Bærekraftig skogbruk er en av de mest effektive klimaløsningene. Grafikk: Lauge Eilsøe-Madsen

Australsk delstat tar opp mer CO2 enn den slipper ut

Tasmania er nå et av de få stedene i verden som kan skryte av å være CO2-negative. Det har de gjort med et relativt simpelt verktøy - bærekraftig skogbruk.

Del

To milliarder tonn

Det er potensiale for å spare to milliarder tonn på globalt plan med klimaklok skogsforvaltning.

Les mer her. 

Tasmania er en delstat i Australia, men er adskilt fra det australske fastlandet. Øyens natur varierer fra dype, grønne regnskoger og høye fjell med brusende elver til landbrukslandskaper med vingårder, grønne marker, hvite sandstrender og små byer. 

Men det er mer som skjer, enn hva øyet kan se. Australske forskere har funnet ut at øyen tar opp mer CO2 enn den slipper ut. Dette skyldes blant annet at i 2011 og 2012 ble skogsdriften gjort mer bærekraftig, ved at fellingen av de eldste trærne ble kraftig redusert. Og for hvert tre som blir felt, planter de enten et nytt eller så gir det plass til at området kan gjenskapes naturlig. 

I dag kan Tasmania skryte med å være et av de eneste områdene i verden, som tar opp mer CO2 enn de slipper ut. De deler podiet med Bhutan i Sør-Asia og Surinam i Sør-Amerika. 

Tasmania har gått fra å slippe ut CO2 til at de tar opp CO2 fra atmosfæren, sier Brendan Mackey, som er professor fra Griffith Universitet, til det australske nyhetsmediet ABC. Han er en av de som står bak undersøkelsen som viser at Tasmania sparer verden for 22 millioner tonn CO2 i året. 

Det er en av de første gangene at noe sted på planeten har foretatt den her formen for omstilling. Det er en bemerkelsesverdig prestasjon, sier har. 

Bærekraftig skogsdrift handler ikke om å helt la være å felle trær. Store trær kaster nemlig fra seg frø. Når et stort tre blir felt så vokser frøene på grunn av at lyset endelig når frem. Det er derfor sjeldent et problem at det felles trær, men det blir et problem hvis det felles for mange. Hvis alle store trær blir felt i et område, er det ingen samling av frø som kan vokse og dette fører til at skogen krymper. 

Biodiversiteten er også glade for gamle trær 

En ny rapport fra FNs klimapanel IPCC peker på at bærekraftig skogsdrift, gjenskoging og mindre avskoging er noen av de mest effektive klimaløsningene. På globalt plan vurderes klimaklok skogforvaltning til å ha et potensiale til å levere en gevinst på to milliarder tonn CO2-ekvivalenter i opptak og unngått utslipp årlig. 

Klimaløsninger med skog i fokus er imidlertid dyrere enn for eksempel å bygge vindmøller. Men vindmøller løser ikke hele problemet, og derfor skal det mange forskjellige klimaløsninger til hvis vi skal nå den grønne omstillingen innen 2030. 

Planteøkolog Johan Dahlgren, som er lektor på Syddansk Universitet er enig. Han mener at det vil ha en effekt alle steder, hvis skogbruket ble mer bærekraftig. Men det skal kombineres med at bruken av fossilt brennstoff senkes, fordi det har en enda større effekt på karbonbalansen. 

Tasmania har ikke så mye utslipp av CO2, fra forbruk av fossilt brennstoff og derfor har karbonbalansen kunne oppnås hurtigere enn det vil la seg gjøre andre steder. 

Det er ikke kun for klimaet at man skal la gamle trær stå, men også for biodiversiteten. 

–  Det får store konsekvenser for biodiversiteten, når man feller gamle trær. Det er nemlig mange andre organismer som insekter og svamper som kun kan leve i de gamle trærne. Gamle trær er også viktig for mange andre dyrearter, eksempelvis fugler, som lever av de insektene som har bolig i trærne, sier han. 

–  Tasmania har klart å utføre bærekraftig skogbruk på den riktige måten. Nemlig en kombinasjon av å la gamle trær stå og plante nye trær, fordi de nye trærne tar opp mye CO2 mens de vokser opp. De gamle trærne lagrer store mengder karbon de har tatt opp gjennom hele deres liv og er rike på biodiversitet.