at saken allikevel ble henlagt fordi dette ikke var å regne som voldtekt i Norge, sier Kaatee.

FNs kvinnekomité slo fast at norsk lov ikke var i overensstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder. Uttalelser fra flere FN-komiteer kom snart på løpende bånd, fra menneskerettighetskomiteen, barnerettskomiteen og komiteen mot tortur. Amnesty International Norge brukte uttalelsene til å legge press på justisministeren, men uten suksess:

– Vi hadde aksjoner og titusenvis av underskrifter som ble oversendt justisminister etter justisminister, og ingenting skjedde. Sterke, tydelige anmodninger fra FN om at norsk straffelov ikke var i overensstemmelse med menneskerettslige standarder gjorde ingen inntrykk, forteller Kaatee.

Etter årevis uten handling fra norske justisministre skjønte Amnesty International Norge at de måtte endre kurs. I 2019 begynte organisasjonen med lobbyarbeid rettet mot de nasjonale partiene.

Hele 6 av 9 landsdekkende partier hadde samtykkelov i sine partiprogrammer ved valget i 2021, og til slutt kom innføringen av en slik lov inn i Hurdalsplattformen, i regjeringskoalisjonen mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Men til tross for dette lot loven vente på seg.

Våren 2024 begynte Kaatee å bekymre seg for om en lov kom til å komme på plass i det hele tatt, da tiden begynte å renne ut før et nytt stortingsvalg. Men plutselig skulle en frifinnelse i en gruppevoldtektssak i Bergen få kampen til å blusse opp igjen.

– Det var en viktig folkelig mobilisering. Mange tok til gatene for å protestere og kravet om en reell samtykkelov ble det som bar demonstrasjoner fra Alta i nord til Kristiansand i sør, sier Kaatee.

– Jeg opplevde at hele samfunnet mobiliserte ved å bruke sine egne rettigheter til å ta til gatene, skrive i avisen og delta i organisasjoner. Det tror jeg hadde en effekt, forteller hun tydelig engasjert.

Etter dommen i Bergen-saken forteller Kaatee om en sterk opplevelse på en demonstrasjon utenfor Stortinget i april samme år:

– Det er noe av det sterkeste jeg har vært med på. Noen av jentene jeg så bar sin historie synlig. De hadde trykt opp politiets henleggelse på plakater med overskriften «Takk skal du faen meg ha». Det ble for meg et symbol på hva denne kampen handler om. At vi får et bedre samfunn når retten til å bestemme over sin egen kropp og seksualitet er tydelig ivaretatt.

Til slutt kom lovforslaget på bordet den 10. april 2025. Kaatee tror lydhøre politikere og folkelig engasjement har hatt mye å si for at loven ble vedtatt, og reflekterer over prosessen:

– Denne prosessen har gitt meg en veldig takknemlighet for å leve i et demokrati der vi har en folkevalgt forsamling som er lydhør for hva borgerne mener. Det har vært en stor forskjell mellom hvor åpne våre folkevalgte representanter har vært for å høre på engasjerte samfunnsborgere, og hvor vanskelig det har vært å bli hørt av departement og regjering.

Et redskap som må brukes, også internasjonalt

Men er loven i seg selv nok? Nei, mener Amnesty International Norge. Kampen fortsetter, men trekker seg fra gata og inn i klasserommet, politikontoret og rettssalen.

– Loven er jo et redskap, en hammer eller en sag, og den må brukes, sier Kaatee.

Hun mener det er fire elementer som blir viktig i implementeringen av loven. Det første er å skape holdningsendring gjennom å få mer fokus på samtykke i seksualitetsundervisningen på skolen. I tillegg ønsker organisasjonen holdningsskapende kampanjer i resten av samfunnet. For det tredje peker hun på kompetanse hos politi og rettsvesen. Sist, men ikke minst, å få nok ressurser til både politi og rettsvesen, slik at ikke saker henlegges på grunn av manglende kapasitet.

Norge er et land i rekken av mange europeiske land som de siste årene har fått en samtykkelov. Men samtykkeloven er ikke bare en seier i Norge. Også internasjonalt har loven stor betydning. Kaatee forteller om hvordan samtykkeloven er en standard for feminister og menneskerettighetsforkjempere i andre land:

– Under Oslo Pride møtte jeg noen russiske aktivister som kastet seg rundt halsen på meg og sa gratulerer med samtykkeloven. Jeg visste ikke engang at de visste at vi hadde fått en samtykkelov, men denne skeive russiske aktivisten sa «Det er så viktig, Norge er et eksempel, et land vi kan bruke og som vi kan vise til», forteller hun.

Kampen for en samtykkelov ser ut til å være en trend som sprer seg til land over hele verden.

– En egyptisk aktivist sa til meg at de jobber for det samme i Egypt. «Men når ikke en gang Norge har en samtykkelov, hvordan kan vi da argumentere for at det er viktig?» Det er min forståelse at dette er en kjempeviktig seier for folk i Norge, og internasjonalt.

Etter en årelang kamp er altså redskapet, samtykkeloven, på plass. Nå er det opp til oss å bruke den.

Journalisten har vært aktivist i Amnesty International Norge.