18. november 2025
Historisk seier for internasjonalt farvann
Nesten halvparten av jordas overflate består av internasjonalt farvann – havområder som ikke kontrolleres av noen spesifikke land. Nå skal verdens første avtale om bruk og vern av internasjonalt farvann tre i kraft.
I internasjonalt farvann bor det over 10 millioner arter, og områdene brukes som kilde til mat for milliarder av verdens befolkning. Foto: Kris-Mikael Krister / Unsplash
– En av de største utfordringene har til nå vært at havområder og havressurser forvaltes sektor for sektor, både nasjonalt og internasjonalt. Det vi har trengt er en mer helhetlig forvaltning. Den nye avtalen gir oss det juridiske rammeverket til å få til dette, sier Peter Haugan, som er fagdirektør ved Havforskningsinstituttet, professor i oseanografi ved Universitetet i Bergen og tidligere leder av The Intergovernmental Oceanographic Commission of UNESCO (UNESCO-IOC).
Den nye havavtalen, ofte kalt FNs internasjonale havmiljøavtale (BBNJ), ble utarbeidet i 2023 etter årelange diskusjoner og forhandlinger. For å kunne tre i kraft måtte 60 land forplikte seg til avtalen – også kalt å ratifisere den.
Nå er denne kritiske terskelen oppfylt, etter at Sri Lanka, Saint Vincent og Grenadinene, Sierra Leone og Marokko nylig forpliktet seg. Dette gjør at avtalen blir bindende fra januar 2026.
Det er håp for havet
Havavtalen skal blant annet sørge for at internasjonale marine områder beskyttes og vernes, for eksempel gjennom at det nå blir mulig å opprette havreservater i internasjonalt farvann.
Avtalen skal også forhindre at disse havområdene lider av overfiske og dyphavsgruvedrift, samtidig som den sikrer rettferdig fordeling av ressursene i havområdene blant alle landene i verden.
– Jeg har store forhåpninger for at nåværende verneprosesser nå kan omorganiseres og harmoniseres bedre mellom land. For eksempel har det allerede før den nye havavtalen vært et godt samarbeid mellom NEAFC og OSPAR om å utpeke marine verneområder i internasjonalt farvann i Nordøst-Atlanteren. Dette viser at ulike sektorer kan samarbeide, noe som gir håp for framtiden når vi har den nye havavtalen i bunn, sier Peter Haugan.
For å sørge for at verning og bærekraftig bruk av havområder faktisk skjer, sikrer også den nye havavtalen finansiering for bevaringstiltak, og at land og aktører gjennomfører grundige og åpne miljøpåvirkningsanalyser i forkant av aktiviteter.
●Avtalens offisielle navn er Agreement on Marine Biological Diversity of Areas Beyond National Jurisdiction (BBNJ).
●NEAFC: North-East Atlantic Fisheries Commission. OSPAR: Oslo and Paris Convention for Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic.
Nesten halvparten av verdens overflate består av internasjonalt farvann, fremvist her i mørkeblått. Kilde: MarineRegions (VLIZ).
Hva er egentlig internasjonalt farvann?
Hvert land med kystlinje eier også deler av havområdene utenfor kysten. Dette området kalles ofte landets eksklusive økonomiske sone. Området er definert til å være 200 nautiske mil (rundt 370 kilometer) fra kystlinjen, så lenge det ikke avgrenses av et annet lands eksklusive økonomiske område.
Havbunnsområdet i den eksklusive økonomiske sonen er en del av den såkalte kontinentalsokkelen. Norges kontinentalsokkel har et areal på litt over 2 millioner kvadratkilometer, noe som er nesten tre ganger så stort som fastlandsarealet. Dette arealet er svært viktig for Norges olje- og gassproduksjon, da et land har full suverenitet over alle naturressurser som finnes på sin kontinentalsokkel.
Lang, men viktig prosess
Reglene for blant annet fiske, forskning, transport og territorieinndeling av verdens hav er beskrevet i Havrettskonvensjonen. Dette er en slags grunnlov for havet.
Den nye havavtalen kommer som et tillegg, og fokuserer på vern av havområder og bærekraftig bruk.
Diskusjonene og forhandlingene om en mulig slik internasjonal avtale for bruk og vern av internasjonalt farvann ble startet så tidlig som i 2004. Etter flere år med forhandlinger og samtaler samlet delegater fra over 100 land seg i FNs hovedkvarter i 2023, og brukte to uker på å komme til enighet.
Forsamlingen skulle etter planen samle seg noen år tidligere, men dette ble utsatt flere ganger grunnet koronapandemien.
– Det er veldig mye forhandlinger som ligger bak den nye avtalen, så nå er det viktig å bruke denne muligheten vi har fått – nå er det viktig at vi tar tak, sier Peter Haugan, som også selv har vært med på flere av disse forhandlingsmøtene.
Det er ikke bare havet som skal vernes
Året før havavtalen ble laget forpliktet FN-landene seg til å verne og restaurere store deler av verdens naturområder innen 2030 gjennom FNs naturavtale.
Naturavtalen sier blant annet at 30 prosent av all natur på land skal være vernet, og at 30 prosent av all delvis ødelagt natur skal være restaurert. I tillegg spesifiserer avtalen at 30 prosent av verdens hav, innsjøer og elver skal vernes.
Naturavtalen ble vedtatt i desember 2022 under FNs biodiversitetskonferanse (COP15). Alle FNs land, med unntak av USA, har signert avtalen.
At FNs internasjonale havmiljøavtale nå trer i kraft er dermed et viktig steg for å nå målene satt i naturavtalen. I dag er rundt 10 prosent av verdens totale havområder vernet, og kun 1 prosent av internasjonalt farvann.
Fortsatt en strekning igjen å seile
Den nye havavtalen gir nå det juridiske rammeverket for å jobbe mot målene satt av naturavtalen, men mye av det faktiske arbeidet gjenstår.
Et studie ledet av National Geographic konkluderte med at det må vernes rundt 85 nye havområder (eller rundt 1000 kvadratkilometer) hver dag for å nå 30 prosent-målet innen 2030.
Så langt har kun 13 land vernet 30 prosent eller mer av havområdene sine. USA er et av disse landene, selv om de ikke har forpliktet seg til FNs naturavtale. Norge, som leder FNs havpanel sammen med Palau, har ikke vernet mer enn rundt 4,5 prosent.
– Det skal bli spennende å se effektene av den nye avtalen i områder som Arktis, der det allerede finnes noen avtaler for regulering av fiske, sier Peter Haugan.
Kanskje er målet likevel mulig dersom man følger Fransk Polynesias eksempel. Tidligere i år skapte de verdens største havreservat da de deklarerte hele sin eksklusive økonomiske sone som marint verneområde. Dette er et område som er nesten fem millioner kvadratkilometer i areal, som er over dobbelt så stort som den norske kontinentalsokkelen.
Veien videre
Å verne havområder virker. Dette kommer godt frem i en ny rapport fra Havforskningsinstituttet og SALT. Rapporten legger frem viktigheten av at vern må håndheves, at de vernede områdene må være store og isolerte, og at vernet må være langvarig.
Når den nye havmiljøavtalen nå trer i kraft, og man begynner å verne internasjonale havområder, vil det altså være svært viktig å sørge for at de nye vernede områdene faktisk forblir beskyttet.
– Detaljene rundt blant annet håndhevingen av avtalen skal diskuteres under en Conference of Parties (COP) som skal avholdes innen et år. Det skal også nedsettes et teknisk støtteapparat for avtalen, sier Peter Haugan.
FN publiserte under havkonferansen i juni en handlingsplan for beskyttelse av havet. Planen er ment for å hjelpe land og beslutningstakere å øke beskyttelsen av havområdene sine.
Selv om det fortsatt er et stykke igjen å gå, er dette en historisk seier for internasjonalt farvann, og et stort skritt i retningen mot bedre vern av planetens naturressurser.
– Jeg har store forventninger til tiden fremover. Det var en svært god dag da avtalen fikk nok ratifiseringer, sier Peter Haugan.
●Fiske i Polhavet reguleres av Agreement to Prevent Unregulated High Seas Fisheries in the Central Arctic Ocean (CAOFA), som er en avtale mellom Norge, Danmark (for Grønland), Russland, USA og Canada, EU, Island, Japan, Sør-Korea og Kina. Den forbyr blant annet uregulert kommersiell fiske.
