Ny utviklingsindeks skåner planeten

– Det neste steget for menneskelig utvikling handler ikke om å velge mellom mennesker eller trær. Det handler om å erkjenne at urettferdig, karbon-intensiv vekst har utspilt sin rolle.

Det sa Pedro Conceição, direktør for Human Development Report, da den nye FN-indeksen for menneskelig utvikling ble lagt fram 15. desember i fjor.

FNs originale indeks for menneskelig utvikling (HDI) måler et lands gjennomsnittlige inntektsnivå, forventet levealder og utdanning. I 2020 presenterte FN imidlertid en utvidet HDI-indeks som er justert etter planetært press, nærmere bestemt CO2-utslipp og materielt fotavtrykk per person. Derav navnet Planetary Pressures-Adjusted Human Development Index (PHDI).

Naturen som livsgrunnlag

Inger Elisabeth Måren, førsteamanuensis i anvendt økologi og UNESCO Chair for bærekraftig kulturarv og miljøforvaltning, er positiv til den nye indeksen. 

–  Det er fantastisk at FN endelig tar hensyn til biosfæren når det kommer til spørsmål om utvikling. Det har ingen hensikt å snakke om utvikling som overskrider planetens tålegrenser fordi naturen er selve grunnlaget for alt annet. Man kan altså ikke forhandle bort naturen til fordel for noe annet. Vi kan ikke lengre ta den for gitt, for alt henger sammen med alt, sier Måren.

Nye rangeringer

Den eksperimentelle PHDI-indeksen har skapt store omveltninger på listen over verdens beste land å bo i. Flere land som vanligvis anses som høyt utviklede raser nedover. Norge mister sin trone og faller 15 plasser når klimafotavtrykk inkluderes som justerende faktor, mens Irland stiger helt til topps. Andre land som Costa Rica, Cuba og Panama gjør seg bemerket ved å klatre henholdsvis 37, 27 og 30 plasser opp på den justerte indeksen.

– Det er interessant å se hvordan den nye indeksen tydeliggjør fordeler og ulemper ved tradisjonell utvikling. Utvikling har en kostnad, og den kostnaden må regnes med. Menneskelig utvikling gir klare fordeler for enkeltpersoner men det har vist seg å være ufordelaktig for klima og miljøet. Nå blir disse avveiningene tatt med i et mer helthetlig og rettferdig regnestykke, og det sender et viktig politisk signal, sier Måren.

Hun mener likevel at PHDI bør utvides slik at den omfatter enda flere aspekter, som for eksempel tap av biodiversitet, forurensing, ozonnedbrytning og havforsuring.

– Den eneste veien fremover

Med to nokså ulike indekser kan det sås tvil om hvilken av dem som veier tyngst. Måren tror at FNs nye indeks for menneskelig utvikling er kommet for å bli, og at den med tiden vil overgå den originale.

– Det blir stadig vanskeligere å argumentere for at biosfæren ikke skal hensyntas, selv økonomer og politikere synes å være enige om det etter hvert. Naturen er grunnlaget for alt og det kan man ikke lengre forhandle om. Nå må vi gi land som Costa Rica, Cuba og Panama, som viser at det går an å føre utvikling annerledes, litt etterlengtet «kred», sier Måren.

– En slik helthetlig tankegang som integrerer klima og miljø er egentlig den eneste veien fremover. Vi lever jo her vi lever, avslutter hun.

Den nye PHDI-indeksen anerkjenner at hvis mennesket skal trives, så må også naturen trives, og bærekraftig utvikling bør vurderes deretter.