Før ryddet de åkrene. Nå dyrker småbønder på tvers av Afrika millioner av trær på jordene sine.

Og så kan det hjelpe mot avskoging. Det er utrolig viktig, for verden over skrumper skogene når de blir ryddet for å gjøre plass til eksempelvis nye jorder, og det er både en klima- og biomangfoldskatastrofe. I de afrikanske landene sør for Sahara har områder dekket av skog falt med omtrent en sjettedel de siste tre tiårene, men dette dekker samtidig over de store forskjellene mellom landene. 

– Her i Uganda er skogsområdene nesten halvert, sier Lybæk. Fattigdom tvinger bøndene tett på skogen til å utnytte ressursene i skogen på en ikke-bærekraftig måte. Men skogslandbruket gir bøndene et alternativ.

Det kommer vi tilbake til. 

Et våpen mot sult

Først skal vi se litt nærmere på skogslandbruk, som kan ha mange forskjellige former: Fra bønder som tidligere har ryddet åkrene for så å la lokale trær komme tilbake, til bønder som målrettet planter nyttevekster som kakao og kaffe, frukttrær eller tømmertrær.

I Afrika startet det som en bevegelse drevet av bønder i det store vestafrikanske landet Niger, et av Afrikas fattigste land, som i høy grad er dekket av Sahara-ørkenen, men med et savannebelte sør i landet. Her begynte bøndene i 1980-årene å plante trær på åkrene sine igjen etter at åkrene de foregående tiårene stort sett var blitt ryddet for busker og trær – det gjaldt å skape så mye åkerareal som mulig. Men uten trærne for å gi ly, holde på jorden og for å nå næringsstoffene dypere i jorden med sine lengre røtter, så ble jorden mindre og mindre fruktbar og flere tilfeller av tørke forekom. Det medvirket til hungersnød og sult i Niger i 1960- og 70-årene. 

Forsøk på planting av plantasje og import av utenlandske tresorter slo feil – men så sluttet noen få bønder å fjerne trær fra jordene sine og lot de lokale trærne komme tilbake. Det kunne merkes på avlingene deres, og metoden spredte seg raskt i landet: Mellom 1980 og 2009 ble områder dekket av trær i landbruket tidoblet, viser forskning, og det betyr minimum 200 millioner ekstra trær – bare i Niger. 

Siden da har det blitt forsket en masse på treplanting og skogslandbruk, som har spredt seg til land på tvers av kontinentet, og flere regjeringer fra øst til vest har implementert skogslandbruk som sin offisielle landbruk- og klimapolitikk. 

Beskytter skogen

I Uganda driver Verdens Skove prosjektet sitt med å få 1500 bønder til å bruke skogslandbruk som en måte for å beskytte landets regnskog, forteller Kristian Lybæk på tråden fra Kampala. 

For det første kan trærne gi ved til matlaging, så bøndene ikke trenger å ta fra skogen for å få fart på bålene. I tillegg kan bøndene tjene mer hvis de dyrker verdifulle avlinger som kakao, kaffe og vanilje som potensielt kan selges til et relativt godt betalende europeisk marked – fremfor å ha et selvbergingsjordbruk, der man kun dyrker for eksempel mais eller knollplanten maniok/kassava til eget forbruk. 

Hvis de kan tjene mer på jorda de allerede har, er det nemlig mindre risiko for at regnskogen blir ryddet for å skape mer plass til maisåkere, forklarer Lybæk. 

– I kroner og øre kan man tjene mye mer hvis man legger om bare en smule av landbruket sitt til kaffe eller vanilje, sier han. 

Og siden for eksempel kaffe og kakao vokser best i skyggen, handler det ikke bare om å dyrke små kaffeplanter, men også bananer, papaya og større trær. Da går man fra en bar åker til en som blir grønn og frodig.

Ikke enkelt

Utfordringen for bøndene er at det ikke er lett å omstille seg. For det første krever det kunnskap og helt spesielle landbruksteknikker å bli for eksempel vanilje- eller kaffebonde. Vaniljeplanter skal bestøves for hånd, en blomst av gangen, kaffe skal avskalles og tørkes og kakao fermenteres på akkurat riktig måte for at det skal kunne selges videre. 

Derfor handler prosjektet i Uganda om å undervise bøndene i praktiske metoder for å dyrke og behandle nye avlinger og oppgradere til kvalitetsprodukter, forteller Lybæk. 

– Men faktisk er det alt utenfor åkeren som er mest komplisert, sier han. 

Hvis bøndene skal få en ordentlig pris for varene sine så er det nødvendig at de i større grad handler direkte med sluttbrukeren, slik at det er så få mellommenn mellom bonden og kaffedrikkeren som mulig. Problemet er at én bonde, med en åker på størrelse med en halv hektar, ikke klarer det alene. Det samme gjelder dersom landbruket skal sertifiseres som økologisk eller fairtrade. 

– Derfor handler mye av arbeidet rundt skogslandbruk om å organisere kooperativer hvor kanskje 500 bønder går sammen for å selge varene sine. Det krever kommunikasjon, klare avtaler og åpenhet slik at ingen føler seg lurt, forklarer Lybæk. 

Det er ikke bare enkelt. Det er en ny måte å jobbe på for mange av bøndene, og kooperativene drives enkelt – uten datamaskiner, uten presise prognoser for neste års høsting, med medlemmer som bor spredt. Men organisasjonsarbeidet er utrolig viktig, for uten alt det får ikke bonden høyere inntekt.

– Hvis bøndene ikke tjener penger på skogslandbruket, vil de mangle mat fordi de har brukt jordbruksareal til trær og ikke avlinger de kan spise, sier Lybæk. Og da må jorda ryddes så de kan dyrke mais igjen.

Økonomisk bærekraft

Både forskere, de som utøver det praktiske arbeidet og internasjonale organisasjoner understreker at skogslandbruk ikke kan stoppe avskoging alene. 

Men det er et virkemiddel som kan gi treplantingen en dytt, dersom det blir tilpasset lokale forhold slik at det gir mening for de mange småbøndene å bruke tid og sette av jord til trær. Hvis det er mulig å få bøndene med, så er det en metode som både kan hjelpe både klimaet, skogene og bøndenes lommebok og levestandard.

Derfor handler det også for Verdens Skove om å spre metoden mest mulig – de jobber også med å spre skogslandbruket i Bolivia. I Uganda har de også lagt inn skogslandbruk i skolepensumet ved en rekke små, tekniske skoler slik at andre bønder kan ta korte kurs i for eksempel vaniljebestøving, høsteteknikk, kaffetørking og så videre. 

– Det er også for landbruksarbeidere som kanskje ikke har jord selv, men som nå kan lære seg disse verdiskapende metodene og få et eksamensbevis på det. Da kan det hjelpe dem å spre metodene uten å måtte rydde jorda til egne åkre selv, forklarer Lybæk.

Enten det dreier seg om bønder eller landbruksarbeidere, skal det være økonomisk meningsfullt for dem å plante trær. Ellers kan fattigdom tvinge dem til å rydde unna mer skog, påpeker han. 

– Det kan spre seg på en bærekraftig måte hvis det blir mat på bordet av det, og hvis de kan få en mer rettferdig del av kaken.