Kina satser på høyhastighetstog: Det sparer mange millioner tonn CO2 hvert år

Fra Beijing til kystbyen Tianjin er det nesten samme avstand som fra København til Nyborg. 

Med et høyhastighetstog tar turen til Tianjin fra den kinesiske hovedstaden kun en halvtime. Det var nesten en revolusjon i Kina da Beijing-Tianjin-ruten ble åpnet sommeren 2008 som den første høyhastighetslinjen i landet.

Interesserte reisende strømmet til, fulgte med på hastighetsmålerne på infoskjermene som kunne komme helt opp i 350 km/t, og så på landskapet som fløy forbi.

Men nå er ikke den 117 kilometer lange høyhastighetslinjen på Beijing-Tianjin-ruten så spesiell lenger. I løpet av de 15 årene siden de første togene kjørte fra Beijing har utbyggingen av høyhastighetstog eksplodert i Kina. Nå er det omtrent 42.000 kilometer med spor – så siden 2008 har strekningen til det kinesiske høyhastighetstognettet vokst fra avstanden København-Nyborg til å nå hele veien rundt jorden, og fremdeles ha et par tusen kilometer spor igjen. Til sammenligning har Spania, landet med nest flest kilometer høyhastighetstog, cirka 4.000 kilometer ruter.

Og det nasjonale kinesiske jernbaneselskapet vil bygge ut ytterligere 2.500 kilometer i år.

Det er veldig bra for klimaet.

Høyhastighetstogene sparer nemlig allerede mange millioner tonn CO2 hvert år ved å trekke passasjerer fra innenriksflyvninger og ved å gjøre plass på vanlige jernbaner til godstog. Og siden togene er elektriske blir klimaeffekten bare større desto grønnere den kinesiske strømproduksjonen blir – og vind- og solenergi vokser raskt i landet.

Kutter drivhusgasser

De kinesiske høyhastighetstogene forbinder landets mange millionbyer raskt, billig og effektivt, så de er ganske populære. Hvert år har de cirka to milliarder passasjerer.

Og en stor del av de togreisende ville ellers ha tatt fly.

Kinesiske og amerikanske forskere anslår at høyhastighetstogene har kuttet drivhusgassutslippene fra flysektoren i Kina med nesten en femtedel, og de vurderer at det kun i 2017 sparte atmosfæren for 12 millioner CO2. Forskerne peker på at flyturer da slapp ut syv ganger så mye CO2 som en tilsvarende strekning med høyhastighetstog.

– Flyvning er rett og slett ikke det samme massetransportsystemet som jernbaner er, sier Henrik Sylvan, som leder Center for Jernbaneteknologi på Danmarks Tekniske Universitet. 

– Derfor er høyhastighetstog grunnleggende en god idé, for det kan transportere mange flere mennesker mye mer klimavennlig. 

Tidligere kinesisk forskning viser også hvordan forskjellige innenriksflyruter faktisk stengte etter at det ble anlagt høyhastighetstog på samme strekning, fordi togene stjal passasjerer fra flyselskapene.

Samtidig er det en annen litt mer overraskende klimaeffekt fra høyhastighetstogene. De tar nemlig ikke bare passasjerer fra flyene, men også fra de normale, langsommere toglinjene. Og når det blir mer plass på toglinjene blir det mer plass til godstog. Det betyr færre diesel-lastebiler til å frakte varer og gods, viser forskere fra Kina, Singapore og Hong Kong. De anslår at det reduserte drivhusgassutslippene med knappe 15 millioner tonn hvert år mellom 2008 og 2016.

Strømmen blir grønnere

Siden de går på strøm henger klimapotensialet for høyhastighetstogene direkte sammen med hvor grønn strømmen er. Og i Kina kommer mesteparten av strømmen fremdeles fra kull.

Men det endrer seg. Kina er det landet i verden med mest kullkraft – men også det med både mest sol-, vind- og vannkraft. Andelen kull i strømproduksjonen har falt fra 80 prosent, da det første høyhastighetstoget startet i 2008, til 61 prosent i 2022.

Derfor blir høyhastighetstogene bare en bedre og bedre klimaløsning jo raskere den grønne omstillingen kommer.

Men selv om klimaeffekten allerede er stor, sier Henrik Sylvan, bygger kineserne faktisk ikke de mange tusen kilometerne med høyhastighetstog primært på grunn av klimahensyn.

– De har ikke besluttet det for å skape en grønn revolusjon, forklarer han. 

– I stedet handler det om å forbinde befolkningsgruppene i Kina sammen. Alle storbyer skal kobles sammen. Det skal skape samhold og økonomisk utvikling på grunn av økt mobilitet.

Langsomt i Europa

Det er for øvrig de samme tankene som ligger bak en rekke eldre europeiske planer og visjoner for et nettverk av høyhastighetstog på tvers av kontinentet, sier Henrik Sylvan.

– EU besluttet for mer enn 30 år siden at de ville laget et transeuropeisk jernbanenett fra Portugal til Skandinavia og fra øst til vest. Målet var 30.000 kilometer og land som Frankrike og Spania presset på og begynte å bygge, forklarer han, som for øvrig selv da jobbet på det danske innspillet til planen.

Men det lyktes aldri å skape et helt sammenhengende system i Europa.

– Det er flere år siden jeg ga opp å følge med på hvor langsomt utbyggingen går her, sier Henrik Sylvan. 

Han forklarer at noen prioriterer land det mer enn andre, og at planleggingen av infrastruktur er veldig forskjellig fra land til land i Europa. Det gjør det også vanskelig å koordinere landene imellom. Store infrastrukturplaner kan også lett bli blokkert av forskjellige hensyn til f.eks. miljøet og trekke ut tiden.

– Men Kina har et sentralisert politisk system som har denne infrastrukturen, sier han. 

– Det betyr ikke at de er likegyldige til eksempelvis miljøet, og de flyr de beste miljøprofessorene inn når de skal beslutte noe. Men det ligger maksimal politisk kraft bak planene om nettverket.

Samtidig betyr stordriftsfordeler og i dag verdens største ekspertise i å bygge dem at anleggsprisen er mye lavere enn i Europa – mens kvaliteten er høyere.

Alt det betyr at det går langsommere i EU og raskere i Kina. 

– På 10 år bygget Kina det som Europa ikke har bygget på 30 år, og de har fulgt de beste tekniske standardene, sier Henrik Sylvan.

Eneste konkurrent til fly

Allerede nå er nettverket uten sammenligning verdens største. Men fremtidsplanene er enda større. Det nasjonale jernbaneselskapet har planer om å nå 50.000 kilometer høyhastighetstog i 2025 og 70.000 kilometer i 2035. 

Planen er at alle byer med mer enn en halv million innbyggere skal være med i nettet.

– Så det vil virkelig påvirke enkeltindividers mobilitet, sier Henrik Sylvan, og jeg tror at de får maksimalt ut av det både når det gjelder sammenhengskraft og klimapåvirkning.

Ifølge ham er høyhastighetstog “den ultimate smarte” transportformen på grunn av den høye reisehastigheten over lengre avstander.

– Mennesker etterspør alltid større rekkevidde. Det er nesten en iboende kraft: Vi vil reise lengst mulig for den samme prisen og det samme tidsforbruket. Og her er tog det eneste som kan konkurrere med fly, sier Henrik Sylvan.