Deltidsvegetarianere starter matrevolusjon

Rødt kjøtt er ikke spesielt forenlig med å ta vare på klima. Da burgerkjeden MAX fikk utregnet sitt CO2-utslipp viste det seg at oksekjøtt lagde røde tall på diagrammene deres. Utslippene fra kjøttproduksjon var langt større enn de fra transport, emballasje og andre animalske produkter. Dette fikk kjeden til å lansere det som skulle bli deres mest populære produkter i MAX sine snart 50 års levetid. Hele fem vegetariske eller veganske burgere har nå vært på menyen i et år. Inntil videre står de for 33 prosent av kjedens salg sammen med fiske- og kyllingmenyene.

Dette var ikke første gang MAX forsøkte seg på kjøttfrie alternativer, men falafelen i 2009 slo ikke an. I dag lever vi imidlertid i en helt annen virkelighet. Kjøttskandaler, en økt klimabevissthet og innflytelsesrike foodie-trender med fokus på sunn mat, som ikke klusser med smak og kvalitet, driver forbrukerbevegelser over store deler av spesielt den vestlige verden.

Kjøttfrie produkter selger dårlig

Det er derfor ikke kun når trangen til en burger melder seg, at det har blitt lettere å velge kjøttfritt. Både her hjemme og i store markeder som USA og Storbritannia har produsentene lyttet, og antallet og kvaliteten på kjøttfire produkter og produkter uten animalske ingredienser har økt markant de siste årene.

Det eksisterer ikke entydige tall på hvor mange mennesker på verdensbasis som lever på en 100 prosent vegansk eller vegetarisk livsstil. Det man derimot kan se på salgstall, googlesøk og meningsundersøkelser er at antallet stiger. Det er særlig flexitarianere markedet lytter til.

I verdens mest kjøttglade land, USA, har det årlige kjøttforbruket per innbygger falt med 15 prosent over de siste 10 årene. Samtidig viser en stor undersøkelse at 7,3 millioner amerikanere at er vegetarianere, mens 22,8 millioner sier at de er flexitarianere.

Flexitarianere spiser primært vegetarisk, men sier kanskje ja til en pizza med parmaskinke når de er på restaurant, og økologisk ribbe på juleaften. Deltidsvegetarianere har ikke nødvendigvis noe imot å spise kjøtt, men velger å kutte ned på det blant annet på grunn av sunnhet eller miljø.

Kina lanserer flexitar-plan

Samtidig som forbrukere i vestlige land er blitt mer bevisste på deres globale fotavtrykk, har en stor gruppe mennesker i såkalte «emerging markets» fått økt rikdom. Dette resulterer i et større forbruk av kjøtt og melkeprodukter i disse landene. Kjøttindustrien utgjør en markant del av planertes samlede CO2-utslipp, den gjør krav på store deler av jordklodens landbruksareal og er forbundet med et enormt vannforbruk. Så et opplagt spørsmål er om forbrukere kan snu denne utviklingen på egenhånd?

I Kina venter regjeringen i hvert fall ikke på en foodie-revolusjon. Selv om kineserne i gjennomsnitt spiser mindre kjøtt enn for eksempel USA og Australia, går 28 prosent av verdens kjøtt til Kina ifølge The Guardian. Derfor har regjeringen lansert en plan for hvordan landets 1,3 milliarder innbyggere skal spise halvparten så mye kjøtt av det de gjør i dag. Dette skal løse problemer med overvekt og diabetes, samtidig som det får klimaforkjempere til å klappe i hendene. Hvis denne planen lykkes, vil det spare atmosfæren for svimlende én milliard tonn CO2 innen år 2030.

Forskere ved Oxford University har regnet på de positive effektene ved ulike dietter som enten kutter ned på kjøtt, eller utelukker kjøtt helt. Hvis vi på et globalt plan følger offisielle ernæringsanbefalinger om å kutte ned forbruket av rødt kjøtt, og heller spise mer grønnsaker, ville CO2-utslipp relatert matproduksjon falt med omlag 29 prosent i 2015, mens det kan droppe hele 63 prosent dersom alle ble vegetarianere.

Megatrenden kan hjelpe klimaet

Forskere forventer ikke at hele verden skal bli vegetarianere med det første. Det er derfor behov for innovative løsninger som kan gjøre kjøttindustrien mer bærekraftig. Samtidig er produksjonen i dag ineffektiv hvis man ser på hvor mye ressurser som trengs for å produsere en kilo oksekjøtt. Dette påvirker prisen på korn og grønnsaker, og dermed antallet folk som sulter. Behovet for å finne alternative proteinkilder til jordas snart ni milliarder mennesker i 2050 er dermed absolutt mulig.

Store investorer og klimaforkjempere som Bill Gates og Leonardo DiCaprio satser for eksempel på plantebasert «kjøtt», og de to har nettopp investert i den amerikanske virksomheten «Beyond Meat». Dette bringer oss tilbake til poenget i begynnelsen av artikkelen. «Beyond Meat» ligner på, og smaker som, kjøtt, men den er 100 prosent plantebasert.

The Guardian har nettopp utnevnt plantekjøtt til en av de viktigste megatrendene som kan gi en fornyet tro på at det er mulig å bremse klimaforandringene i tide. Matforskere er helt ned på molekylnivå, i full gang med å finne planter som gir de samme proteiner og næringsstoffer som kjøtt, egg og meieriprodukter. Dette håper de kan skape både sunnere og mer bæredyktige alternativer, som kan brødfø verdens mange kjøttetere.