Filippinere har kastet seg på sykkelen under korona

Flere filippinere kan nå sikkert sette seg på sykkelen å gi gass. Filippinerne har nemlig bygget et nesten 500 kilometer langt nettverk av sykkelstier på under et år. Sykkelstiene er spredt på tvers av byene Metro Manila, Metro Cebu og Metro Davao. Det er den største konstruksjonen av sykkelinfrastruktur i landets historie. 

Verdensbanken skriver, at under de filippinske korona nedstengninger var offentlig transport i en periode suspendert. Og fordi det ikke er alle, som har råd til en bil så var sykkelen en billig og effektiv måte å komme seg hurtig fra a til b. Det har tvunget Filippinerne til å tenke på løsninger for å imøtekomme det stigende antall syklister og sørge for, at alle trafikanter kan transportere seg sikkert rundt. 

– Hvis man som syklist skal kaste seg ut i å sykle, så er det rarest å gjøre det i det tempo som er naturlig. Det er cirka 15-20 kilometer i timen. Biler og fotgjengere holder sjeldent den farten. Den mest sikre transportinfrastrukturen er, at gående, syklister og bilister er hver for seg. Forklarer Klaus Bondam, som er direktør for Cyklistforbundet, som blant annet jobber for mere trygge forhold for syklister i Danmark. 

Syklister kaster kalde kontanter i samfunnets lommebok 

Sykkelstier er infrastruktur, som hjelper på en hel rekke samfunnsmessige problemer. For når flere setter seg på sykkelen, er det både godt for klimaet, luftkvaliteten, folkehelsa, samfunnets lommebok og trengsel. En rapport fra FNs miljøprogram UNEP viser, hvor klimavennlig det er å skifte fra bil til sykkel: Etter en rask sykkeltur på syv kilometer har man sluppet ut et kilo mindre CO2 i forhold til den samme distansen i bil. Sykler slipper heller ikke ut den helseskadelige partikkelforurensning som biltrafikk gjør. Verdens helseorganisasjon WHO anslår, at det før fire millioner mennesker hvert år på verdensplan av utendørs luftforurensing. 

– Det er særlig befolkningens tilgang til å være sunne, som blir forbedret så sykkelinfrastrukturen er i orden. I en travel hverdag blir det lettere å trene tretti minutter, når man sykler til og fra jobb eller skole, sier Klaus Bondam. 

Sykkelinfrastruktur er livsnødvendig 

Det var i september 2020, at Filippinerne besluttet å bygge sykkelinfrastruktur på grunn av at flere syklister var på veiene. Og sist sommer kunne de første syklistene boltre seg sikkert på sykkelstiene. 

Omkring to tredjedeler av de spurte har svart i en spørreundersøkelse, at de sykler mer etter at sykkelstiene ble bygget. Foruten sikre sykkelstier kan det være veldig farlig å sykle, og det kan føre til at flere vegrer seg for å sette seg på sykkelen. 

– Det er livsnødvendig for millioner av mennesker i verdens byer, at det investeres i sykkelinfrastruktur nå. Det er ingen, som bør føle seg truet på livet ved noe så banalt som å transportere seg fra a til b, sier Klaus Bondam. 

Og sykkelstier er på moten for øyeblikket. Det er ikke kun i Filippinene at korona nedstengingene har fått innbyggerne til å tråkke på pedalene fra sted til sted og rope om bedre forhold for syklister. Det har også skjedd i flere europeisk land. I følge det europeiske sykkelforbund EFC har landene i Europa inntil videre anlagt 1410 kilometer sykkelsti, og det er over 2500 kilometer mer på vei. 

– Det har vært fint å se under koronakrisen, at innbyggere over hele kloden gjerne vil sykle, når den nødvendige sykkelinfrastrukturen blir anlagt. Også når restriksjonene oppheves, sier Bondam.