25. mars 2024
New Zealand går foran og forbyr evighetskjemikalier i kosmetikk
Det skadelige fluorstoffet PFAS finnes overalt rundt oss – også i mascara, kremer og leppestift. Med de kan være på vei ut av kosmetikken, flere forbyr nemlig å bruke evighetskjemikaliene i produktene.
Unsplash/ Johan Mouchet
Litt krem i ansiktet. Så foundation. Mascara til å definere øynene. Kanskje litt øyenskygge, blush til kinnene og så leppestift. Det er noen av ingrediensene i morgenrutinen for mange. Sminken er lett å fjerne om kvelden med en bomullpad. Det samme kan man ikke si om de såkalte evighetskjemikaliene eller PFAS som er blitt brukt av kosmetikkindustrien til å gjøre sminken vannfast, gi den rette konsistensen og forlenge holdbarheten.
PFAS er en forkortelse for en lang rekke fluorstoffer som finnes i mange produkter i hverdagen vår. De er kjent for å hope seg opp i miljøet og i kroppen hvor de blant annet gir økt risiko for nedsatt immunforsvar, noen former for kreft, fertilitetsproblemer, hormonforstyrrelser og økt kolesterolinnhold i blodet. De mange helseskadelige kjemikaliene har for alvor kommet både på den danske og internasjonale dagsordenen de seneste årene. Og nå går New Zealand som det (tilsynelatende) første landet i verden foran med et forbud mot å bruke PFAS i kosmetikk fra 31. desember 2026.
Viser veien
Men hva har det å si at New Zealand forbyr PFAS i kosmetikk for resten av verden, når kjemikaliene er overalt rundt oss, i alt fra møbler og maling til tanntråd, stekepanner og yttertøy?
Det har Verdens Beste Nyheter spurt Stine Müller om. Hun er prosjektleder i Forbrukerrådet Tænk og ekspert på uønskede kjemikalier og forbrukerprodukter.
– Det er veldig positivt at New Zealand går foran, fordi kosmetikk og pleieprodukter er jo noen av de produktene vi spesielt ønsker at det ikke skal være PFAS i, sier hun og utdyper:
– Nasjonale forbud kan være gode til å vise andre at det kan godt la seg gjøre. I stedet for å vente på vidtrekkende lovgivninger som for eksempel i EU som kan ta lang tid, spesielt når man heller ikke vet hvordan et forbud ender med å se ut.
I fjor gikk Danmark sammen med Sverige, Norge, Tyskland og Nederland om et banebrytende forslag om å forby alle PFAS-stoffer i EU. Hvis det går i gjennom, blir det det mest omfattende forsøket på å begrense kjemikalier i EU`s historie. I første omgang har forslaget vært på høring og det er kommet over 5600 høringssvar. Europakommisjonen skal deretter ta stilling til forslaget, men ifølge det danske miljødepartementet er det vanskelig å si når det blir.
Derfor har Forbrukerrådet Tænk også lenge jobbet for at Danmark skal innføre et nasjonalt forbud mot PFAS i forbrukerproduktene raskest mulig.
PFAS er på vei ut av flere kosmetikkprodukter, men ikke alle produsentene har sluttet med stoffene ennå. Unsplash/ Kelly Sikkema
PFAS er slett ikke nødvendig
Forbudet i New Zealand kommer særlig til å ramme utenlandske produkter, da 90 prosent av neglelakken, leppestiften og annen kosmetikk som landets innbyggere kjøper, kommer fra utlandet. Ifølge miljømyndighetene er forbudet laget ut fra et forsiktighetsprinsipp, da internasjonale undersøkelser viser at mange kosmetikkprodukter i dag ikke lenger inneholder PFAS. Men når vi blir utsatt for PFAS flere ganger i løpet av en dag, oppstår det en såkalt cocktaileffekt. Til sammen kan de forskjellige kjemikaliene utgjøre en risiko for helsen vår, blant annet fordi stoffene hoper seg opp i kroppen.
I Danmark er det også færre og færre produkter som inneholder evighetskjemikalier. Sist Forbrukerrådet Tænk Kemi sjekket mer enn 13000 kosmetikk og pleieprodukter, som man kan finne i appen deres Kemiluppen. Da fant de PFAS i 90 av dem, og antallet har falt hvert år som organisasjonen har sjekket.
Ifølge Stile Müller er PFAS slett ikke nødvendig i kosmetikk.
– Jeg mener, se bare på hvor mange produkter som allerede finnes uten, understreker hun.
Virksomhetene gjør seg klare til lovgivningen
Stine Müller mener at nedgangen i antall produkter med PFAS viser at det er en bevegelse som allerede er i gang.
– Fordi PFAS har vært så mye omtalt, er flere virksomheter allerede i gang med å utfase stoffene før forbudene er på plass. Det kan vi se innenfor kosmetikken, men også innenfor for eksempel nonstick-kjøkkenutstyr og tekstiler, hvor flere utendørsmerker har introdusert PFAS-frie membraner.
PFAS kjenner ikke til landegrenser og forskere har blant annet funnet PFAS fra Europa og Asia i havisen på Svalbard, som ligger like under Nordpolen.
Derfor er det også bruk for reguleringer utenfor EU som nå i New Zealand, understreker Stine Müller.
Det kommer fortløpende nye reguleringer på mindre grupper av PFAS eller for bestemte produktområder. Det er med på å bane veien for et totalforbud, som helst skal ende med å være globalt.
I USA vil flere stater heller ikke vente på en føderal lovgivning. I 2021 fant forskere PFAS i over halvparten av solgte kosmetikkprodukter i USA og Canada . En kvalitetssikret undersøkelse viste dessuten at det var PFAS i 100 prosent av de testede prøvene av morsmelk, akkurat som undersøkelsen også viste spor av PFAS som ble brukt i kosmetikk og tekstiler. California var frontfigur med et forbud mot PFAS i kosmetikk, som trer i kraft 1. januar 2025, mens blant annet Colorado, Maryland, Illinois, Oregon og Washington også har vedtatt lignende restriksjoner.
Stine Müller hilser de forskjellige forbudene rundt i verden hjertelig velkommen.
– Det er med på å sette i gang en bevegelse, og vi det har vi bruk for så vi kan begrense de skadelige stoffene.
Sjekk kosmetikken din
Forbrukerrådet Tænk Kemi står bak appen Kemiluppen. Her kan du selv sjekke produktene du har stående på baderommet, for skadelige stoffer. Les også deres ti råd for hvordan du kan unngå PFAS i andre produkter i hverdagen her.
Fra vidunderstoffer til evighetskjemikalier
PFAS er fellesbetegnelse for over 12000 fluorholdige stoffer og er svært nedbrytbare kjemikalier. PFAS har vært brukt siden 1950-tallet på grunn av deres vannavvisende og ikke-klebende egenskaper. I dag er vi omgitt av PFAS i alt fra regntøy og vinterdress til fottøy, tepper, møbler, sykkelolje, maling, lakk, stekepanner, kremer og kosmetikk.
Eksperter har i årevis advart mot PFAS. Her hjemme kom forkortelsen for de problematiske stoffene spesielt for alvor på dagsordenen i 2021. Her kom det frem at borgere i Korsør hadde store mengder PFAS i blodet, etter at de hadde spist kjøtt fra ku som hadde gresset i et område der det var funnet brannslukkingsskum fra en brannskole i nærheten.
