8. januar 2026
En kopp med grøt: Veien ut av tomme mager og inn i klasserom
Antallet mennesker som lever under fattigdomsgrensen og som møter sult i hverdagen i Zimbabwe øker. Klimaendringer og forverret tørke hjelper ikke til på situasjonen. Men midt i disse utfordringene, bringer kopper med grøt håp. De fyller små mager og store klasserom.
Antall barn som går på skolen har økt betydelig siden matvareprogrammet til Mary´s Meals i samarbeid med ORAP og myndighetene i Zimbabwe startet. Her avbildes barn ved en nyoppstartet skole utenfor Bulawayo som nylig startet med matprogrammet. Foto: Cathrine Moe
Tre timer med bil fra Bulawayo, Zimbabwes nest største by, ligger Sijauke barneskole. Kjøreturen dit føles ut som en berg-o-dalbane på sand og grus. Bilen kjører i omgivelser som er tørre, og på landeveien møter vi på magre kuer.
I en region sterkt preget av tørke, klimaendringer og mangel på ressurser, er barneskolen blitt et viktig møtepunkt. Her får ikke barna bare utdannelse, men også noe som er ennå viktigere, nemlig mat.
Og med en varm kopp grøt, en tykk grøt laget av mais og soya, møter barna opp på skolen.
For 10 år gamle Thabita er dette måltidet om dagen helt nødvendig. Med epilepsi og en 45-minutters lang gåtur til skolen, er skolegangen spesielt krevende. Før matprogrammet kunne hun ofte gå til skolen med lite mat i magen, og komme hjem på tom mage. Hjemme blir det som oftest servert sadza til middag, en tykk grøt av maismel med lite næring.
Men med matprogrammet er hun nå sikret et måltid om dagen på skolen som holder hennes energinivå oppe. For Thabita med epilepsi, er det spesielt viktig å holde energinivået oppe med mat.
– I helgene pleier jeg noen ganger å legge meg på tom mage, forteller Thabita, og fortsetter:
– Men når jeg går på skolen vet jeg at jeg får et godt måltid om dagen. Jeg liker grøten veldig godt.
●Zimbabwe er nummer 153 av 193 på FNs indeks for menneskelig utvikling.
Les rapporten her
Thabita er glad for at hun får et måltid i løpet av skoledagen som holder energinivået hennes oppe. Foto: Cathrine Moe
Klimaendringer som truer barns fremtid
Hvert år blir Zimbabwe hardt rammet av El Niño, et værfenomen som bringer med seg tørke. Konsekvensene er brutale. Mennesker mister avlinger og levebrød, og tilgangen til mat og rent drikkevann blir begrenset. Husdyr lider samme skjebne. Mange er dermed helt avhengige av humanitær hjelp.
Ifølge Verdens Matvareprogram er det i dag 4,5 millioner mennesker som lever med utilstrekkelig mat i Zimbabwe. Dette tilsvarer 29,6 prosent av befolkningen.
Sult går ofte utover barn. I Zimbabwe er det 1 av 5 barn som dropper ut av skolen grunnet sult eller lange avstander til skolen, i følge FN rapport.
For barna betyr dette lite eller ingen skoleløp. Mange må bruke nettene på å hente vann ved nærmeste vannhull, eller hjelpe familien med å skaffe inntekt. En femtedel av barna dropper helt ut av skolen.
– Mangel på mat fører til at barn ikke drar på skolen. Og de som drar, sliter med å konsentrere seg på tom mage og uten medbrakt mat, forteller Mvuselelo Huni, direktør i ORAP (Organisation of Rural Associations for Progress).
Én kopp grøt møter to bærekraftsmål
I møte med denne krisen, tilbyr matprogrammet til Mary’s Meals en enkel og direkte løsning, nemlig grøt.
Grøten som er en blanding av mais, soya og vann inneholder viktige næringsstoffer og gir barna den energien de trenger for å lære og leke.
Kornblandingen som grøten blir laget av lagres i mørke, tørre rom på skolene. Grøten blir tilberedt hver morgen av frivillige fra lokalsamfunnet, ofte foreldrene til barna.
Mary’s Meals sitt matprogram drives i samarbeid med Organisation of Rural Associations for Progress (ORAP) og myndighetene i Zimbabwe. Grasrotorganisasjon ORAP er en nøkkel i dette samarbeidet da det er de som sørger for at kornblandingen blir levert til skolene, og at kvaliteten holdes oppe. Det lokale, nasjonale og internasjonale samarbeidet fungerer som et eksempel på hvordan en nedenfra-og-opp-tilnærming til utvikling er helt nødvendig for å lykkes.
– Siden 2022 har vi klart å levere mat til alle skolene vi samarbeider med. Det har ført til en stor økning i skoleoppmøtet, forteller Huni.
Matprogrammet bidrar direkte til å oppnå to av FNs bærekraftsmål: mål 2 om å utrydde sult, og mål 4 om god utdanning for alle. Ved å tilby ett måltid daglig, motiveres foreldre til å sende barna på skolen. Og barna, de får både mat og undervisning. På toppen får de også et sosialt fellesskap.
●Verdens Matvareprogram (WFP) kartlegger sult og matmangel verden over.
Sjekk ut kartet her●Mer enn 179 000 barn i Zimbabwe mottar daglige skolemåltider fra Mary’s Meals, hvorav 54 000 av dem nås i samarbeid med ORAP.
Her deler frivillige ut mat til barna. Foto: Cathrine Moe
Utdanning, mat og lek
Det er nemlig ikke bare læring som står i fokus på Sijauke barneskole. Her dyrkes også fellesskap, lek og kreativitet. I friminuttene spilles det fotball og netball, en sport som minner meg om basketball. Og ikke minst, er det mye musikk og dans.
– Vil du se en del av forestillingen vår? spør en lærer. Barna skal nemlig snart delta i en konkurranse mot andre skoler i distriktet.
Og klart vil jeg det!
I skyggen under et tre i skolegården setter jeg meg på en tykk trestamme og ser på barna fremføre med trommer, dans og kraftfull sang.
Jeg er virkelig imponert over deres fremføring.
Mat + skole = fremtid
Matprogrammer som Mary’s Meals kan ikke løse alle strukturelle utfordringer i Zimbabwe, som inflasjon, politisk uro og en strengt regulert NGO-sektor som gjør det vanskelig for humanitære organisasjoner å arbeide. Likevel har matprogrammet vist seg å være en robust og effektiv løsning på sult og avsluttet skolegang, for de virker her og nå.
Det at programmet er forankret i lokalsamfunnene som står for å tilberede maten er avgjørende. Det fasiliterer eierskap og solidaritet, og er en langsiktig bærekraftig løsning. Samtidig er det internasjonal støtte som gjør det mulig å levere i stor skala.
I møte med en eskalerende klimakrise, er slike tiltak avgjørende. De gir barn som Thabita muligheten til å lære, leke og være med venner.
Én kopp grøt kan altså være forskjellen mellom frafall og fremgang. Den bidrar til å gi det barna trenger for å forbli fokusert og for å lære.
I Zimbabwe, der klimaendringer truer både livsgrunnlag og utdanningssystem, blir skolemat altså en nøkkel.
Grøten i plastkoppen er kanskje enkel og kan høres ut som et lite tiltak, men effekten er alt annet enn liten.
Cathrine Moe har tidligere arbeidet i den lokale grasrotorganisasjonen ORAP, som omtales i denne saken.
