16. februar 2026
Kan handel styrke sivilsamfunn i konfliktrammede land?
Handel er ikke et skuddsikkert argument for å unngå krig, men det kan kanskje hjelpe.
Vi befinner oss i Kabul, Afghanistan. Afghanistan er et av landene Warfair handler med. Foto: Farid Ershad / Unsplash
Boikott er ikke noe nytt. På individnivå og nasjonalt nivå har flere historisk sett boikottet produkter som kull, biler, gass og vin. Ofte skjer boikott på bakgrunn av at en ikke ønsker å støtte opp om handel fra land en er politisk uenig med.
Det var en tid da «ingen» kjøpte fransk vin i protest mot landets atomprøvesprengninger i Stillehavet. Siden Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina, har EU arbeidet med å fase ut russisk gass. I dag velger flere bort elbiler fra Tesla og unngår amerikanske varer i butikker i protest mot landets president og politikken hans.
Og det var på 1980-tallet, at Danmark droppet varer som kom fra det sørafrikanske apartheidstyret.
Det spredte seg, og flere land, inkludert Norge, valgte å boikotte særlig kull som ble importert fra det sørafrikanske landet. Eksperter peker på at det var med på å presse regimet.
I 1990 ble anti-apartheid-aktivisten Nelson Mandela løslatt fra fengsel. Få år etter var apartheidstyret fortid, og Mandela endte på presidentstolen.
Serie: Fra krig til kjøpmann
Når krigen rammer, forsvinner jobber og inntekter minsker. Det er i konfliktrammede og politisk sårbare land at fattigdommen er størst.
I denne artikkelserien møter vi noen av dem som sørger for at mennesker får arbeid og inntekt midt i konfliktsonen.
Tutu holdt tale, og Mandela takket Danmark
Boikotten mot sørafrikanske varer startet i København.
Da den sørafrikanske erkebiskopen og menneskerettighetsaktivisten Desmond Tutu besøkte Danmark i 1979, ble han intervjuet av Danmarks Radio (DR). Det var egentlig ikke en del av intervjuplanen, men han fikk likevel skjelt ut Danmark for å ha kjøpt kull fra apartheidstyret. Det hørte danske politikere tilsynelatende på, og Danmark startet en boikott som senere spredte seg til resten av verden.
Da Nelson Mandela besøkte Danmark 20 år senere, i 1999, gikk han forbi Folketinget og takket for den store hjelpen Sør-Afrika fikk.
Mange land har droppet handel som følge av konflikter.
Men virker det motsatte også? Istedenfor å boikotte, kan man handle for fred?
Det kan man kanskje.
I hvert fall hvis man spør Karin Friis Bach. Sammen med mannen sin Christian Friis Bach, styrer hun nettbutikken Warfair, som importerer kaffe, chiafrø, sjokolade, tørket frukt, nøtter og mye annet fra land som Yemen, DR Kongo, Myanmar og Afghanistan.
Karin Friis Bach forteller at Warfair handler med åtte forskjellige konfliktrammede land.
– Vi handler med større firmaer, som har mange ansatte, så de skaper jobber og inntekt til landet og menneskene, sier hun.
– Når det finnes folk som kan begynne å tjene sine egne penger, støtter dette fremveksten av en middelklasse i landet.
Og Karin Friis Bach mener at når folk kan tjene en ordentlig lønn, vil de heller jobbe enn å melde seg inn i en konflikt.
– Det er derfor vi sier at vi handler for fred. Fordi det er den ultimate effekten av å kunne selge varene sine og tjene penger på det.
Krigen gir en krigsøkonomi
Ifølge Verdensbanken er det i land som står overfor konflikt og politisk ustabilitet at fattigdommen er størst. Og det er også her det er vanskeligst å skaffe jobber til alle som trenger det.
Men forskning peker på at det å ha penger mellom hendene kan hjelpe. Når muligheten er der, vil mange heller jobbe enn å delta i konflikt.
●Man skulle tro at ordet boikott kom fra det engelske ordet “buy” og “cut”, men det er ikke tilfellet.
Ordet stammer nemlig fra den britiske eiendomsforvalteren Charles Cunningham Boycott, som var bosatt i Irland på 1800-tallet.
1880 var et spesielt hardt år for bøndene. Høsten hadde slått feil, folk sultet, men Boycott krevde likevel høye avgifter fra de lokale. Det fikk den politiske foreningen The Irish Land League til å oppfordre alle til å unngå kontakt med ham. Ingen jobbet ute på jordet, i stallen eller i huset: Boycott ble altså boikottet.
●Karin Friis Bach er medlem av Regionsrådet i Region Hovedstaden, styret i Danske Regioner og leder av Danske Regioners helseutvalg.
Christian Friis Bach har blant annet vært tidligere dansk utviklingsminister og undergeneralsekretær i FN, og i dag er han folketingsmedlem for Venstre og leder for Det Udenrigspolitiske Nævn.
En av varene Warfair importerer fra Afghanistan er hvite morbær. Det er særlig kvinner som jobber med å sortere bærene på fabrikken. Foto: engin akyurt / Unsplash
Isabel Bramsen er leder for fred- og konfliktstudier ved Institutt for statsvitenskap på Lunds Universitet i Sverige. Hun har ikke forsket spesifikt på sammenhengen mellom handel og konflikt, men hun kan veldig mye om fred, og fraværet av det.
Hun forteller at når det oppstår krig i et land, blir det bygget en hel økonomi rundt konflikten.
– Det er soldater, salg av narkotika, og hele økonomien i krigsrammede områder blir en krigsøkonomi, sier hun.
Men når mennesker har mulighet til å selge nøtter og tørket frukt, kaffe, glassvaser, smykker, håndsydde kjoler og tepper, har de en betalt jobb. Og som hun sier:
– Totalt sett støtter det en annen livsstil enn den militære.
Jobb til afghanske kvinner, men skatt til Taliban
Et av landene Warfair handler varer fra er Afghanistan. Gjennom firmaet Ziba Foods importerer de blant annet mandler, fiken og hvite morbær. Det har de gjort i mange år, men da Taliban overtok makten i 2021, måtte de ta flere hensyn.
– Det har typisk vært kvinner som sitter og gjør sorteringsarbeidet, forteller Karin Friis Bach.
– Vi lurte på om de kunne få lov til å fortsette nå som Taliban har tatt over makten, og det kunne de faktisk.
Det betyr at afghanske kvinner som ellers har veldig få muligheter for arbeid, kan tjene penger ved å jobbe på fabrikken. Verdens Beste Nyheter Danmark har tidligere skrevet om noen av de afghanske kvinnelige gründerne, som baker brød, høster honning, vever tepper og selger safran på tross av diskrimineringen til Taliban.
Men på spørsmålet om hvordan man sikrer at pengene ikke havner i lommene til Taliban, svarer Karin Friis Bach:
– Virksomheten betaler jo bedriftsskatt – de betaler skatt slik som andre bedrifter. I og med at Taliban sitter i regjering, kan man jo si at det er pengene fra virksomhetens overskudd som går til Taliban.
Samtidig mener hun at det er et slags nødvendig onde.
– Det er i et land hvor det er en regjering man ikke har lyst til å støtte, men for å være i landet er du nødt til å betale, sier Karin Friis Bach.
– Ellers kunne vi rett og slett ikke handle med dem. Da ville befolkningen ha blitt rammet dobbelt hvis det ikke var noen til å støtte bedriftene, produksjonen og handelen deres.
Livet kan være vanskelig
Det er ikke alltid like lett å drive virksomhet med bedrifter og personer i konfliktområder.
– Dette er land hvor det ofte finnes alle slags hindringer for at ting kan foregå glatt og effektivt, slik det kan være andre steder, sier Karin Friis Bach fra Warfair.
– Det er ikke fordi firmaene ikke fungerer, de vet godt hva de skal. Det er rett og slett på grunn av omstendighetene, at livet bare er vanskelig for dem.
Warfair importerer blant annet sjokolade fra en nasjonalpark i Den demokratiske republikken Kongo, hvor den sjeldne fjellgorillaen bor. Inntekten fra sjokoladen går til å beskytte dyrene, men i 2025 brøt det plutselig ut en ny konflikt i nærheten, og en dag kunne ikke Karin Friis Bach og kollegaene hennes få tak i samarbeidspartnerne deres i Den demokratiske republikken Kongo. Det viste seg at alle hadde blitt evakuert som følge av urolighetene, og forsendelsene måtte altså vente.
Fredshandlinger og krigshandlinger
Ideen om handel som et verktøy for mer fred er langt fra ny.
EU ble startet som en europeisk kull- og stålunion, hvor ideen var at gode forutsetninger for internasjonal handel med kull og stål ville være med på å forhindre fremtidige kriger på kontinentet. Men:
– Vi har fått en smekk på fingrene, sier fredsforskeren Isabel Bramsen.
– Vi trodde vi kunne handle oss til fred i det større perspektivet. Man trodde at man kunne forebygge krig ved å handle med Russland for eksempel, og det viste seg at det kunne man ikke.
Men hun fortsetter med å si at det faktisk gjør en forskjell jo mer handel det er på tvers av landegrenser.
– Det er ikke et skuddsikkert argument for at det ikke kan oppstå krig, men jo flere forbindelser det er mellom land, blant annet gjennom handel med naboland, jo mer blir man også flettet sammen på et sivilt nivå.
Og dét kan kanskje være med på å motvirke konflikt.
– All interaksjon med motparter, altså dem man er uenige i, kan sees på som en fredshandling. Det handler om å se fred som en handling i seg selv, og det kan være både dialog og handel. Man kan ha mange krigshandlinger og fredshandlinger på samme tid, sier hun.
