Analyse: Mer enn 50 års kamp for fri abort viser at kvinner kan endre verden

Jubelskrik og varme klemmer fylte gatene i Buenos Aires da tusenvis av argentinske kvinner i oktober 2020 fikk nyheten om at landets kongress nettopp hadde stemt for lovliggjøring av abort. Før kunne kvinner kun ta abort dersom graviditeten var på grunn av voldtekt eller medførte alvorlige helserisiko.

Men bare måneder etter at argentinske kvinner kunne danse deres seiersdans måtte deres søstre i Polen frustrert se på mens landets abortlov ble strammet inn. En innstramming som betød at den polske lovgivningen minner slående mye om den loven som Argentina nettopp hadde avskaffet – og som reelt sett forbyr abort med kun få unntak. Avgjørelsen har brakt flere tusen misfornøyde demonstranter ut i Polens kalde gater. Det har endt i flere voldelige sammenstøt mellom de demonstrerende kvinner og et fult utrustet politi med let til staven.

Det er neppe noen som kunne forutse utviklingen i de to landene for 15 år siden. Avgjørelsen i Argentina er bemerkelsesverdig, da landet historisk sett har vært – og stadig er – under en sterk innflytelse av den katolske kirke, samtidig med at mange andre latinamerikanske land har veldig strenge abortlover. Og i den andre enden spådde mange eksperter og kommentatorer at Polen ville utvikle seg i en mer liberal retning etter at landet ble medlem av EU i 2004, og at anti-abort lovgivning går direkte mot Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen. Så hvilken av de to markante avgjørelsene sier mest om den globale utviklingen innenfor kvinners rett til egen kropp og den fremtiden som de kan forvente?

Motstanden mot retten til abort vokser flere steder. I 2020 skrev 32 land som Brasil, Indonesia, Uganda og Egypt under på den såkalte Geneva Consensus Declaration, som er en anti-aborterklæring. Den understreker at kvinner rettigheter ikke inkluderer retten til abort. Deklarasjonen skal fungere som et motsvar til FNs menneskerettigheter. Samtidig er det stadig land som har totalforbud mot abort. Antallet varierer alt ettersom hvordan man teller, men ifølge Center for Reproducitve Rights er det i alt 14 land som har totalforbud mot abort – også selv om kvinnens liv er i fare, eller hvis hun har blitt gravid gjennom voldtekt eller incest. Det er land som El Salvador, Nicaragua, Malta og Honduras.

På tross av den stadig store motstanden mot retten til abort er utviklingen i et historisk perspektiv på tilhengerne av fri abort sin side. I løpet av de siste 25 årene har flere enn 50 land endret sine lover for å gi større tilgang til abort og anerkjent den viktige rollen som adgang til sikker abort spiller for beskyttelse av kvinners liv og helse. En undersøkelse fra Guttmacher Institute viser at kampen for abort allerede startet på 1950-tallet, da både deler av Østblokken, deler av Vest-Europa og deler av vestlige og sentrale Asia begynte å vedta reformer som åpnet opp for lovlige aborter. På 1960-tallet og 1960-tallet bredte liknende reformer seg til det meste av den vestlige verden, samt til nogen utviklingsland, blant annet Kina, Cuba, India og Tunisia. I midten av 1980-tallet var aborter stort sett lovlige i det meste av Europa og i Nord-Amerika. Fra 1985 til 2010 opphevet nesten alle de resterende europeiske landene sine abort-restriksjoner. I resten av verden fulgte Sør-Afrika, Kambodsja, Nepal, Vietnam og deler av Mexico og Guyana med.

I 2018 skjerpet FN sine formuleringer om abort, slik at det ble påpekt at stater (godt) kan regulere adgangen til abort, men ikke hvis det bryter med kvinners menneskerettigheter. Blant annet hvis lovgivningen reelt sett betyr at kvinner presses til å oppsøke ulovlige aborter, som kan være livsfarlig. Det er ifølge Center for Reproductive Rights et tegn på at abort begynner å bli sett på som en menneskerettighet.

Den historiske fremgangen er et resultat av mange lande og harde kamper, som verdens menn og især kvinner har kjempet gjennom tidene. Seiere som den i Argentina har ikke kommet av seg selv. Det krever tid og vilje å skape en bevegelse som mobiliserer en forandring. Så selv om abortrettigheter gjennom tiden har rykket frem, er avgjørelsen i Polen også et eksempel på at man sjelden kan ta sine (menneske)rettigheter for gitt. Til gjengjeld er det også tallrike eksempler på at standhaftighet kan gjøre en forskjell i verden.