8. august 2024
Gaupa er reddet og oterne trives: Det funker når verden går sammen om naturrestaurering
Hvis naturbevaring og restaurering blir gjort rett, kan det bidra til å bremse krisen i det biologiske mangfoldet. Det viser et nytt studie som gir grunn til optimisme.
Foto: CCBY Terra Mater/ + Klaus Feichtenberger / Flickr
Pelsen er tykk og tett, ørene er spisse og værhårene strekker seg langt ut til hver sin side. Den iberiske gaupa er et stort kattedyr som hovedsakelig lever i Spania og Portugal, og har nylig blitt reddet fra å dø ut.
For under 25 år siden var gaupa nær å forsvinne helt, og i 2002 levde kun 92 av de store kattedyrene. Men nå har den iberiske gaupa beveget seg fra å være kritisk truet på miljøorganisasjonen, IUCN, sin internasjonale rødliste over truede arter, til å nå ikke være truet lenger. Nå er den kategorisert som sårbar. Den siste opptellingen viser at antall katter har steget til 2.021.
Det er et omfattende samarbeid mellom både EU, lokale myndigheter i Spania, NGOer og lokale innbyggere som har reddet kattedyret. Arbeidet med å redde den pelskledde gaupa er med andre ord et vellykket naturbevaringprosjekt – og det er bare ett av mange som har fungert.
I fjor ble en analyse – et såkalt meta-studie – av en lang rekke evalueringer av naturbevaringsprosjekter gitt ut i det anerkjente tidsskriftet Science, og forskerne slo fast at prosjektene fungerer. Studiet undersøkte hundrevis av prosjekter og fant ut at i to tredjedeler av tilfellene er tapet av det biologiske mangfoldet enten bremset eller forbedret i forhold hvis det ikke hadde blitt lagt ned noen form for innsats.
– Det viser at innsatsen kan være nyttig. At det gir mening å holde på med naturbeveringsprosjekter helt generelt, at vi faktisk kan forbedre og i noen tilfeller bremse tilbakegangen i det biologiske mangfoldet, sier Jacob Fjalland, som er miljøfaglig sjef i WWF Verdensnaturfonden – en organisasjon som jobber med naturbevaring og gjenoppretting rundt omkring i verden.
Det virker funker altså når organisasjoner, lokale og myndigheter går sammen om å redde naturen.
Gaupa, tigeren og oteren har det bedre
Hvis Jacob Fjalland skulle peke på ett naturbevaringsprosjekt som har fungert, ville han trukket frem gaupa. Men han har også andre eksempler.
– Tigeren er også et veldig godt eksempel. Man har doblet antall tigre i Nepal og flere andre steder, med en veldig målrettet innsats over de siste tiårene, sier han.
– I Danmark er oteren et veldig godt og positivt eksempel. Siden 80-tallet har det vært lagt ned en innsats for oteren, som har vært veldig vellykket. I 1984 var det kun 200 otere igjen i Danmark, men i dag har vi en sunn bestand og den er ikke truet lenger.
Gaupa, tigeren og oterne er altså eksempler på dyr som har fått bedre vilkår.
Før vi går videre til hva som skal til for at naturgjenoppretting blir en suksess, skal vi først slå noe fast: Når et dyrs fremgang blir fremhevet, er det ofte fordi de er såkalte flaggskipsarter – og når de store dyrene trives, kommer det ofte også andre arter og naturen generelt til gode.
– Ofte trekker vi de ikoniske og særlig de truede dyrene frem, men når man legger ned en innsats for å bevare gauper, så gjenoppretter eller bevarer man natur som også kommer andre arter til gode. Det er flaggskipsarter for naturbevaring i større områder, hvor man også kan se at det samlede biologiske mangfoldet øker, sier Jakob Fjalland.
Bevaring av natur har også en klimagevinst.
●Det voksende antallet av den ibersike gaupa har også spredt seg. I 2005 dekket habitatet deres kun 250 km2, i dag lever den på over 3.300 km2.
Naturen gjør comeback
Når man stopper menneskers jakt på dyr, kan de lettere gjøre comeback.
Det er tilfellet med blåhvalene som lenge har vært nær å dø ut som følge av at hvalfangst var populært, nå har man oppdaget flere enn forventet i havet utenfor Seychellene. Bestanden av finnhvaler er på vei opp i det sørlige ishavet etter de i mange år har vært truet av industriell fangst. Forskere fat mer enn 50 000 finnhvaler i Scotiahavet alene. Akkurat som ett ti års forbud mot fiske i den kinesiske elven Yangtze har ført til at antall fisk i elven har steget med 25 prosent siden 2021.
Oteren er i sentrum for en suksesshistorie i Danmark. Den var nær å dø ut, men i dag trives den. CCBY Mathias Appel / Flickr
– Klima og natur henger uløselig sammen på mange måter. En veldig stor del av våre CO2-utslipp kommer fra at det ødelegges skog og andre karbonrike naturområder. Så det å få stoppet naturødeleggelser vil også ha en veldig positiv effekt i forhold til å redusere CO2-utslipp, og ved å gjenopprette natur kan vi også få tatt opp CO2, og det er langt billigere enn mekanisk karbonlagring, sier han.
Mennesker har satt klima, natur og dyr under press
Det er ikke en tilfeldighet at vi står midt i en klimakrise og at det biologiske mangfoldet er truet på samme tid – det henger sammen.
– Klimaforhandlinger har ikke spilt en særlig stor rolle i forhold til at en stor del av det biologiske mangfoldet er i tilbakegang – før nå. I forbindelse med at klimakrisen akselererer og at naturen blir mer og mer sårbar, vil klimaendringene ha en enda større negativ påvirkning på det biologiske mangfoldet.
For ikke så lenge siden ga forskere fra Aarhus Universitet ut en studie som peker på at det ikke er dramatiske klimaendringer mellom istidene som har vært årsaken til at mange store pattedyr har utdødd gjennom tidene. Det er til gjengjeld menneskenes skyld. Vi har nemlig jaget og spist dyr som mammuter, mastodonter og kjempedovendyr, som ikke lenger finnes i dag.
– Det er også det vi ser i dag, sier Jacob Fjalland. De dyregruppene som har gått mest tilbake er de dyrene som lever omkring ferskvann. Det er jo fordi vi har ødelagt eller drenert sumper og myr, planert elver og så videre. Langt, langt det meste av ødeleggelsene av naturen og tilbakegangen av arter er menneskeskapt.
Mer penger og samspill med naturen
Men la oss komme tilbake til den vellykkede naturbevaringen. Hva skal til for at det skal gå bra når vi prøver å rette opp i naturens tilbakegang?
Det tyder på at vi blir bedre og bedre på naturbevaring og restaurering – blant annet fordi vi kan lære av feilene våre. Jacob Fjalland peker også på at synet vårt på naturbevaring har forandret seg.
– Hvis vi ser på hvordan naturbevaring har foregått over de siste 50-60 årene, har det skjedd veldig mye. Man har gått fra å fokusere på å lage nasjonalparker og sette opp gjerder til i langt høyere grad se på det holistisk, og se det som et samspill mellom naturen og mennesker, sier han og nevner blant annet korridorer på tvers av landbruksjord, som gir dyr muligheten til å bevege seg fritt mellom forskjellige naturområder.
Han forteller at naturbevaring er langt mer effektivt når lokale er involvert og har eierskap over prosjektene. Det gjelder blant annet når man jobber med naturbevaring i urfolksområder, hvor de beholder retten til sitt eget land. Det er her man ser den sunneste naturen og det høyeste biologiske mangfoldet, ifølge Jacob Fjalland.
–Det lokale eierskapet er veldig viktig. Det gjelder både urfolksområder, steder med dårlig økonomi, men også i Danmark. På steder hvor prosjektene ikke har gått bra, har man ikke hatt en ordentlig prosess og det ender opp med konflikt i stedet for å finne den beste løsningen for alle, sier han.
Noe annet som kan få prosjektene til å feile, er manglende finansiering.
– Det er helt klart et finansieringsgap, sier Jacob Fjalland.
På det store møtet om biologisk mangfold i Montreal, COP15, i 2022 ble det besluttet at verdens land skal gi plass til 30 prosent beskyttet natur på land og 30 prosent til havs i 2030. Men det mangler altså mye penger for at det skal lykkes – 700 milliarder dollar i året.
– Det mangler altså flere hundre milliarder til naturbevaring for at vi skal knekke den nedadgående kurven i det biologiske mangfoldet på globalt plan. De pengene skal komme fra mange forskjellige kilder, både virksomheter, private fond og det offentlige, sier Jacob Fjalland.
Og legger til:
– Vi vet hva som skal til, og vi kan gjøre det som må gjøres. Men det vi gjør i dag er ikke i stor nok skala. Men det vi gjør, det funker. På den måten er det grunn til å være optimist.
54 prosent
●Karbonlagring handler om å fange opp CO2 og andre klimagassutslipp fra luften. Planter gjør det helt av seg selv, men mennesker har også utviklet teknologier til å ta opp CO2 ut av atmosfæren.
