15. desember 2023

Kjøkkener i Kenya har fått nye komfyrer. Og det er viktigere enn du tror

Hvert år dør tusenvis av kvinner i Kenya på grunn av innendørs luftforurensning fra matlaging over åpne ildsteder. Men tallet faller, fordi flere får tilgang på helsevennlige komfyrer som sørger for mindre røyk på kjøkkenet. Det er både bra for kvinnenes helse og det gir dem mer penger og tid.

I 30 år har Judith Oburo laget mat over åpen ild på kjøkkenet sitt, men hun er en av kvinnene i Kenya som har byttet til et mer helsevennlig alternativ. Foto: Anna Gudmann Hansen / Verdens Bedste Nyheder

Øynene mine begynner å renne så snart jeg går inn i det lille, mørke kjøkkenet, som hovedsakelig domineres av et stort ildsted. Etter få minutter i røyken fra trebitene som brenner ved komfyren, kan jeg kjenne det i lungene mine. Jeg hoster litt og kniper igjen øynene. 

Jeg står i et kjøkken i en landsby i den nordvestlige delen av Kenya i provinsen Eldorat. I store deler av landet er det hverdagen for mange kvinner å stå i flere timer og tilberede alle dagens måltider i røyken fra et ildsted – men det er også mange som slipper røyken

En av kvinnene som er i full gang med matlagingen på det røykfylte kjøkkenet er Judith Oburo, som forteller at det vanligvis ikke er fyr i det gamle ildstedet. Det er bare tent, sier hun, fordi jeg og en håndfull journaliuster har kommet innom for å snakke om clean cooking.

Jeg har gjort det her de siste 30 årene, sier Oburo, som tydeligvis er mer vant til røyken enn det jeg er. 

Jeg har brukt mye penger hos legen på grunn av helsen min. Men nå bruker jeg en clean cooking komfyr og helsetilstanden min har blitt bedre.   

Clean cooking er et samlebegrep for matlaging fra sikre og mer bærekraftige brensler, som ikke forurenser luften og gjør folk i hjemmet syke, i motsetning til ildsteder eller tradisjonelle komfyrer som bruker biomasse som tre eller kull. 

To pakker sigaretter om dagen

Både i Kenya og i store deler av verden blir folk syke og dør på grunn av luftforurensningen fra forurensende ildsteder. I 2019 alene døde 22 000 ifølge Verdens helseorganisasjon, WHO, på grunn av innendørs luftforurensning i det østafrikanske landet Kenya. 

Samtidig går det i riktig retning. På verdensplan har flere nemlig gått over til såkalt clean cooking, hvor man i stedet for å bruke gamle forurensende komfyrer eller åpne ildsteder bruker langt mer energieffektive komfyrer. 

Danske Catrine Shroff jobber for å spre flere helsevennlige komfyrer til kenyanske kjøkken med sin virksomhet Mwangaze Light. Det er her Judith Oburos komfyr kommer fra. 

Den røyken du får i deg hvis du lager tre måltider om dagen, tilsvarer to pakker sigaretter, forteller Shroff. Så røyken de inhalerer er rett og slett utrolig helsefarlig. 

Det finnes mange forskjellige komfyrer innen clean cooking. Organisasjonen Clean Cooking Alliance har en katalog med alle de ulike komfyrene, og her scorer “jikokoa” - altså den lille, grønne komfyren som brenner kull, som Mwaganza Light blant annet distribuerer - ikke særlig høyt når det kommer til innendørs luftforurensning, men den scorer til gjengjeld høyt når det kommer til termisk effektivitet.    

Når man spør Catrine Shroff fra Mwangaza Light hvorfor de ikke i stedet distribuerer andre former for komfyrer, for eksempel drevet av solceller, forteller hun at et solcelleanlegg til en komfyr er langt dyrere enn den lille kullkomfyren. 

Ifølge Shroff avgir jikokoa-komfyren 60-70 prosent mindre forurensning enn et tradisjonelt ildsted, og bruker halvparten så mye kull. 

Catrine Shroff, til venstre, fra Mwangaze Light jobber med å få flere av de grønne, helsevennlige komfyrene ut til de kenyanske kjøkken. Foto: Anna Gudmann Hansen / Verdens Bedste Nyheder

Det er derfor bra for helsen når det kommer mindre røyk på kjøkkenet, men det gir også kvinnene mer tid til andre gjøremål. Samtidig som de får en clean cooking komfyr får de også flere penger mellom hendene. 

Røyk på kjøkkenet går mest utover kvinner 

Esther Kandie er en av de kenyanske kvinnene som har byttet til clean cooking. Hun hilser på meg med et håndtrykk. 

Hun pleide å lage mat på et ildsted bestående av tre steiner med plass til ved i midten. Det var både dyrt og krevende å skaffe ved, og så brukte hun mesteparten av dagen sin på det lille kjøkkenet – blant annet fordi hun måtte holde øye med ilden. 

Vinduet mitt var veldig lite og det fantes ikke noe ventilasjon, så det ble mye røyk på kjøkkenet som jeg inhalerte, sier hun. 

Det fikk konsekvenser for helsen, forteller hun.

Jeg hadde problemer med lungene. Jeg var innlagt over julen, så i stedet for å være hjemme til jul lå jeg i en seng på sykehuset. I 2020, da korona kom, fikk jeg et sjokk fordi jeg trodde det var korona jeg hadde fått. Jeg ba til Gud – men jeg visste jo slett ikke at det faktisk var på grunn av røyken. 

Grønne kirker og dansk støtte

De helsevennlige komfyrene kommer blant annet ut til flere kjøkken i Kenya gjennom kirkene.

Mwangaze Light står nemlig bak initiativet Green Churches, som handler om å spre budskap om bærekraft, grønn energi og klimahandling gjennom kirkene. 

Det skjer blant annet i samarbeid med Folkekirkens Nødhjelp i Kenya, og prosjektet blir støttet av dansk klimabistand fra Danida. 

Dessuten ansetter Mwangaze Light kvinner gjennom kirkene til å selge komfyrene til andre i lokalområdet. Det gjør Esther Kandie og Judith Oburo, som forteller om sine opplevelser her i artikkelen. 

Før Esther Kandie byttet til en clean cooking-komfyr, lagde hun mat over et ildsted på det lille kjøkkenet sitt uten ventilasjon. Derfor fikk hun store problemer med lungene, forteller hun. Foto: Anna Gudmann Hansen / Verdens Bedste Nyheder

Selv om både menn og kvinner blir utsatt for konsekvensene av os og røyk på kjøkkenet, er det særlig kvinnene det kommer til gode å ha sunnere og enklere alternativer. 

Tradisjonelt er matlaging kvinnenes domene. Mennene våre lager ikke mat, forteller Kandie. 

Det er også kvinnene som henter veden. Vi går til fots. Jeg pleide å forsøke å skaffe penger til å kjøpe ved, men hvis du ikke har råd til det så blir du nødt til å gå til skogen og bære den tilbake. 

Kandie forteller at hun brukte cirka 20 000 kenyanske shilling på å skaffe ved, som ville vare i mindre enn ett år. Det tilsvarer nesten 900 danske kroner – og selv om det ikke høres mye ut fra et dansk perspektiv, er det en høy pris for kvinnene i Eldorat. 

I dag forteller Kandie at hun ikke lenger har akutte problemer med lungene. 

Mer penger til kjøkkenhagen

Ifølge WHO er det kun 8,3 prosent av befolkningen i Kenya som bor utenfor de store byene, som har tilgang på clean cooking. Til gjengjeld er tallet høyere hvis man spør de kenyanske myndighetene, som mener det dreier seg om 30 prosent. 

Ifølge Catrine Shroff fra Mwangaze Light får kvinnene mulighet til å bruke tid og penger på andre prosjekter når de kommer seg vekk fra de tradisjonelle ildstedene og komfyrene. 

Det er mange som bruker tiden de får til overs på å utvide kjøkkenhagen slik at de kan produsere mer mat, forteller hun. Og så bruker de den for eksempel til å skaffe flere høns for å få flere egg og mer kjøtt til å spise. Så det blir også en besparelse rent økonomisk. 

Det er blant annet tilfellet for Judith Oburo, som jeg møtte i det røyklagte kjøkkenet. 

Jeg behøver ikke hente ved og jeg trenger mindre kull, så jeg kan bruke tiden på kjøkkenhagen min istedenfor, forteller hun. Jeg har plantet kål, tomater og løk, så jeg trenger ikke å gå på markedet og kjøpe det, og det har jeg spart penger på.  

Hvor mange som har gått over til clean cooking er et vanskelig tall å slå fast, for selv om noen bytter til nye og renere matlagingsmetoder, kan de fortsatt ha tilgang på de tradisjonelle komfyrene sine og bytte mellom dem.